LO legger press på Ap: Bevilger millionstøtte og krever utredning av brexit og EØS
LO vil ha en utredning av konsekvensene av brexit. Det fremgår av forslag til vedtak som behandles på LOs representantskap torsdag.
Striden om EØS-avtalen internt i LO-familien var utpekt til å bli en av de heteste sakene på denne vårens LO-kongress. Den er utsatt til neste år, som følge av pandemien. Men LO kommer likevel til å fremme krav om en mer aktiv EØS-politikk.
LOs representantskap skal behandle en såkalt fagligpolitisk uttalelse på torsdagens møte. Representantskapet er LOs høyeste organ mellom LO-kongressen, som normalt avholdes hvert fjerde år.
Uttalelsen inneholder LOs politiske krav i forbindelse med valget. Selve teksten til forslaget til uttalelse er neppe klar før representantene samles digitalt torsdag.
Etter det Aftenposten får bekreftet, legger ledelsen opp til at LO vil kreve at en ny regjering utreder de politiske, økonomiske, sosiale og avtalemessige konsekvensene av brexit.
Det vil si at britene ikke lenger er i EU og dermed heller ikke er en del av EØS-avtalen.
Noen vil gå lengre
Fellesforbundet vedtok på sitt landsmøte høsten 2019 krav om å utrede alternativer til dagens EØS-avtale. Det innebærer å utrede konsekvensene av å erstatte EØS med en handelsavtale, utreder fullt medlemskap og fortsette med EØS-avtalen.
Dette kompromisset hindret at LOs største forbund i privat sektor gikk imot EØS-avtalen.
Det vedtaket LO legger opp til torsdag, går ikke fullt så langt som Fellesforbundets vedtak.
Kilder sentralt i LO sier til Aftenposten at vedtaket ligger innenfor det som LO har i sitt handlingsprogram som gjelder frem til kongressen neste år. I handlingsprogrammet slås det fast at EØS-avtalen er grunnlaget for LOs faglige Europa-politikk.
Regjeringen må bli tøffere
I den uttalelsen som representantskapet inviteres til å gjøre, krever LO også en mer aktiv europapolitikk. LO mener at norske myndigheter må være mer aktive for å påvirke utarbeidelsen av nye EU-lover.
LO vil også ha en mer kritisk gjennomgang av hvordan Norge tilpasser seg EUs regelverk. Kravet er at Norge sikres den «beste markedsadgangen og det beste arbeidslivet i Europa.»
I forholdet mellom Norge og EU har retten til å reservere seg mot nye direktiver vært et tema. Denne muligheten er ikke brukt i de snart 30 årene avtalen har vært i funksjon. LO krever i denne uttalelsen at reservasjonsretten må brukes når EUs regler begrenser nasjonale virkemidler mot sosial dumping og reduserer faglige rettigheter og velferdsordninger.
Bevilger også penger
LOs representantskap åpner i tillegg lommeboken og bevilger millioner av kroner til de rødgrønnes valgkamp.
Foran valget i 2017 bevilget LO-kongressen 10 millioner kroner til Ap, 2 millioner til SV og 1 million til Sp. Beløpene blir større denne gang, men LO-sekretariatets innstilling får delegatene først vite i møtet.
Spørsmålet om Rødt skal få valgkampstøtte kan bli mer kontroversielt. Partiet har en rekke støttespillere blant LOs tillitsvalgte som kan komme til å foreslå pengestøtte.
Men LO-kongressen stemte ned forslag om støtte til Rødt i 2017. Etter det Aftenposten forstår, mener LO-ledelsen at morgendagens representantskap ikke kan omgjøre et vedtak fra kongressen i 2017. Kongressen er LOs høyeste organ.
I tillegg til LOs millionstøtte bevilger fagforbundene millioner av kroner av egne midler. Fagforbundet, LOs største, har allerede bevilget 5,5 millioner kroner til Ap, mens Fellesforbundet har bevilget 1.890.000 til Ap.
