Politikk

Derfor krever bøndene historisk mye i årets landbruksoppgjør

Mange bønder sliter økonomisk. Nå krever de 11,5 milliarder kroner. Her er det du trenger å vite om årets landbruksoppgjør.

Leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming, og leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Kjersti Hoff, overrakte onsdag bøndenes krav til regjeringen.
  • Anne Sofie Lid Bergvall
    Journalist
  • Tuva Hilton

Onsdag leverte Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag sitt krav til Landbruksdepartementet.

Og det ligger an til litt av noen forhandlinger. Kravet fra bøndene er nemlig på 11,5 milliarder kroner. Ved forrige landbruksoppgjør ba de om 2,1 milliarder.

– Kravet uttrykker den svært alvorlige økonomiske situasjonen i landbruket, sier leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming.

Men hva gjør at bøndene krever så voldsomt mye mer akkurat nå?

Svaret er ganske sammensatt.

Slik fungerer landbruksoppgjøret

Bøndene er ikke som vanlige arbeidstagere.

De forhandler ikke om lønn med en arbeidsgiver, som mange andre. De er sin egen arbeidsgiver.

Men i Norge får bønder støtte fra staten til gårdsdrift.

Staten og bøndene blir enige om hvor mye bøndene maks kan ta betalt for noen av varene de produserer, som potet, melk og korn. Det betyr blant annet at dersom kostnadene deres går opp, får likevel ikke bøndene øke prisen på varene de produserer.

Bøndene mottar heller ikke vanlig lønn, siden de er sine egne arbeidsgivere. «Lønnen» deres kan deles i to: inntekter fra produktene de selger, og tilskudd fra staten. Det er dette som kalles «subsidier». Mange av varene som bøndene produserer, ville ikke vært lønnsomme uten tilskudd.

Hvert år forhandler bøndene med staten om hvor mye de skal få i tilskudd det kommende budsjettåret.

Dette krever bøndene

I år krever bøndene særlig tre ting:

  1. Kompensasjon for de uforutsette ekstrautgiftene i 2021 og 2022.
  2. Kompensasjon for økte kostnader i 2023.
  3. Lønnsøkning i 2023.

Kravet i det første punktet er på 2,4 milliarder kroner. For 2023 krever bøndene 9,1 milliarder.

Les også

Senterpartiet tåler ikke et nytt bondeopprør

Kompensasjon for krisetid

Det er uvanlig å kreve mer penger for det året forhandlingene skjer. Men ingen kunne under landbruksoppgjøret i fjor forutsi hvordan økonomien skulle rammes i år. Først av strømkrise og så en krig i Europa.

Økte priser på strøm, diesel og gjødsel spiser av budsjettet til bøndene. Tilskuddene de ble enige om i 2021 strekker ikke til.

Beregninger gjort av Budsjettnemnda for jordbruket viser at dersom de ikke får kompensasjon, vil bøndene ende opp med en inntekt som er 40.000 kroner lavere enn året før.

Økte kostnader i året som kommer

Bondelaget og Småbrukarlaget ser ikke for seg at kostnadene vil gå ned i året som kommer. Tvert imot. De ser for seg økte utgifter på hele 5,6 milliarder kroner.

Bøndene anslår at det fortsatt vil være høye priser på energi, gjødsel og andre varer.

Ta igjen lønnsgapet

Med beregningene fra Budsjettnemnda for jordbruket vil bøndene få 386.100 kroner i årslønn i gjennomsnitt i 2022. Det ligger langt under det den gjennomsnittlige norske arbeidstageren tjener.

Dette er det som kalles lønnsgapet.

Sp har tidligere lovet å tette inntektsgapet mellom bøndene og andre inntektsgrupper i løpet av fire til seks år.

I Hurdalsplattformen står det at regjeringen skal «leggje fram ein forpliktande og tidfesta plan for å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet». Det har foreløpig ikke blitt gjort.

Les også

Senterpartiets kjernevelgere frykter at partiet har lovet for mye til bøndene

Men bøndene vil ikke vente på utredninger og planer.

De krever 25.000 kroner for å følge lønnsutviklingen til resten av landet, pluss 100.000 ekstra for å tette lønnsgapet. Dette skal koste staten 4,8 milliarder kroner.

Derfor er årets oppgjør ekstra viktig

Mange bønder melder om at de sliter med økonomien. De siste ukene har også et uvanlig høyt antall bønder meldt inn dyrene sine til slakt, ifølge Nortura.

Flere i opposisjonen uttrykker støtte til bøndene. MDG mener regjeringen må møte bøndenes krav.

– Er det én gang bøndenes krav må innfris, så er det denne gangen, sier MDGs Rasmus Hansson til NTB.

Hansson viser til de høye prisene på innsatsvarer og til krigen i Ukraina, som er verdens fjerde største produsent av landbruksvarer.

– Regjeringens og Stortingets svar må være helt klart: Vi trenger mer matproduksjon, og derfor trenger vi flere bønder, sier Hansson.

Også SV viser forståelse for bøndenes krav.

– Krisen i landbruket har gått fra vondt til verre. Dette må møtes kraftfullt, sier SV-nestleder, Torgeir Knag Fylkesnes, til NTB.

– Nå må alle lytte til bøndenes organisasjoner. Situasjonen for matsikkerheten nasjonalt og globalt er svært alvorlig. Vi må gjøre det som er nødvendig for å styrke norsk jordbruk og matsikkerhet nå.

KrF-leder Olaug Bollestad sier til NTB at regjeringen må kompensere for kostnadsveksten med en egen utbetaling til bøndene i år. Hun vil også ha et tilbud for 2023 som tetter noe av inntektsgapet.

– Det er nå vi får se om regjeringen er til å stole på i landbrukspolitikken. De har gitt store løfter, og det forplikter at de leverer på løftene, sier Bollestad.

4. mai skal regjeringen presentere sitt tilbud til bøndene.

Norsk politikk

Nyhetsbrev En gang i uken gir vår politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim deg sitt perspektiv på det viktigste som har skjedd i maktens korridorer.

Les mer om

  1. Jordbruksoppgjøret
  2. Landbruk
  3. Småbrukarlaget
  4. Norges Bondelag
  5. Landbrukspolitikk