Politikk

Fredag bestemmer KrF seg – men hva skjer etterpå?

Fredag avholder KrF sitt kanskje viktigste landsmøte noensinne, når partiet skal bestemme seg for om det skal gå i regjering med Solberg eller Støre – eller forbli i opposisjon. Mye er uklart om hva som vil skje videre.

Kvelden før dagen møttes landsstyret til KrF på Gardermoen for å bli enige om hvordan partiet skal ta sitt kanskje aller viktigste valg. Knut Arild Hareide og nestlederne Olaug Bollestad og Kjell Ingolf Ropstad ønsker å trekke partiet hver sin vei. Foto: Jan Tomas Espedal

  • Stine Barstad
  • Solveig Ruud
    Journalist

Ikke engang i KrF er det noen som vet hva fredagens landsmøte vil bringe.

Vinner «rød» side, skal partiet forhandle med Ap og Sp om å danne regjering.

Blir det «blå» seier, skal partiet først forhandle med Solberg-regjeringen om å tre inn i den.

Når avgjørelsen har falt, er det mye som skal skje før landet får en ny statsminister eller KrF går inn i den sittende regjeringen.

  • Hareide må lokke fem delegater over til sin side for å vinne. Lite tyder på at det vil skje

Her er det vi vet – og ikke vet – om prosessen videre.

Partileder Knut Arild Hareide vil varsle at han går av, dersom blå side vinner på landsstyremøtet fredag. Foto: Jan Tomas Espedal

Hva skjer med ledervervet i KrF?

«Rød» seier: Knut Arild Hareide fortsetter.

«Blå» seier: Knut Arild Hareide vil varsle at han går av, men trolig bli sittende en stund til, kanskje til partiets landsstyre sier ja til en politisk plattform for en ny blå/grønn/gul-regjering.

Så lenge Hareide sitter, blir det ikke konstituert noen ny leder. Naturlig opprykk når han trekker seg er 1. nestleder Olaug Bollestad.

Men skjer ikke byttet før i november – og det er rimelig klart at 2. nestleder Kjell Ingolf Ropstad er den mest aktuelle lederkandidaten, kan landsstyret velge å konstituere ham.

Han vil da kunne bli valgt på ordinært landsmøte til våren eller eventuelt på et fremskyndet landsmøte i slutten av januar. Men mye er usikkert på dette punktet.

Hareide går tilbake til Stortinget, der han må sitte som stortingsrepresentant frem til 2021 – for et parti i en regjering han er sterkt imot.

Når får vi ny regjering?

«Rød» seier: Vinner Hareide-fløyen i KrF, blir Erna Solbergs regjering satt på oppsigelse. Da haster det mer å få en ny regjering på plass. Solberg vil da trolig bli felt på statsbudsjettet: altså få flertallet mot seg – og gå av.

Datoen 3. desember er nevnt som en mulig dato for en utsatt finansdebatt i Stortinget. Ny regjering kan bli utnevnt kort tid etter.

I ett av opposisjonspartiene er det også en viss frykt for at Erna Solberg raskt velger å kaste kortene, og med det presser frem et tidligere regjeringsskifte.

«Blå» seier: Skal KrF gå inn i sittende regjering – altså bidra til en regjeringsutvidelse – haster det ikke like mye. Erna Solberg skal uansett holde årets nyttårstale.

Da er det ikke usannsynlig at man venter med reelle regjeringsforhandlinger til etter at statsbudsjettet er i havn.

Kanskje blir det da ingen endringer i Regjeringen før i starten av januar, hvis man følger samme «oppskrift» som Venstre gjorde tidligere i år.

Hva skjer de første dagene?

«Rød» seier: Knut Arild Hareide og de fire partilederne i Ap, Sp og SV må sette seg ned og snakke sammen om hvordan de ser for seg prosessen videre.

Kanskje blir de enige om sonderinger for å sjekke ut om det skal lages en samarbeidsavtale med SV eller om SV skal innta en vanlig opposisjonsrolle.

«Blå» seier: Ved blå seier behøver det ikke skje noe umiddelbart. Da vil KrF og Regjeringen som normalt starte forhandlinger om neste års statsbudsjett.

