Politikk

Studenten, pensjonisten og barnefamilien: Dette betyr statsbudsjettet

Studenter kan miste stipend, mens det er «status quo» for barnefamiliene og pensjonistene.

Guri Pahle Glad spiser mat på Frogner seniorsenter.
  • Hans-Kristian Rangnes
    Hans-Kristian Rangnes

Som forventet fortsetter opptrappingen til 11 måneder studiestøtte med én ekstra uke. Dermed får heltidsstudenter i høyere utdanning og fagskoler heretter utbetalt støtte for ti måneder og tre uker.

– Det at man utvider studiestøtten med en uke til er jo bra, alle monner drar jo, men det gjør jo ingen praktisk forskjell for meg, sier Haakon Aavik, som jobber ved siden av studiene.

Det som derimot var overraskende er forslaget om å endre stipendordningen. Hensikten er å motivere flere til å gjennomføre hele grader. Endringen iverksettes fra undervisningsåret 2019–20 og vil betyr at 25 prosent av basisstøtten omgjøres til stipend på grunnlag av oppnådde studiepoeng, og 15 prosent på grunnlag av oppnådd grad.

  • Statsbudsjettet 2019: Slik påvirkes lommeboken din neste år

Aavik tror det kan være lurt.

– Det gjør at man må være mer motivert for å fullføre. Det er mange som ikke tenker helt igjennom valget av studiet før de starter. Dette tvinger jo studentene i større grad til å gjøre det, sier han.

Cirka én av tre har ikke oppnådd en grad åtte år etter at de begynte å studere, viser tall fra SSB.

Kort oppsummert for studentene:

  • Vil endre stipendordningen slik at 15 prosent av basisstøtten omgjøres ved fullført grad.
  • Studiestøtten utvides med enda en uke, nå til ti måneder og tre uker.
  • Studiestøtten økes med 1,8 prosent.
  • Tilskudd til bygging av 2200 studentboliger.
Student Haakon Aavik: – Den økonomiske situasjonen til studenter er skral, men vi har stort sett nok til at vi klarer oss.

Skuffet over klimapolitikken

Martin Nymark Løken, mor Merete Nymark-Karlsen, Mads Nymark Løken og far Marius Løken.

For familien Løken kommer det ikke til å bli store forandringer i 2019 som følge av statsbudsjettet. De har to barn, men ingen i barnehagealder.

Regjeringen foreslår at det også neste år skal utbetales 970 kroner i måneden eller 11.640 kroner i året i barnetrygd for barn under 18 år.

Siden beløpet ikke blir prisjustert, betyr det at beløpet reelt sett blir litt lavere neste år.

– Vår økonomi kommer til å se lik ut som den er i dag med dette budsjettet. Det som derimot kommer til å ha en innvirkning på oss er renteoppgangene som kommer, sier far Marius Løken.

Regjeringen sier de vil fortsette innsatsen for å øke kvaliteten i skolen og satsingen på kompetanse for ansatte i barnehage og skole. De foreslår også 30 millioner kroner til tiltak for å øke kvaliteten i yrkesfagene.

Løken jobber som ungdomsskolelærer og er mener man burde gitt mer til skolen og øremerket en del midler for å hjelpe de som ikke klarer å henge med.

– Vi trenger mer hjelp til å tilrettelegge mer enn det vi gjør i dag. Rett og slett mer albuerom, sier han.

Familiefaren er også skuffet over klimapolitikken og viser til FN-rapporten som ble lagt frem i forrige uke. Klimapanelet la frem at verdens utslipp må halveres de neste 12 årene, men at de isteden øker.

– Det har vært flere KrF-frieri i lekkasjene som har kommet, men liten konkret gjøres for å bedre klimaet vårt, sier Løken.

Kort oppsummert for familiene:

  • 46 millioner kroner til gratis kjernetid i barnehage for toåringer fra lavinntektsfamilier: Dette vil bety gratis kjernetid til 11.000 toåringer.
  • 9 millioner kroner vil gå til å rekruttering av barn i utsatte byområder.
  • Økning i maksprisen for en barnehageplass med 50 kroner pr. måned. Maksprisen blir da 3040 kroner i måneden.
  • Barnetrygden og kontantstøtten holdes på samme nivå og blir ikke prisjustert. Blir derfor reelt sett lavere enn i år.
  • Regjeringen ønsker å styrke bostøtteordningen for barnefamilier og andre store husstander med 60 millioner kroner.

– Ikke mye spennende for oss pensjonister

Elisabeth Christophersen jobbet i Statoil og er nå frivillig ved Frogner seniorsenter.

– Nå må jeg bare få lov til å slå av TV-en her. Jeg må jo følge med, sier 73-åringen.

Hun oppsummerer statsbudsjettet enkelt og greit.

– Ikke så altfor mye spennende.

– Jeg har det bra og har en bra pensjon. Jeg merker ikke den store forskjellen fra statsbudsjett til statsbudsjett, ler hun.

Regjeringen foreslår å kutte selskapsskatten og den alminnelige skattesatsen fra 23 til 22 prosent.

Isolert sett innebærer denne endringen en skattelette til alle privatpersoner på 11,46 milliarder kroner. Denne skatteletten dekkes inn ved å øke trinnskattesatsen. Trinnskatt er en bruttoskatt som pensjonister og lønnsmottagere betaler. Dette går nesten opp i opp for pensjonistene og den vanlige lønnsmottager, mens selskapene blir en liten vinner.

– Det at man lemper dette over på vanlige folk og pensjonister er ikke ideelt, men man tenker vel at ved å hjelpe selskaper så kommer det vanlige folk til gode igjen, sier pensjonisten.

– For å avslutte så er jeg ikke akkurat bekymret for økonomien min. Jeg er avslappet til det hele, ler Christophersen.

Elisabeth Christophersen heller kaffe på Frogner seniorsenter.

Norsk politikk

Nyhetsbrev En gang i uka gir vår politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim deg sitt perspektiv på det viktigste som har skjedd i maktens korridorer.

Les mer om

  1. Statsbudsjettet 2019