Politikk

2000 kvinner takket ja til tjeneste i Forsvaret - bare halvparten møtte til førstegangstjenesten

Kvinnelig sesjonsplikt skulle gi Forsvaret nok jenter. Problemet er bare at annenhver jente trekker seg.

Frida Bonsak Løvbrøtte (19) fra Hadeland startet i førstegangstjenesten i fjor. 2000 kvinner takket ja til tjeneste i Forsvaret, men bare halvparten møtte. - Det ingen konsekvenser hvis jentene velger den bort, sier orlogskaptein og sjef for rekruttering og sesjon Østlandet, Jarle Tranøy.
  • Marie Melgård

Da langtidsplanen for Forsvaret skulle legges frem i 2008, kjempet daværende forsvarsminister, Anne Grete Strøm-Erichsen for kjønnsnøytral verneplikt.

Hun tapte.

Istedenfor innførte man heller sesjonsplikt for kvinner med håp om at det skulle øke kvinneandelen, slik at man kunne nå målet om 20 prosent jenter i Forsvaret innen 2020.

Tall fra vernepliktsverket viser at de leverer nok jenter til å nå denne ambisjonen.

Problemet er bare at jentene trekker seg.

— Selv om vi inngår en avtale på sesjon så får det ingen konsekvenser hvis jentene velger å trekke seg. Med en kjønnsnøytral lov ville vi nådd målet om 20 prosent kvinner i tjeneste, sier orlogskaptein og sjef for rekruttering og sesjon Østlandet, Jarle Tranøy.

Halvparten møter ikke opp

Frida Bonsak Løvbrøtte (19) fra Hadeland klyver opp på tredemøllen på sesjonskontoret på Havnelageret i Oslo. Hun skal teste utholdenheten ved å løpe så mye hun orker på en matte som beveger seg fortere og fortere, brattere og brattere.

Denne testen er én av fire tester som dagens 19-åringer må bestå for å komme inn i Forsvaret.

— Det gikk litt dårligere enn da jeg var på sesjon, sier Frida da hun hopper av mølla.

Frida er alt i førstegangstjenesten. Men i tillegg til dette tar hun fagbrev i kontor og administrasjon – samt generell studiekompetanse – ved å jobbe på sesjonssenteret hvor hun tar imot andre unge som skal på sesjon.

— Jeg har vokst veldig på å være i Forsvaret, og det er en fin attest å ha med seg videre, sier hun.

Hun er én av de 1000 jentene som startet i førstegangstjenesten i 2012.

Det er bare halvparten av dem Forsvaret planla å ha i førstegangstjenesten.

Ville nådd målet med ny lov

I siste halvdel av 2012 var 20 prosent jenter fordelt til tjeneste, det vil si at de takket ja til tjeneste i Forsvaret og avtalt oppmøtedato.

Men bare halvparten møtte til førstegangstjenesten.

- Ut ifra det vi gjør på sesjonsarenaen, så er vi i mål. Men gitt at det er frivillig så benytter halvparten av jentene seg av muligheten til å trekke seg etter sesjon. En umiddelbar effekt av kjønnsnøytral verneplikt var en høyere andel jenter, sier han.

Et motargument mot kjønnsnøytral verneplikt har vært at det vil blir flere soldater når man også kaller inn jenter. Tranøy avviser det kontant:

— Det er en politisk beslutning hvor mange soldater vi skal ha. Med kjønnsnøytral verneplikt vil antall soldater være det samme, det er kun andelen jenter som vil øke. Når Forsvaret argumenterer for nytten av jenter, antar jeg at dette må være et gode, sier han.

Les også

  1. - Skal menn ta like mye ansvar i hjemmet, må kvinner ta ansvar i Forsvaret

  2. Bent Høie: - Blir mer byråkrati å kalle inn umotiverte jenter

  3. Unio: Vernepliktige i helsevesenet vil koste 13 milliarder kroner

  4. Vil forplikte norske jenter og gutter til ett års samfunnstjeneste i helsesektoren

  5. Norske kvinner vil ikke ha verneplikt

  6. - Huitfeldt blander sammen verneplikt og førstegangstjeneste

  7. Huitfeldt: - Vi trenger ikke flere soldater

  8. - Reaksjonært fra Arbeiderpartiets programkomité

  9. Her er sakene som splitter Ap

  10. Arbeiderpartiets problemsaker

  11. Arbeiderpartiet går imot verneplikt for jenter

Les mer om

  1. Politikk