Hvordan blir budsjettforhandlingene påvirket av KrFs valg?

«Rød» seier: Stortingets arbeid med statsbudsjettet har stått på stedet hvil i påvente av KrFs sidevalg. Ifølge planen skal KrF legge frem sitt alternativ tirsdag. Deretter følger SV og Sp, mens Ap legger frem sitt 13. november.

Blir det ny regjering, må de trolig sette opp tempoet – eller legge frem en såkalt tilleggsproposisjon etter at de har inntatt regjeringskontorene.

«Blå» seier: Regjeringspartiene vil umiddelbart etter at KrF har lagt frem sitt alternativ, starte forhandlinger for å sikre seg støtten den trenger av partiet for å få vedtatt budsjettet for 2019.

Når blir det regjeringsforhandlinger?

«Rød» seier: KrF skal som planlagt ha landsstyremøte allerede neste helg. Dette møtet blir viktig hvis partiet skal gå i gang med forhandlinger med partier de ikke har sittet i regjering med før.

Partiet må blinke ut de viktigste kravene KrF ønsker gjennomslag for i forhandlingene. Reelle regjeringsforhandlinger begynner neppe før dette møtet, men kanskje møtes Ap, Sp og KrF tidligere for å legge en timeplan og/eller sondere med SV.

«Blå» seier: Det er ikke usannsynlig at Høyre, Frp, Venstre og KrF vil begynne å sondere om en utvidelse av regjeringen parallelt med budsjettforhandlingene. Rammene for budsjettet skal etter planen vedtas 27. november.

Hvor mange statsråder kan KrF få i regjering?

«Rød» seier: Blir det ny regjering bestående av Ap, Sp og KrF, kan KrF kanskje få én statsråd mer enn om partiet går inn i en regjering med fire partier: Kanskje fire?

«Blå» seier: Venstre fikk tre statsråder. KrF kan ikke regne med å få flere enn Venstre.

Vil taperne kunne bli statsråder?

«Rød» seier: Hvis det blir rød seier, er det sannsynlig at Hareide vil ta med folk fra blå og eventuelt gul side inn i Regjeringen. Det kan være viktig for å bygge bro over motsetningene i et splittet parti.

Ingen av nestlederne har avvist at de også kan samarbeide til venstre for seg: Både Olaug Bollestad, Kjell Ingolf Ropstad og Hans Fredrik Grøvan kan da være aktuelle, men én av dem vil da også måtte bli parlamentarisk leder.

«Blå» seier: Hvis KrF skal samarbeide med Frp, Høyre og Venstre, blir Hareide neppe statsråd. Han har sterkt argumentert mot å sitte i regjering med Frp.

Men Ropstad og co. vil sikkert ha med folk fra «rød» side inn i regjeringen for å samle partiet.

Hans Fredrik Grøvan har kjempet for at KrF skal fortsette i opposisjon. Foto: Jan Tomas Espedal

Hva om Grøvanlinjen – de gule – vinner?

Da blir det tilbake til «status quo»: KrF hverken feller eller går inn i Solberg-regjeringen, men fortsetter som et «konstruktivt opposisjonsparti».

I praksis betyr det i første omgang at partiet forhandler og blir enige med Regjeringen om statsbudsjettet for 2019, slik at det kan vedtas på Stortinget i slutten av november eller begynnelsen av desember.

Partiet vil fortsatt være på vippen, og vil kunne påføre Regjeringen både nederlag og seire.

Diskusjonen om hvilken side partiet skal samarbeide med utsettes, men partiet må ta en avgjørelse før valget i 2021.

Knut Arild Hareide har varslet at han vil trekke seg dersom han taper og partiet går i regjering med Høyre, Venstre og Frp. Det er uklart hva han gjør dersom opposisjonsalternativet vinner frem.

Les mer om

  1. Knut Arild Hareide
  2. Kjell Ingolf Ropstad
  3. Olaug Bollestad
  4. Hans Fredrik Grøvan
  5. Erna Solberg
  6. KrFs skjebnevalg