Miljøvernere mener Trænarevet kan bli «det nye Lofoten»
Bellona-leder Frederic Hauge mener at Trænarevet, rett sør for Lofoten, blir det neste LoVeSe.
Ap-landsmøtets nei til konsekvensutredning i Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe) innebærer at en rødgrønn regjering ikke vil åpne for petroleumsvirksomhet i det symboltunge området. På borgerlig side garanterer Venstre og KrF for det samme.
Dermed er LoVeSe trolig tapt for oljenæringen for all fremtid og dermed også som kampsak og symbol for en samlet miljøbevegelse.
Hva vil bli det nye «Lofoten»?
– Trænarevet, spår Frederic Hauge, veteranen i norsk miljøbevegelse og en av dem som for et par tiår siden pekte ut LoVeSe som Den Store Saken.
Tildelt mot forskernes anbefalinger
Hauge peker på at Olje- og energidepartementet allerede har tildelt lisenser til oljeselskap rett sør for Lofoten, på Trænarevet.
– Mot forskernes sterke anbefalinger ble det likevel gitt tillatelse til å lete etter olje og gass her, sier Hauge.
Han peker på at området er en del av det produktive økosystemet knyttet til Lofoten, har svært viktige korallrev, og at havstrømmene i området gjør at et oljesøl med all sannsynlighet vil havne i Lofoten.
– Her skal myndigheter og oljeselskap få merke at motstanden mot å drive prøveboring vil øke jevnt og trutt. Vi vil kjempe for at disse områdene også får den beskyttelsen de fortjener, sier Hauge.
Han nevner også leterefusjonsordningen som en symboltung sak.
Støre til Ap-landsmøtet: Oljeindustrien må få en tidsfrist for når den skal bli utslippsfri
Haltbrekken: Trænarevet – ett av flere områder
Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) er enig i at Trænarevet kan bli en svært viktig sak, men peker også på flere.
– Det er flere områder langs kysten som må vernes mot oljevirksomhet. Ett av dem er Trænarevet, andre er Mørebankene, iskanten, Jan Mayen og Bjørnøya.
Haltbrekken peker i tillegg ut tre andre nye «saker»:
- Endre leterefusjonsordningen og skatteregimet på sokkelen for å gjøre det mindre lønnsomt å lete etter mer olje.
- Stans i nye letetillatelser for oljeindustrien.
- Nei til en tredje rullebane på Gardermoen.
Haltbrekken mener LoVeSe har vært en forsvarskamp for naturen og «vårt felles matfat». Nå varsler han angrep.
– Miljøsituasjonen er nå så alvorlig at vi må i angrepsposisjon, ikke bare for å ta vare på enkeltområder, men for å kutte utslipp overalt i samfunnet. Vi må støvsuge samfunnet for utslipp, alle må kutte, sier han.
Han mener regjeringen i dag «styrer bevisst» mot å bryte Norges klimamål for 2020.
– Hvis vi ikke kommer i gang med nye store utslippskutt vil vi bryte målene for 2030 også. Det er nå vi bestemmer hvor høye norske utslipp skal være i fremtiden.
MDG: Stans subsidieringen av oljenæringen
Une Aina Bastholm, talsperson i MDG, sier Lofoten-saken har skygget for andre viktige debatter, som statens subsidiering av oljeindustrien.
– I alle regjeringsforhandlinger har små partier brukt masse ressurser og tid på å hindre oljevirksomhet i LoVeSe, og så har de store linjene i norsk oljepolitikk fått fortsette.
Hun mener de neste store sakene må være å si nei til subsidieringen av petroleumsvirksomheten og nei til nye letekonsesjoner.
For MDG innebærer det å skrote leterefusjonsordningen.
Den innebærer i dag at et selskap som leter etter olje eller gass får refundert 78 prosent av utgiftene i letefasen fra staten.
Dersom selskapet finner olje og får inntekter, betaler de 78 prosent skatt av overskuddet tilbake til staten.
Samtidig kan selskapene trekke fra andre typer utgifter før de betaler skatt. De begynner å betale skatt først når inntektene har passert utgiftene. Det innebærer at et selskap kan drive i flere år før staten får noe tilbake i skatteinntekter.
– Vedtaket på Aps landsmøte viser at Ap er i bevegelse, og det er en seier for dem som har jobbet mot oljevirksomhet i Lofoten. Men det er et stort mindretall i Ap som er enig med MDG i at vi burde legge en plan for en ansvarlig og kontrollert utfasing av oljenæringen til fordel for grønne arbeidsplasser.
