Hagelupiner, sandlupiner og jærlupiner går også en usikker fremtid i møte. Fredag vedtar nemlig Kongen i statsråd nye tiltak mot fremmede arter som truer norsk natur. Dermed ligger berlinerpoppel og parkslirekne tynt an.
Grunnen til at Regjeringen vedtar nye forskrifter, er at slike importerte arter fortrenger særegne norske planter og dyr, eller rett og slett gjør økonomisk skade. Mange av dem har kommet til landet med vitende og vilje, altså på menneskers initiativ. Også myndighetene har plantet ut uønskede innvandrere i parker og langs veier.
Mye som tidligere ble regnet som prydplanter, blir nå erklært som uønskede innvandrere. Og det blir forbudt å selge dem.
Brunsnegleforbud
Brunsnegler er uønsket i de aller fleste hager allerede.
— Brunsneglen (og harlekinmarihøna) er eksempler på fremmede arter som har kommet inn til Norge som blindpassasjer ved planteimport, og som har spredd seg og nå er en skikkelig hodepine for mange hageeiere, sier miljøminister Tine Sundtoft i en e-post til Aftenposten.
Boasnegler, en alliert i sneglekrigen!
Det samme gjelder harlekinmarihøner. Ifølge nynorsk Wikipedia er den "verdas mest aggressive framande marihøne". Opprinnelige var det de negative egenskapene som gjorde at den ble spredd, i mange land importerte man slike marihøner for å slippe dem løs mot bladlus og andre skadelige insekter. Problemet er at harlekinmarihøner også skader bestanden av sommerfugler, blomsterfluer og biller. I Norge er den observert på Sagene i Oslo.
- Etter det nye regelverket får den som importerer en plikt til å undersøke lasten for mulige blindpassasjerer og sørge for å hindre spredning, fortsetter statsråden.
Ekspertenestips mot brunsnegler
Hun mener det må handles nå, før vi opplever enda verre ting:
— Det betyr at regelverket også kan hindre spredning av fremtidige fremmede arter, som kanskje kan tenkes å være enda mer plagsomme og skadelige enn brunsneglen. Kanskje har brunsneglen en enda større og sultnere fetter som dukker opp en gang i fremtiden?
Og nåde den som ikke sjekker lasten for snegler og marihøner. Man kan straffes etter to paragrafer i naturmangfoldloven. Men statsråden sier at det kun er de verste lovbryterne som vil bli straffeforfulgt.
Innvandrerregnskap
På vegne av Miljødirektoratet har Vista Analyse og Norsk institutt for naturforskning regnet på hva disse innvandrerne koster samfunnet. Brunsneglen alene får en prislapp et sted mellom 50 og 500 millioner kroner i året. Først og fremst er kostnaden hageeiernes innsats og ødelagte blomster. Regnestykket innebærer også at man setter en pris på hageeiernes fritid, som helt frivillig brukes i en så langt nyttesløs kamp mot sneglene.
Alt i alt påfører de fremmede artene landet kostnader i milliardklassen, samtidig som de kan true norske økosystemer.
Forbud og advarsler
Miljøminister Tine Sundtoft forbyr nå salg av de mest skadelige artene. Det gjelder planter som tidligere har vært regnet som pynt, for eksempel gullregn og lupiner.
Litt mindre farlige arter kan bare plantes ut etter tillatelse. Det er profesjonelle hagefolk som må søke, private kan fortsatt glede seg over tatarleddved, hagelerkespore og praktmarikåpe. Men de må regne med at ekspeditøren på hagesenteret følger sin lovpålagte plikt og forteller at plantene kan ødelegge naturen. Det kan ødelegge gleden over en ny marsfiol eller alpeklematis.