Politikk

Dette blir høstens politiske stridssaker. Noen av dem kan koste Erna Solberg jobben.

ARENDAL (Aftenposten): Regjeringen sliter med terrorsikring og fylkessammenslåing. Ap sliter med intern mistenksomhet og asylpolitikken – og KrF sliter med å avgjøre hvem de skal samarbeide med.

Foto: Svein Ove Ekornesvåg / NTB scanpix

  • Solveig Ruud

– Det kommer til å bli en ganske heftig høst, sa Ap-leder Jonas Gahr Støre da han innledet Arbeiderpartiets partitime i Arendalsuka mandag ettermiddag.

Få timer tidligere hadde fiskeriminister Per Sandberg trukket seg. Dermed var høstens første vanskelige sak for Regjeringen i hovedsak ute av verden. Men flere venter – både for Erna Solberg, Støre selv og ikke minst for han som sitter på vippen på Stortinget: KrF-leder Knut Arild Hareide.

  • Erna Solbergs tidligere spinndoktor: Jonas Gahr Støre kan bli statsminister i høst
  • Harald Stanghelle: Høsten da alt kan skje

1. Terrorsikring: høstens første «krisesak»

Sikkerhet og beredskap blir ifølge Støre «den mest alvorlige saken i høst.»

Regjeringen har gjentatte ganger blitt sterkt kritisert av Riksrevisjonen for manglende terrorsikring av utsatte bygninger og infrastruktur, senest i juni i år. Riksrevisjonen konkluderte da igjen med at terrorsikringen er sterkt mangelfull og at situasjonen er «svært alvorlig».

KrFs mann i Stortingets kontrollkomité, Hans Fredrik Grøvan, ga da uttrykk for at Regjeringen hadde gitt en «sminket» versjon av hvor langt den var kommet året før. Både KrF og andre karakteriserer saken som svært alvorlig.

Stortingets kontrollkomité har innkalt til høring om saken utenom ordinær møtetid i slutten av august. Der må Regjeringen svare for seg.

I verste fall for Regjeringen kan saken ende med at ett eller flere partier uttrykker mistillit. Saken omtales derfor som potensiell krisesak for Regjeringen.

2. Sandberg-etterdønninger

Selv om Sandberg har trukket seg, er ikke siste ord sagt om saken i Stortinget. Hverken Arbeiderpartiet, SV, KrF, Rødt eller MDG er fornøyd med svarene Solberg, Sandberg og justisminister Tor Mikkel Wara har gitt på spørsmål fra Stortinget og pressen.

Dermed blir saken tema for kontrollkomiteen på Stortinget i høst.

Støre mener Sandberg-saken sammen med kritikken fra Riksrevisjonen føyer seg inn i et mønster med «dårlig og slepphendt» omgang med sikkerheten fra Regjeringens side.

3. Fylkessammenslåing i nord

Beslutningen om å slå sammen Troms og Finnmark har ført til store protester i Finnmark. Et stort flertall i Finnmark har i en folkeavstemning sagt nei til forslaget, og fylkets politikere har sagt nei til å delta i den praktiske prosessen med å slå de to fylkene sammen.

Det førte igjen til at fylkespolitikerne i Troms også kastet kortene og overlot saken til kommunalminister Monica Mæland. Hun har så langt avslått å overta saken og har invitert til dialogmøte med begge fylker. Finnmark sier nei til det.

Går det forsøket i vasken, kan saken ende med ny runde i Stortinget. Ap, Sp, SV, MDG og Rødt har alle vært mot tvangssammenslåingen. KrF er på vippen hvis saken ender med at Stortinget på nytt skal ta stilling til om fylkene skal slås sammen.

4. Krisepakke til landbruket

Skal bøndene raskt få signaler om at de nå får en krisepakke etter denne tørkesommeren?

Landbrukets organisasjoner krever dette, men Regjeringen har bedt om mer kunnskap før den eventuelt sier ja. Et alternativ er også å reforhandle jordbruksavtalen eller gi et tillegg til denne avtalen.

– Norsk landbruk kommer til å trenge ekstraordinær støtte i år, slo Støre kontant fast da han snakket til folket på Kanalplassen i Arendal.

Tradisjonelt er opposisjonspartier som Sp, KrF, SV og Ap mer lydhøre overfor landbrukets økonomiske krav enn Frp, Høyre og Venstre. Dersom saken settes på spissen, er det igjen KrF som sitter på vippen og må avgjøre om Regjeringen får ryggdekning for det den ender med å gå inn for.

