Politikk

Ap lover gratis skolemat. Høyst uklart hvor kostbart det blir.

Utgifter til spisesal, kjølekapasitet, asjetter eller bestikk. Ikke noe av dette er regnet med når Ap lover gratis skolemat til 3 milliarder kroner i året.

Brød, pålegg, melk/juice og frukt eller grønt for 17 kroner dagen. Det er Aps løfte til landets elever. Foto: Signe Dons

  • Solveig Ruud
    Journalist

17 kroner per elev per dag til brød, pålegg, melk/juice og frukt/grønt. Det er Aps skolematløfte til alle landets skoleelever. I løpet av sommeren er løftet utvidet fra å gjelde elever i grunnskolen til også å gjelde i videregående skole.

For å få bestilt og administrert varene, har Ap satt av en sum som i gjennomsnitt tilsvarer en 20 prosents administrativ stilling på hver skole. Da mener partiet at kostnadene kommer opp i ca. 3 milliarder kroner i året.

Men fra flere hold påpekes det at et slikt brødmåltid vil koste mer enn det Ap har bakt inn i regnestykket.

Det inneholder ikke penger hverken til kjølekapasitet, bestikk, asjetter, glass – eller til ombygging eller utbygging av skoler der det er nødvendig.

Og Kunnskapsdepartementet anslår at råvarekostnadene alene vil utgjøre 3,5 milliarder kroner.

  • Les også: Ap i valgkampmodus lanserer 83 tiltak.

Ap-leder Jonas Gahr Støre lover gratis skolemat til elever i både grunnskole og i videregående skole. Foto: Ole Berg-Rusten

Lar seg løse på små og mellomstore skoler

Unn Karin Olsen i Skolematens venner er en av dem som ivrig kjemper for å få innført et skolemåltid, men hun innrømmer at det medfører utfordringer spesielt for store skoler.

– Jeg tror det går an å få til et slikt måltid for 17 kroner per elev per dag i matkostnader mange steder, sier hun. Men Olsen påpeker at servering av et slikt måltid på store skoler vil kunne kreve ombygging.

– Mange av de store skolene vil ha problemer med å finne steder å spise og å administrere så mye mat, sier hun, og understreket at der blir det store volum. Hun tror mange av de største skolene må bygges om for å få til selv et enkelt brødmåltid og begrunner det med at de mangler spisesaler og kjølekapasitet.

Flertallet av elever går på store skoler

– Derfor må vi se på dette som en langsiktig investering, sier hun og legger til at noe av verdien med å innføre et slik måltid forsvinner om man ikke kan spise sammen i en spisesal eller kantine.

Hun tror det alt i alt er rimeligere å servere grøt hver dag – hvis elevene vil ha det.

Selv det er flere mellomstore (100 – 299 elever) enn store (over 300 elever) skoler, går 59 prosent av elevene i grunnskolen på store skoler: ca. 377.000.

KS frykter «den store x-en»

Direktør Helge Eide KS har ikke grunnlag for å så tvil om de regnestykkene Ap presenterer, men understreker at Ap ikke har regnet på eventuelle behov for ombygging på skolene.

– Den store usikkerheten her vil være utbyggingsbehovet på hver enkelt skole. Det vil åpenbart være forskjellig, sier han og om taler dette som «den store x-en».

Alle grunnskoler har skolekjøkken, men ikke alle har kantiner. Hvordan disse lokalene ser ut og hvordan de kan brukes, vil påvirke regnestykkene. Ifølge Eide bør man foreta en «dyptgående analyse» av det totale investeringsbehovet på landsbasis, hvis det fattes vedtak om innføring av et slikt måltid.

– Og så må rikspolitikerne da ta budsjettmessig hensyn til slike utgifter, sier han.

Ap: Kan bruke skolekjøkkenet – med litt tilpasning

Aps skolepolitiske talsmann Martin Henriksen påpeker at elever i grunnskolen skal lage mat i den praktiske delen av faget mat og helse.

– I mange tilfeller vil de kunne bruke de samme kjøkkenfasilitetene til skolemåltidet, eventuelt med litt tilpasning, skriver han i en e-post.

