Venstre og KrF brøt budsjettforhandlingene - hva skjer egentlig nå?

Er bruddet i regjeringsforhandlingene egentlig bare en pause? Her er fire mulige utfall av ukens budsjettkaos.

Venstre og KrF har trukket seg fra budsjettforhandlingene med regjeringspartiene.

Årsaken er at sentrumspartiene mener Høyre og Fremskrittspartiet ikke har strukket seg langt nok når det gjelder forslag for å få ned klimautslippene.

Hva skjer videre frem mot budsjett-deadline 5. desember?

Her er noen mulige utfall:

1. Bruddet var bare en pause. De fire borgerlige partiene blir enige før 5. desember.

Selv om skjæringen virker total tirsdag, er det fortsatt ikke helt utelukket at de fire borgerlige partiene kan finne tilbake til hverandre og forhandlingsbordet i løpet av de neste dagene.

I pressemeldingen Venstre sendte ut tirsdag, understreket partiet nemlig at de var åpne for videre samtaler om regjeringspartiene legger nye klimatiltak på bordet. Onsdag sa Hareide og KrF det samme.

Frp-leder Siv Jensen fastslo etter sitt landsstyremøte tirsdag kveld at partiet ikke er villige til å endre den mye omtalte bil- og drivstoffpakken, men at partiet vil fortsette å strekke seg for å finne en løsning.

En avklaring på om det blir en budsjettavtale må være klar senest torsdag, fremholdt kilder i regjeringspartiene tirsdag.

• Ultimatumet om bilavgiftene kan ende som en historisk tabbe av statsminister Erna Solberg, mener Aftenpostens politiske redaktør Trine Eilertsen: Hvor gikk det galt, Erna Solberg?

2. Regjeringspartiene stiller kabinettsspørsmål på sitt budsjett 5. desember. KrF redder budsjettet og Regjeringen.

KrF bestemte seg onsdag for å følge etter Venstre og bryte budsjettforhandlingene med Regjeringen.

Selv om KrF ikke vil fortsette budsjettforhandlingene uten sentrumskamerat Venstre, kan det likevel hende at det blir KrF som til syvende og sist redder Regjeringen.

Om regjeringspartiene ikke har greid å forhandle seg frem til et budsjettflertall før saken skal i stortingssalen 5. desember, er det sannsynlig at Regjeringen stiller et kabinettsspørsmål – det vil si at den truer med å gå av om den ikke får stortingsflertallet med seg.

Da har situasjonen utviklet seg fra budsjettkaos til en regjeringskrise.

I et slikt tilfelle vil andre strategiske vurderinger ligge til grunn enn i budsjettforhandlinger.

KrF-kilder har frem til nå sagt at det er helt åpent hvilken konklusjon partiet lander på dersom Regjeringen stiller et kabinettsspørsmål.

En sentralt plassert kilde i et av regjeringspartiene har tidligere beskrevet hvordan man i et slikt scenario ser for seg å nappe ut alle Venstres klimaseire fra budsjettet, og heller bruker disse pengene til å drysse millioner over KrFs hjertesaker for å lokke til seg deres stemmer.

3. Regjeringen stiller kabinettsspørsmål på sitt budsjett, får ikke flertall og må gå av.

Om Regjeringen stiller kabinettsspørsmål på budsjettet og får flertallet mot seg, må den gå av.

Hypotetisk sett kan man se for seg at enten Ap eller Senterpartiet kunne tenke seg å stille opp for å redde budsjettet om samarbeidspartiene vender Regjeringen ryggen.

Ap er svært lite ivrige på å få regjeringsansvaret i fanget nå, og Senterpartiet er det eneste partiet som ikke har noen motforestillinger mot Regjeringens bilpakke.

Men både Ap-leder Jonas Gahr Støre og Sps parlamentariske leder Marit Arnstad avviste tirsdag klart at deres partier kan tenkes å støtte Regjeringes budsjett.

• Dersom Høyre/Frp-regjeringen blir tvunget til å gå av etter et kabinettsspørsmål, kan den bli erstattet av en ren Høyre-regjering, har Aftenposten skrevet tidligere.

4. Stortinget gir Regjeringen en midlertidig fullmakt til å kreve inn skatter og betale ut penger.

Om det fortsatt ikke er flertall for noe budsjett 6. desember, vil stortingspresident Olemic Thommesen (H) ta initiativ til å gjennomføre en kort samtale med statsminister og de parlamentariske lederne.

– Jeg tar da sikte på å utarbeide en fullmakt som vil danne grunnlaget for driften av Norge etter nyttår. Det vil være en avgrenset fullmakt både i tid og omfang, sier Thommesen til Aftenposten.

Fullmakten vil gi Regjeringen adgang til å kreve inn skatter og betale ut nødvendige utgifter.

– Det eneste man da oppnår er å utsette beslutningen om budsjettet til januar?

– Ja, det er helt riktig, bekrefter Thommesen.

En slik nødløsning med midlertidig fullmakt har ifølge stortingspresidenten blitt brukt to ganger etter andre verdenskrig, på 50-tallet og i 1986.