5. Skal Regjeringen si ja til å ta imot flyktninger fra EU?

Statsministeren ga i juni uttrykk for en åpen holdning til at Norge kunne ta sin del av byrden i kjølvannet av EUs migrantavtale. En forespørsel kan dukke opp i løpet av høsten eller på nyåret. Flere ledende Frp-politikere har reagert kraftig på statsministerens holdning.

– Det går en grense for hva Frp kan akseptere. Vi begynner å nærme oss den grensen sterkt nå, sa Frps tidligere justisminister Per-Willy Amundsen.

Han mente Frp burde innkalle landsstyret for å ta stilling til fortsatt regjeringsdeltagelse dersom Regjeringen sier ja til å ta imot flere flyktninger.

Saken kan altså bli en kinkig nøtt for Regjeringen.

Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

6. KrFs vanskelige valg

Kristelig Folkeparti skal i løpet av høsten blinke ut partiets profilsaker. Deretter skal partiet ta stilling til hva slags samarbeid som gir KrF størst gjennomslag for disse sakene. Det første skjer på et landsstyremøte i slutten av september. Valg av samarbeidspartnere skjer på et landsstyremøte i november.

Selv om mye nå tyder på at partiet inntil videre vil konkludere med å fortsette som nå, å bruke vippeposisjonsmakten i Stortinget til å få gjennomslag for egne hjertesaker, er det noen i partiet som ønsker at partiet skal gå inn i Regjeringen og noen som ønsker at KrF skal åpne for regjeringssamarbeid med Ap.

Det KrF vil slite mest med, er prinsippavgjørelser om eventuelt å gå i en regjering der Frp deltar, eller en regjering der Ap deltar. Det er godt mulig KrF skyver på dette til neste stortingsvalg.

7. Aps interne asyldebatt

Det pågår en forholdsvis opprivende indre debatt i Ap om asyl- og flyktningpolitikken. Partiets innvandringspolitiske talsmann Masud Gharahkhani har provosert mange ved å ta til orde for noe som er tolket som en nullvisjon for mottak av asylflyktninger. Han vil vri innvandringen til Norge fra asylsøkere til kvoteflyktninger, uten å si hvor mange.

1. oktober legger han frem forslag fra partiets migrasjonsutvalg, som han leder. Utvalget vil fremme forslag både om innvandring og integrering og vil garantert føre til ytterligere debatt internt i Ap.

8. Forhandlingene om neste års statsbudsjett

Forhandlingene om fjorårets statsbudsjett var preget av to forhold som gjorde at de var mindre dramatiske enn tidligere år.

  • KrF, som etter stortingsvalget ikke lenger hadde noen samarbeidsavtale med regjeringspartiene, hadde i valgkampen lovet å frede Erna Solbergs regjering den første høsten.
  • Venstre holdt parallelt med budsjettforhandlingene på med å sondere muligheten for å gå i inn i Regjeringen. Alt dette gjorde at det ble en fredelig budsjetthøst.

I år kan det bli vanskeligere, spesielt hvis Regjeringen legger frem et stramt budsjett.

9. Aps interne krise

Etter at Aps interne «metoo-gransking» endte med at Trond Giske mistet nestledervervet og posisjonen som Aps finanspolitiske talsmann, har Ap vært preget av indre uro, gjensidig mistenksomhet og politiske motsetninger.

Med mindre Ap-leder Jonas Gahr Støre plutselig skulle havne i en situasjon der han må danne regjering i høst, er det stor risiko for at de interne stridighetene fortsatt vil prege partiet utover høsten.

Les mer om

  1. Politikk
  2. Erna Solberg
  3. Fylkessammenslåing
  4. Jonas Gahr Støre
  5. Asyl
  6. 22. juli

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Terrorsikring: KrF utelukker ikke mistillit – alle fakta må på bordet.

  2. NORGE

    KrF: Stortinget retter trolig kritikk mot regjeringen

  3. POLITIKK

    Sandberg tema også i partilederdebatten

  4. POLITIKK

    Spørsmålene statsministeren må svare godt på for å unngå mistillit

  5. POLITIKK

    SV: Nye funn om terrorsikring

  6. NORGE

    PST-sjefen: Ikke nødvendigvis fysisk sikkerhet som er viktigst for å ta vare på nasjonen