Gryende Høyre-mytteri om personvern

Flere lokallag og fylkeslag i Høyre ber partileder Erna Solberg og Høyres stortingsgruppe om å gå inn for veto mot EUs datalagringsdirektiv.

Høyre-leder Erna Solberg ga klar beskjed på sentralstyremøtet i Høyre søndag 22. november om at hun ønsket slutt på «forpliktende resolusjoner» om datalagringsdirektivet. Her er Solberg og partiledelsem ved åpningen av møtet.

Motstanden mot EU-direktivet er så sterk i enkelte fylkeslag og lokallag i Høyre at man har gått til det uvanlige skritt i høyrekretser å vedta det som ligner avskyresolusjoner mot EU.

Etter at Oppland Høyre i slutten av november forlangte veto mot datalagringsdirektivet, gjorde Erna Solberg det klart på sentralstyremøtet 22. november at hun ikke ønsket ytterligere resolusjonsaktivitet.

Hun vil at alle ledd i partiet nå avventer svar fra Statsministerens kontor om blant annet:

  • hvor mange måneders lagringstid Regjeringen ser for seg
  • hva Regjeringen mener konsekvensene kan bli for EØS— avtalen av et norsk veto osv.Motstanden vokser. Resolusjonsaktiviteten har stanset opp i fylkeslagene, men motstanden mot direktivet vokser like fullt.
    Fylkesleder i Østfold, Tage Pettersen, er krystallklar.

–Datalagringsdirektivet vil gripe så sterkt inn mot personvernet at jeg personlig ikke er i tvil. Jeg både håper og tror at Høyre vil si nei. Jeg regner også med at flertallet av fylkeslagene i Høyre vil si nei, slik Oppland Høyre har gjort.

Han er likevel lojal mot Solbergs ønske om å avvente svar fra Regjeringen.

Lokallagene fortsetter imidlertid med resolusjonsmakeriet. De siste dagene har en rekke lokallag tatt opp hansken etter Bergen Høyre, som var før første lokallag ut. I Oslo raser resolusjonene inn. I tur og orden har Sagene Høyre, Gamle Oslo Høyre, Grünerløkka Høyre, St. Hanshaugen Høyre og Alna Høyre vedtatt klare nei-resolusjoner.

Nytt partiprogram

–Å lagre vanlige folks telefonsamtaler og sms-er så politiet kan drive søk for å finne ut om du har gjort noe galt, kan vi ikke akseptere, sier Berit Solli, leder i det største av Høyres lokallag i Groruddalen i Oslo, Alna Høyre.

Flere andre lokallag i Oslo skal behandle saken rett over nyttår. Mange lokallagsledere sier de forventer nei-resolusjoner.

Både leder og nestleder i Oslo Høyre, Michael Tetzschner og Nikolai Astrup, er sterke kritikere av direktivet. Fungerende fylkesleder Asbjørn Storrusten i Telemark tror også fylkeslaget vil si nei.

–Det vil ikke forundre meg om vi støtter Torbjørn Røe Isaksen. Torbjørns råd vil bety mye for mange, sier Storrusten.

Fylkesleder i Troms, Terje Olsen, sier fylkeslaget ikke har behandlet saken, men at han er meget skeptisk til direktivet.

Lojal

Om lag halvparten av Høyres fylkesledere sitter også på Stortinget. Blant disse fylkeslederne er lojaliteten til Solbergs ønske om ro i rekkene stor.

Lars Myraunet, stortingsrepresentant og fylkesleder i Nord-Trøndelag, sier det slik – «på vegne av flere»:

–Dette er en vanskelig sak med to motstridende hensyn. Vi avventer nå Regjeringens svar på Høyres spørsmål.

Mens Høyres stortingsgruppe i forrige periode vedtok at det var uaktuelt å bruke vetoretten mot datalagringsdirektivet, er det i den nye stortingsgruppen betydelig motstand.

Med Torbjørn Røe Isaksen, Nikolai Astrup og Michael Tetzschner som frontfigurer har derfor grasrota i Høyre plutselig også betydelig støtte i stortingsgruppen. Samtidig er det mange i «lov og orden»-partiet Høyre som sier ja til direktivet for å gi politiet bedre ressurser.

Anført av leder Henrik Asheim er det i Unge Høyre massiv motstand.

–Et liberalt og konservativt parti må si nei til et så gjennomgripende direktiv. Et sted må det settes en grense for overvåkingssamfunnet. Dette er en europeisk oppfølging av George W. Bushs «Patriot Act», som alle i dag mener gikk altfor langt.

EØS-konsekvenser

Mange er av den oppfatning at et veto her neppe setter EØS-avtalen i fare, slik også KrF har konkludert med.

To av Norges fremste EU-jurister, Finn Arnesen og Fredrik Sejersted, gir støtte til en slik holdning. De har i en betenkning konkludert med at bruk av reservasjonsretten i denne saken neppe vil føre til andre motreaksjoner fra EU enn at kapitlet i EØS-avtalen som direktivet berører, vil bli opphevet.

- En kortslutning å konkludere nå

Høyre-leder Erna Solberg avviser at hun forsøker å hindre debatt om datalagringsdirektivet i Høyre.

–Men hvorfor ba du om at det ble stopp på «forpliktende resolusjoner»?

–Vi må klarlegge fakta før vi tar diskusjonen. Det er viktig å avvente hvordan Regjeringen vil implementere direktivet. Og det er lenge til Stortinget skal behandle dette. Det er en kortslutning å konkludere nå, sier Solberg.

–Men mange fylkesledere og lokallag har allerede gjort det. Hva synes du om det?

–Jeg ville ha ventet. Jeg mener det er dumt å ta en beslutning nå. Vi skal ha en høring når vi får oversikt over hva som kan bli nasjonal politikk på området.

–Er du enig i at formuleringene i det nye partiprogrammet om personvern gjør det vanskeligere å si ja til direktivet, slik mange i Høyre hevder?

–Personvernet et styrket, ja, men direktivet berører flere felt, som for eksempel EØS og politisamarbeid. Høyres program har også sterke formuleringer om bekjempelse av alvorlig kriminalitet. Det må tas hensyn til hele partiprogrammet. Personvernspørsmålet er komplisert og kan ikke reduseres til bare et «ja» eller «nei» til direktivet. Det handler blant annet om hvordan man håndterer opplysningene, hvordan direktivet implementeres. Også ofrene for kriminalitet skal ha et personvern, for eksempel.

Solberg har tidligere sagt til Aftenposten at hun og Høyre kan komme til å si nei til direktivet hvis ikke svarene fra Regjeringen er gode nok.

Flere i Høyre har tolket Solberg dithen at hvis Regjeringen legger seg på minimumsløsninger om f.eks. lagringstid og gir forsikringer om at dataene er trygt lagret, så vil Solberg gå inn for at Høyre sier ja til direktivet.