Politikk

Støre mener det er «grenser for hvor langt man kan gå i å standardisere» behandlingstilbudet til psykisk syke

Jonas Gahr Støre har vært helseminister og vært med på å teste ut pakkeforløp for kreftsyke. Han mener slike standardiserte løp egner seg dårlig for psykisk syke. Foto: Håkon Mosvold Larsen

Økt bemanning. Mindre byråkrati. Økt bruk av skjønn. Det er resepten Ap-leder Jonas Gahr Støre skriver ut for å bedre behandlingstilbudet til psykisk syke.

  • Solveig Ruud
    Solveig Ruud
    Journalist

– Den hjelpen man trenger i psykiatrien og i psykisk helsehjelp, må i større grad tilpasses den enkelte.

Det mener Ap-lederen Jonas Gahr Støre. Han går hardt ut mot det såkalte pakkeforløpet for psykisk syke. Det ble innført fra januar 2019.

– Jeg er ikke for å skrote hele ideen om organiserte forløp. Men jeg vil erstatte dagens skjematiske pakkeforløp med et bedre pasienttilpasset opplegg, sier han.

Alle tjenester i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling er organisert som pakkeforløp. Pakkeforløpet fungerer som en slags oppskrift på hvordan gangen i et behandlingsløp skal være. Det handler om alt fra dialog med pasienter og pårørende til organisering av behandlingen og tidsfrister fra første møte til klinisk beslutning.

Mange var skeptiske til å innføre slike pakkeforløp for psykisk syke. Men helseminister Bent Høie mente det ville gi trygghet og forutsigbarhet.

Støre advarer mot slagord

– Vi mener at psykiatri ikke må bli gjenstand for slagord, sier Ap-lederen.

Han viser til at den gylne regel – et politisk mål om at psykisk helsevern og rusbehandling skal prioriteres sterkere enn somatisk sektor – ikke har levert.

– Pakkeforløp er en annen overskrift som har vist seg å ha klare mangler når det kommer til psykiatri og psykisk helsehjelp, fortsetter han.

Støre minner om at inspirasjonen til slike pakkeløp kommer fra kreftbehandling. Der har det bidratt til fornuftig samordning av ulike former for behandling og undersøkelser.

– Så systematikken i det kan man lære av, sier han. Men han understreker at det er vesensforskjell på å behandle kreft og andre somatiske sykdommer og psykiatri og psykisk sykdom.

– Det å tenke at psykisk helsehjelp kan følge et lineært opplegg hvor du følger et skjema og en timeplan, viser seg jo gang etter gang ikke å stemme. Vi mennesker er ikke lineære, sier Støre.

SINTEF-rapporter med krass kritikk

Sintef har fått i oppgave å evaluere hvordan pakkeforløpene så langt fortoner seg for både brukere, pårørende og fagfolks erfaringer.

Ifølge deres siste rapport er brukere og pårørende i utgangspunktet positive til pakkeforløp. Det pekes på at for eksempel tidsfrister knyttet til utredning er til deres fordel.

Men alt i alt kommer det frem mye kritikk: om både «kost-nytte-fokus» og overdreven bruk av standardiserte skjemaer. Så mye at Dagens Medisin skriver at pakkeløpene for psykisk helse får stryk.

Må bruke mer skjønn

Støre mener det er viktig å trekke lærdom av de evalueringene.

– Vi er ulike mennesker og trenger ulike tilbud. Det er grenser for hvor langt man kan gå i å standardisere pakker, mener han.

Han viser til at Sintefs evaluering avdekker at mange pasienter ikke var klar over at de var en del av et pakkeforløp. Da vil de ifølge Støre heller ikke være klar over sine rettigheter. Ellers er han bekymret over at de ansatte opplever «mye byråkrati, mye rapportering, mange skjemaer og mindre rom for å se hele mennesker de har til behandling.»

Han mener man må gi behandlerne mer tillit og la dem i større grad utvise eget skjønn.

Psykiske tilstander er individuelle

Ap-lederen stiller blant annet spørsmål om hvor rigid pakkeløpet fungerer for barn og ungdom.

Han legger ikke skjul på at han er skeptisk til at «pakkeforløpet i sin natur trekker i retning av standardisering», samtidig som psykiske tilstander er alt annet enn det: individuelle.

– Hvorfor går du ikke linjen helt ut og sier at slike løp ikke passer for psykisk syke og foreslår å avskaffe dem?

– Jeg sier jo langt på vei det når jeg sier vi at må erstatte dem med mer skjønn. Men jeg er også redd for å skylle ut med badevannet det som fungerer. Det å ha systemer som får ulike deler av et helsetilbud til å jobbe sammen, er en forbedring som vi ikke må skusle vekk.

Les også

Kaveh Rashidi svartmaler offentlig psykisk helsevern

Vil også styrke skolehelsetjenesten

Støre styrte Helse- og omsorgsdepartementet i ett år før Bent Høie overtok høsten 2013. Den tidligere helseministeren er bekymret for tilbudet til unge med psykiske problemer også på et lavere plan enn spesialisthelsetjenestens pakkeløp.

– Ofte handler det ikke om diagnoser og psykisk sykdom, men om lettere psykiske problemer. De kan og må plukkes opp tidlig, sier Støre. Han understreker betydningen av å styrke skolehelsetjenesten.

– Tidlig innsats er avgjørende. Man må styre unna at alt skal ende med en diagnose. Alt må ikke ha det. En diagnose kan også låse mennesker fast i en tilstand det er mulig å komme løs fra, sier han.

Utfordringer før koronaen: for dårlig kapasitet

Han mener koronaen har fungert som et forstørrelsesglass som avdekker utfordringene: overbelastede hjelpetelefoner og henvisninger som ikke følges opp.

– Dette var utfordringer vi så før koronaen. Jeg har ingen spørsmål å stille ved Bent Høies eller Erna Solbergs motivasjon. Jeg vet at begge er inspirert til å ta tak i psykisk helse. Men vi har klare mangler som vi må ta tak i, sier han.

Les også

Husholdningsgjeld. Oppsigelser. Inntektstap. Koronaens økonomiske krise vil knekke mange psykisk.

Han viser til at alle politikere pleier å si at folk må melde fra om psykiske problemer. Det er hjelp å få.

– Men altfor ofte sier folk at det ikke er sant. De blir avvist, sier han. Han mener sektoren lider av for dårlig grunnbemanning og mangler kapasitet.

– Jeg tror vi trenger en full gjennomgang av Bup, sier han om de barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikkene som hjelper barn under 18 år.

Vil gi de ansatte mer tillit

Han ønsker altså å styrke tilbudet i begge ender: både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten.

– Hvis du blir statsminister og kommer til makten til høsten, vil det altså bli endringer her?

– Ja, da vil vi ta tak i dette, sier han. Han legger imidlertid til at ikke noe er gjort i «en enkel vending». Men én ting er han overbevist om. Fagfolkene i sektoren må vises mer tillit og få større plass. Derfor ønsker Ap en tillitsreform.

– Det er ikke noe som kan rulles ut fra dag én som en ferdig løsning, men tilbudet må forbedres fra dag én fra dem som er tettest på.

Les også

  1. Undersøkelse: Én tredjedel sliter med psykisk eller nevrologisk lidelse etter covid-19

  2. Høie: Bekymret for de langsiktige konsekvensene av smitteverntiltakene

Les mer om

  1. Stortingsvalget 2021
  2. Psykisk helse
  3. Psykisk helsevern
  4. Pakkeforløp
  5. Jonas Gahr Støre
  6. Bent Høie
  7. Stortingsvalget 2021