Frykter mer hemmelighold på Stortinget
Om både møteinnkallelser og dagsordenen hemmeligholdes når Stortinget diskuterer sikkerhetspolitikk, frykter Rødt at det blir vanskelig for velgerne å holde seg orientert.
I desember i fjor hevdet Høyres Michael Tetzschner at Bjørnar Moxnes røpet hemmelige opplysninger. Moxnes er partiet Rødts leder og eneste stortingsrepresentant. Han møter i Stortingets utvidede utenriks- og forsvarskomité.
I denne komiteen sitter de faste medlemmene i utenriks- og forsvarskomiteen. I tillegg møter alle partienes parlamentariske ledere og stortingspresidenten. Her kan regjeringen og de folkevalgte drøfte viktige saker som gjelder rikets sikkerhet.
Før jul hevdet danske medier at USA spionerer mot Norge. Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen og utenriksminister Ine Eriksen Søreide kom til komiteen for å informere.
Etterpå ble Moxnes intervjuet av Klassekampen. Han gjentok det han hadde sagt i møtet. Det reagerte Tetzchner på.
– Dette er over grensen for hva man kan ytre seg om etter min mening. Det er ikke opp til den enkelte representant å vurdere hva man kan gå ut med, sa han til Aftenposten. Tetzchner er nestleder i komiteen. Han skrev til Stortingets presidentskap om det han mener var brudd på taushetsplikten.
Moxnes avviste at han hadde brutt taushetsplikten. Han bare bekreftet at diskusjonen hadde funnet sted. Og så fortalte han om Rødts syn.
Nå kan en regelendring slå fast at slikt blir ulovlig.
Høyre-profil ber stortingspresidenten gripe inn mot påstått lekkasje fra Rødt-lederen
Strammer inn
Mandag leverte Stortingets reglementskomité sin rapport om nasjonalforsamlingens arbeidsform. Bjørnar Moxnes mener at den går langt i å begrense ytringsfriheten.
Tidligere kunne komitélederen bestemme at møteinnkallelsen skulle være hemmelig. Nå foreslås det at både den og dagsordenen skal hemmeligholdes.
– Stortinget fikk akkurat en enstemmig innstilling fra det såkalte Harberg-utvalget. Der går alle partiene inn for mer åpenhet, sier Moxnes til Aftenposten.
– Da er det vanskelig å forstå at reglementskomiteen gjør det motsatte.
Ser behovet for hemmelighold
På spørsmål om han ser at det av og til kan være nødvendig å hemmeligholde dagsordenen, svarer Moxnes:
– Absolutt, det kan definitivt være gode grunner til hemmelighold.
Han mener at dagens regler fanget opp dette behovet, ved at komitélederen kan bestemme.
Pressen reagerer
Tron Strand er journalist i Bergens Tidende og leder Pressens offentlighetsutvalg. Han er langt på vei enig i Moxnes’ innvendinger.
– Dette var en mulighet til mer åpenhet om forsvars- og sikkerhetspolitikken. For mye av den debatten føres i lukkede rom, sier han. Han sier at han ikke kan se noen argumenter for innstrammingen.
– At noe oppleves som sensitivt og vanskelig, er ikke et godt nok argument. Men selvfølgelig finnes det saker som må hemmeligholdes. Det kan være pågående terrortrusler og opprulling av spionasjesaker.
Han sier at man ikke må lenger enn til Danmark for å finne en nasjonalforsamling med mer åpenhet. Det danske Folketinget har åpne debatter om å gå til krig.
Strand sier at det blir vanskeligere å være journalist dersom pressen ikke engang får se innkallelser eller dagsorden. Da vet de ikke hva de skal spørre om.
– Det er farlig. Da blir det opp til politikerne å lekke at de har deltatt på et slikt møte, sier han.
– Blir som før
Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Eva Kristin Hansen har ledet reglementsutvalget. – Jeg er helt enig med Moxnes, vi trenger mer åpenhet om disse debattene, sier hun.
At forslaget kan leses som en klar innstramming, er hun ikke uten videre enig i.
– Vårt mandat var å finne ut hva som er praksis i dag. I komiteen har vi også kommet Moxnes litt i møte. Men det vi skriver, er tilpasset slik regelverket praktiseres i dag.
Hun sier at utvalget har brukt lite tid på den utvidede utenriks- og forsvarskomiteen.
– Vi forholder oss til dagens virkelighet. Stortinget skal senere behandle Harberg-utvalgets innstilling. Den går inn for mer åpenhet, sier hun. Det håper hun det legges til rette for.
