Det blåser opp til vindkraftstrid: SV-landsmøtet kan si nei til vindmøller på land
Nestlederkandidat Torgeir Knag Fylkesnes vil ha stans i utbygging av vindkraft på land. Forslaget splitter SV og kan avgjøre nestledervalget på SV-landsmøtet til helgen.
Stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes går i bresjen for forslaget som skal opp til avstemning på helgens SV-landsmøte på Gardermoen.
Saken seiler opp som kanskje den største konfliktsaken og kan også få avgjørende betydning på nestledervalget – den andre store konfliktsaken på SVs landsmøte.
Fylkesnes’ motkandidat som nestleder, stortingsrepresentant Elisabeth Kaski, er nemlig rykende uenig med ham.
– Det er nå planlagt et enormt antall vindkraftanlegg på land, mange av dem midt i natur som er veldig viktig for naturmangfoldet og for rekreasjon. Det er bekymringsfullt, sier Fylkesnes.
Vil ikke si hurra til all vindkraft
Han sier også at vindkraftnæringen er en næring der det ikke er noen hjemfallsrett, slik som med vannkraften.
– Det er heller ikke en næring der vi har noe særlig nasjonalt eierskap, og beskatningen er heller mager. Dette er tvert imot et område der staten er sponsor. I sum er det derfor ikke bare å si hurra til vindkraft. Det er feil, sier Fylkesnes.
- Så du denne? Klimautslipp kan halveres med flere vindmøller
SV-toppens forslag kommer rett før NVE skal legge frem en lenge bebudet nasjonal plan for vindkraft. Dokumentet kommer 1. april og er ventet å skape stor strid. Landet rundt er det omfattende protester mot naturinngrepene mange av anleggene vil føre til.
I nord kommer noe av planene også i konflikt med samiske rettigheter.
– Omfanget av vindkraft er for stort
Samtidig vil ikke Fylkesnes heller ha et absolutt nei til all utbygging av vindmøller på land. Vindmøller på land kan aksepteres i «særskilte tilfeller».
– For eksempel langs motorveier der det allerede er menneskelige inngrep eller til hydrogenproduksjon eller der det er store problemer med forsyning av strøm, sier Fylkesnes.
– Men er vi ikke kommet der nå at klimaet må få forrang foran naturvernet, og ikke bare i «særskilte tilfeller»?
– Spørsmålet er ikke om vi skal vinne klimakampen, men hvordan. Å vinne klimakampen handler ikke om å si ja til alt som kutter utslipp. Vi må også velge hvordan vi skal nå målet. Omfanget på vindkraft er nå for stort og vil gjøre så store skader på natur og viktige verdier for samfunnet. Vi bør heller bruke ressursene på andre typer prosjekter. Og der bringer vi mange ideer til landsmøtet.
Andre tunge medforslagsstillere på resolusjonen er stortingsrepresentant Arne Nævra og tidligere SU-leder Mali Steiro Tronsmoen.
Andre på landsmøtet, som miljøtalsperson Lars Haltbrekken, ønsker et stans i utbygging inntil man har vurdert såkalt nasjonal ramme for vindkraft som legges frem 1. april.
Kaski: – Usolidarisk å si nei
Kari Elisabeth Kaski er rykende uenig. Hun mener at et parti som skal som «skal ta klimatrusselen på alvor i 2019, ikke prinsipielt kan gå imot vindkraft på land».
– Norge har Europas største vindkraftpotensial. Da er det usolidarisk å si at andre land må bygge ned sin natur og sine naturområder, mens vi skal slippe, sier hun.
Kaski legger imidlertid til at hun ikke vil si ja til «alt».
– Det er ingen tvil om at noen av vindkraftprosjektene har for store konsekvenser for naturen og for samiske interesser og som vi derfor bør gå imot. Vi bør være særlig oppmerksom på de områdene som allerede har fått mange av vindprosjektene. Men at vi som utgangspunkt og prinsipp skal si nei, er usolidarisk og ikke i tråd med det alvoret som klimatrusselen nå utgjør.
Statkraft advarer om at kampen om vindmøllene kan bli like tøff som striden om oljeutvinning i Lofoten.
Hun sier SV hele tiden må veie klimaløsningene opp mot negative konsekvenser for naturen.
– Men noen ganger må klimaet ha forrang fordi vi står foran en eksistensiell trussel, her og nå. Da må vi også heller tolerere negative konsekvenser for naturen for å kutte klimagassutslipp og heller stanse annen nedbygging av natur.
