Regningen for syke og enslige flyktninger skyves over til kommunene

Staten regner med å spare milliarder på kutt i flyktningers trygd. Men for kommunene kan utgiftene til sosialhjelp øke.

Arbeidsminister Anniken Hauglie (H) presenterte Regjeringens forslag til trygderegler for flyktninger på en pressekonferanse mandag.
  • Karen Tjernshaugen
    Karen Tjernshaugen

Mandag presenterte arbeidsminister Anniken Hauglie (H) nye tiltak for å kutte trygdeutgiftene til flyktninger.

På pressekonferansen skrøt hun av at innsparingen på sikt kan spare staten for milliardbeløp årlig.

Det hun ikke snakket like mye om, var at endringene kan føre til en betydelig vekst i kommunenes utgifter.

Regnestykket som viser at Regjeringens forslag vil på sikt vil gi en besparelse på mellom 3 og 5,6 milliarder kroner i året, tar ikke hensyn til at kommunene må punge ut mer i sosialhjelp.

Det bekrefter seniorrådgiver i Arbeids- og sosialdepartementet Morten Dagre i en epost til Aftenposten.

«Dette anslaget gjelder kun statlig side», skriver han.

Les også

Les også denne artikkelen som gir deg 15 fakta om Regjeringens forslag til nye trygderegler for flyktninger

Ny støtteordning gjelder ikke alle som mister trygd

For alderspensjonister og uføre flyktninger som mister rettigheter, har Regjeringen foreslått en ny statlig støtteordning som skal sørge for at økte utgifter til disse ikke veltes over på kommunene.

Alderspensjon og uførepensjon er de klart største ytelsene, både når det gjelder antall som mottar dem og summene som betales ut. Det er her statens innsparinger vil være størst, og disse innsparingene antas i liten grad å føre til økte sosialhjelpsutgifter.

Det kommer imidlertid ingen nye ordninger som skal erstatte bortfall av flyktningers rett til overgangsstønad (for enslige forsørgere), arbeidsavklaringspenger (for dem med minst 50 prosent nedsatt arbeidsevne) eller kontantstøtte.

Les også

Lurer du på hvordan flyktninger inntil nå er blitt særbehandlet i folketrygden, kan du få svar i denne saken.

De drøyt 30.000 asylsøkerne som kom til Norge i løpet av fjoråret vil måtte bo lenger her i landet for å ha rett på flere ulike trygdeytelser, dersom Regjeringen får det som den vil.

Flyktninger som mister retten til disse ordningene fordi de etter de nye reglene har bodd for kort tid i Norge, blir henvist til sosialhjelp – og dermed til kommunenes budsjetter.

KS: Forutsetter at utgiftene kompenseres fullt ut

Kommunenes interesseorganisasjon KS følger saker nøye og varsler at de vil komme med et grundig høringssvar.

– Vi registrerer at regjeringen selv skriver i høringsnotatet at for noen av forslagene vil opp mot 80 prosent av innsparingen på statlig side veltes over på kommunenes sosialhjelpsutgifter, skriver administrerende direktør Lasse Hansen i en epost til Aftenposten.

– Generelt er vår holdning at i den grad tiltak fra staten påfører kommunene økte utgifter, forutsetter vi selvsagt at disse utgiftene kompenseres fullt ut, fastslår han.

Størst utgiftsvekst til enslige forsørgere

I høringsnotatet som ble sendt ut mandag legges det ikke skjul på at kommunene vil få økte utgifter som følge av forslagene Regjeringen har lagt fram.

Dagre i Arbeids- og sosialdepartementet skriver at det ikke er laget noen samlet oppstilling over hvor mye kommunenes utgifter vil øke, men at departementet vil følge situasjonen tett.

Endringen i de ulike trygdeordningene vil ifølge Arbeids- og velferdsdirektoratet slå ulikt ut for kommunene:

  • Forslaget som antas å gi størst økonomiske konsekvenser er endringer i bestemmelsene om overgangsstønad til enslige forsørgere. Dette er en av ordningene der kommunenes støtteutgifter kan øke med inntil 80 prosent av det staten sparer inn.
  • Også strengere regler for arbeidsavklaringspenger kan gi vesentlige merutgifter til kommunal sosialhjelp.
  • For uføre og etterlatte anslås utgiftsøkningen til om lag 20 prosent av innsparingene.
  • Kommunenes økning i utgifter til alderspensjonister regnes med å være tilnærmet null. Dette fordi de vil nyte godt av den nye ordningen med såkalt supplerende stønad, som er en statlig ordning.

Mange mottar sosialhjelp allerede

Hvor store ekstrautgifter kommunene får, avhenger blant annet av om stønadsmottakerne som blir berørt har andre inntekter enn trygdeytelsene, bosituasjon, familiesituasjon og om de har ektefelle eller samboer med inntekt.

For de ytelsene der det allerede i dag er en høy andel som mottar sosialhjelp, må det ifølge departementet antas at de økonomiske konsekvensene for kommunene vil være spesielt store: