Politikk

Presidentskapet splittet om lønnsreguleringen. Sier nei til forslag om 45.000 kroner i lønnsøkning.

Stortingets presidentskap sier enstemmig nei til forslaget om 45.000 kroner i lønnstillegg i én jafs for 2020 og 2021. Men partiene er sterkt uenige om hva lønnsøkningen skal bli.

Stortingspresident Masud Gharahkhani klarte ikke å skape flertall for å fryse politikernes lønnsnivå.
  • Thomas Spence
Nyhetsbrev Få Kjetil B. Alstadheims perspektiv rett i innboksen hver uke.

Presidentskapet møttes klokken 08.15 i morges for å ta fatt på siste runde i lønnsoppgjøret for stortingsrepresentantene. Alle partier er enig om å ha et nulloppgjør for 2020. Men ut over det er det ikke flertall for noe forslag:

  • Ap vil fryse lønnen.
  • SV og Rødt vil kutte lønnen.
  • Høyre, Frp og Sp vil be godtgjørelsesutvalget om å legge frem et nytt forslag etter vårens lønnsoppgjør.

Dermed er det helt uvisst både om og hvilken økning i godtgjørelsen stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmene vil få for årene 2020, 2021 og 2022. Nå har alle partier meldt kortene. I neste uke sender presidentskapet delt innstilling til Stortinget i plenum, som vil stemme over og avgjøre saken i denne omgang.

Årsaken er at Stortinget ikke har regulert godtgjørelsen siden 1. mai 2019, i påvente av en utredning om godtgjørelsen til folkevalgte på alle nivåer.

Flere avsløringer

I mellomtiden har en rekke avsløringer og hendelser tæret hardt på tilliten til både politikere og institusjonene. Stikkordene er pendlerboligene, etterlønn, feriepenger og stortingspresidentens avgang i høst.

I dag er godtgjørelsen til landets fremste politikere:

  • Stortingsrepresentanter: 987.997 kroner
  • Statsminister: 1.735.682 kroner
  • Statsråder: 1.410.073 kroner

Stortingets eget godtgjørelsesutvalg la i høst frem et forslag om å øke godtgjørelsen tilsvarende oppgjørene innen for frontfagene: 1,7 prosent for 2020 og 2,7 prosent for 2021. Denne rammen legges til grunn i de fleste lønnsoppgjørene i privat og offentlig sektor, det man ofte betegner som «vanlige folk».

Forslaget ville gi følgende ny lønn:

  • Stortingsrepresentanter: 1.032.838 kroner
  • Statsministeren: 1.814.454 kroner
  • Statsrådene: 1.474.056 kroner

Passerer en million

Det innebar at stortingslønnen for første gang ville passere en million kroner. Både SV og Rødt har tidligere år stemt for lønnskutt. Etter avsløringene om politikerlivet på Løvebakken frykter mange konsekvensene av en slik lønnsøkning. Selv om den prosentvis er på linje med vanlige folks oppgjør.

Aps stortingsgruppe gikk før jul inn for å fryse lønnen på nivået fra 2019. SV ville kutte lønnen og deretter gi de folkevalgte samme kronebeløp i oppgjørene fremover som gjennomsnittet for folk flest.

– Høyre, Frp og Sp er enig om at vi som prinsipp holder oss til godtgjørelsesutvalgets innstilling. Men det har vært en spesiell tid. Og vi er veldig i utakt, sier Høyres første visepresident Svein Harberg.

– Vi mener derfor at oppgjøret bør utsettes og ikke behandles nå. Vi ber utvalget om å komme med en ny innstilling umiddelbart etter lønnsoppgjøret i 2022, dog uten å ta med regulering for 2020, sier Harberg.

– Vi avstår fra regulering i 2020. Så ber vi om at godtgjørelsesutvalget kommer med en ny innstilling etter lønnsoppgjøret til våren, sier Frps tredje visepresident Morten Wold.

Sammen med Sps andre visepresident Nils T. Bjørke støtter de prinsipielt at Stortinget skal følge godtgjørelsesutvalgets forslag. Signalene tyder på at KrF og Venstre vil lande på samme syn. Da vil Høyre, Frp og Sps forslag få flertall.

Ap: Rekkefølgen er viktig

– Vi holder fast på vårt forslag. Vi ønsker frys av lønningene til stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer inntil vi har gjort opprydningen vi er i gang med, sier Aps stortingspresident Masud Gharahkhani.

Han viser til utvalget som skal gjennomgå alle ordningene for stortingsrepresentantene, og regjeringens varslede analyse av statlige lederlønninger.

– Vi vil ta tak i lønnsforskjellene i samfunnet. For oss er rekkefølgen avgjørende for å gjenvinne tilliten, sier Gharahkhani.

Ingrid Fiskaa, SVs femtevisepresident, er «skuffet over at flertallet vil utsette» saken.

– Det kan føre til at stortingsrepresentantene fortsetter å dra ifra når det gjelder lønnsnivå, og øke avstanden mellom folkevalgte og dem de representerer, sier Fiskaa.

SV vil subsidiært støtte Aps forslag om lønnsfrys.

Rødts Bjørnar Moxnes sier det er «bra at presidentskapet har slått fra seg det hårreisende forslaget fra godtgjørelsesutvalget».

– Men det er feigt av presidentskapet og stortingsflertallet å skyve beslutningen om lønnsøkning videre foran seg. Rødt mener en lønnsfrys ikke er nok, men at vi må lukke døren for millionlønn for stortingsrepresentanter, sier Moxnes.

Les mer om

  1. Lønnsoppgjør
  2. Masud Gharahkhani
  3. Morten Wold
  4. Audun Lysbakken
  5. Stortinget