– Hvis skolene helt mangler kjøkkenkapasitet, kan det være behov for investering. Derfor har vi også foreslått en ordning med rentefrie lån for kommuner som vil ruste opp blant annet skolekjøkken, sier han og sikter til den tidligere «rentekompensasjonsordningen.»

Aps skolepolitiske talsmann Martin Henriksen mener kritikerne av partiets skolematløfte bruker utdaterte kostnadstall. Foto: Vidar Ruud/ NTB scanpix

Viser til forsøk

Henriksen kritiserer Kunnskapsdepartementet når det mener råvarene alene vil koste 3,5 milliarder kroner. Han påpeker at departementet bare har prisjustert et 13 år gammelt estimat.

– Det er ikke et solid grunnlag å beregne kostnadene på, sier han og sier at mange kommuner, fylker og skoler har gjort forsøk med skolematordninger.

– Kostnadene er lavere enn det departementet legger til grunn, mener han.

Henriksen påpeker at kommuner og fylkeskommuner selv må avgjøre om de vil lage grøt eller servere brødmat.

– På Nordpolen skole i Oslo får de til en skolefrokost for under 10 kr i varekostnader og med en administrativ ressurs tilsvarende det vi har lagt til grunn i vårt regnestykke. Dette viser at vårt anslag på 17 kr er både ansvarlig og gjennomførbart, påpeker han.

Utredning ble lagt i skuffen

SV gikk høyt på banen med løfter om innføring av et skolemåltid før den rødgrønne regjeringen ble dannet i 2005. Det endte med et utvalg og en utredning, som kom i 2006. Det er tall herfra som ligger til grunn for Kunnskapsdepartementets oppgraderte regnestykker.

Utvalget anbefalte at man startet med gratis frukt/grønt og drikke og eventuelt trappet opp med selvsmurt brødmat.

De rødgrønne innførte gratis frukt og grønt i alle grunnskoler med ungdomstrinn, men der stoppet det.

Solberg-regjeringen fjernet senere all utdeling av gratis frukt og grønt.

Utvalget: Mange skoler mangler lokaler og utstyr

I utredningen ble det påpekt at det var behov for følgende dersom man valgte den type skolemåltid som Ap nå tar til orde for:

  • Personale: Tilsyn under måltidet. Eget personale sørger for innkjøp og klargjøring i tillegg til å organisere utdeling og innsamling.
  • Lokale til å spise i: Klasse-/undervisningsrom.
  • Lokale for tilberedning/oppbevaring: Eget rom for å oppbevaring og klargjøring av maten.
  • Utstyr til utdeling: Kasser som elevene kan bære maten i.
  • Utstyr til bespisning: Dekketøy og bestikk, servietter og serveringsservice.
  • Utstyr til oppbevaring: Skap for tørrvarer, kjøleskap og svalskap.
  • Utstyr for opprydding/søppel: Utstyr for renhold av kjøkkenutstyr og oppvask.

– Mange skoler har ikke lokaler, utstyr og innredning som tilfredsstiller krav i
næringsmiddelregelverket, het det i utredningen.

Les mer om

  1. Lokalvalg 2019
  2. Skolepolitikk
  3. Matpakke
  4. Frokost
  5. Skolemat
  6. Kunnskapsdepartementet
  7. KS

Lokalvalg 2019

  1. ØKONOMI

    E24 og Schibsted varsler storsatsing på næringslivs­journalistikk

  2. POLITIKK

    Fire år senere: Slik har det gått med over 100 løfter byrådet kom med til alle i Oslo

  3. POLITIKK

    Grimstad trakk seg fra Venstres valgkomité på grunn av Raja-rykter

  4. DEBATT

    Nå fylles norske rådhus av forventningsfulle folkevalgte. Dessverre vil mange bli skuffet.

  5. POLITIKK

    Rødt frykter for Ap-MDG-miljøpolitikk

  6. KOMMENTAR

    Selv om MDG er blitt mektigere, finnes det grenser for hva de kan bestemme