Kjernekraft blir stadig mer populært blant norske politikere

Til helgen sier Frp ja til kjernekraft i Norge på de rette vilkårene. På Stortinget har holdningen endret seg markant de siste årene.

Spesielt blant de ikke-sosialistiske partiene er det nå en større åpenhet for at kjernekraft kan være noe også for Norge.

Fremskrittspartiet skal behandle en resolusjon om temaet på helgens landsmøte.

– Den sier at vi skal få på plass regelverk og rammebetingelser for mulig etablering av kjernekraft, sier Marius Arion Nilsen (Frp), medlem av Stortingets energikomité.

Den sier også at myndighetenes kompetanse må økes slik at eventuelle søknader kan behandles skikkelig.

– Vi sier at hvis behovet, forutsetningene og kommersielle interessene er der, så er vi positivt innstilt til kjernekraft, sier Nilsen.

Han peker på at det må være lokal aksept, sikkerheten må være ivaretatt, og det må være samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Både Frp og Høyre har fremmet forslag på Stortinget om å utrede kjernekraft i Norge nå. Et flertall bestående av Sp, Ap og SV sa nei til forslaget, viser en innstilling fra Energikomiteen som ble kjent torsdag.

Rødt, Venstre, MDG og KrF var med Høyre og Frp på å be regjeringen om å utrede hvilke forutsetninger og behov Norge har for kjernekraft som en del av energimiksen frem mot 2050.

Høyre, Frp, KrF og Rødt støttet forslag om at Norge bør ta en aktiv rolle i forskningen om ny kjernekraftteknologi, for eksempel thorium. Det ble ikke flertall for det heller.

Regulerbar energikilde

Men hvorfor åpner nå stadig flere politikere for kjernekraft?

Nilsen er overbevist om at kjernekraft er en viktig energiløsning i årene fremover. Det er fordi den er regulerbar, stabil og forutsigbar. – Og er det noe Europa kommer til å trenge i årene fremover, så er det nettopp det.

For mye av behovet for energi skal dekkes med kraft fra vind og sol. Altså helt avhengig av været. Da er det behov for energikilder som kan levere strøm også om det er overskyet og vindstille. Det kan kjernekraften. Dessuten er den uten utslipp av klimagasser.

Men den er ikke uten avfall. Det er en innvending som ofte trekkes frem.

Nilsen viser til Finland. Der har de funnet en løsning hvor avfallet sendes ned i fjellgrunnen. Fjell er noe Norge har mye av, sier han og mener et nordisk samarbeid om avfall kan være en mulighet.

Fremtidens teknologi skal også kunne utnytte restenergien i avfallet. Da kan det bli en ressurs, ikke en trussel.

Borgerlig satsing

Frp er ikke alene. Høyre gikk i fjor inn for å utrede kjernekraft i Norge. Det til tross for at Erna Solberg var skeptisk.

Sist helg vedtok også KrF en klar resolusjon om temaet. KrF vil at Norge skal søke et samarbeid med Sverige, som nå skal bygge opp sin satsing.

Kan det bli flertall for kjernekraft på Stortinget nå?

– Hvis det ikke blir et flertall i løpet av de neste to årene, så bør vi iallfall kunne få det ved et regjeringsskifte, sier Nilsen og tenker da på borgerlig flertall etter valget i 2025.

Venstre sa nei til kjernekraft på landsmøtet i fjor, men gikk altså nå inn for å utrede kjernekraft.

Venstresiden mer skeptisk

På den rødgrønne siden er holdningene noe delte.

Senterpartiet er egentlig mest positive. På landsmøtet i år gikk de inn for at Norge bør hente inn mer kunnskap. Utdanningsminister Ola Borten Moe sørget i fjor for ekstra midler til forskning på kjernefysikk og kjernekjemi. I år er det lyst ut midler til studier i kjernefysikk ved to universiteter.

De stemte likevel imot forslagene fra Frp og Høyre.

Aps energiutvalg gikk i vinter inn for at Norge bør prioritere andre energiformer og heller følge med på utviklingen av kjernekraft.

Rødt har vært helt imot kjernekraft i Norge, men gikk altså nå inn for å utrede om det kan ha en plass i energimiksen. SV har vært imot kjernekraft, og stemte også imot forslagene fra Frp og Høyre nå.

MDG har vært imot kjernekraft i Norge, men gikk nå inn for å utrede om det er et behov.

Endringslogg: En tidligere utgave av denne saken ble publisert i Aftenpostens papiravis/e-avis 29. april 2023. Der var ikke innstillingen fra Energikomiteen med.

Det sto at Rødt, Venstre og MDG var imot eller ikke gikk inn for kjernekraft basert på landsmøtevedtak og -behandling. Innstillingen fra Energikomiteen viser at de nå vil stemme for å utrede forutsetninger og behov for kjernekraft i Norge.

Artikkelen ble oppdatert på disse punktene før digital publisering.