Faktasjekk: Tok Støre helt feil om folk i arbeid i landsmøtetalen?
Civita-økonom angrep Støre for tall-feil i landsmøtetalen. - Støres tall er mest relevant, sier Trine Eilertsen.
Ett av en lang rekke punkter der Ap-leder Jonas Gahr Støre i sin åpningstale gikk til angrep på Høyre/Frp-regjeringen handlet om hvor mange som er i arbeid.
– Etter fire år med Frp og Høyre har vi den laveste sysselsettingen på tyve år, og den fortsetter å falle, sa partilederen.
– Feil av Støre, skriver sjeføkonom Steinar Juel i den liberalkonservative tankesmien Civita. - Den er om lag på historisk toppnivå.
Er Støre helt på jordet her?
– De ferskeste tallene fra nasjonalregnskapet over antall sysselsatte viser at det er nær et historisk høyt nivå, sier Steinar Juel til Aftenposten.
– Det er dette som er de mest korrekte tallene å bruke. De henger litt etter, så de ferskeste tallene er fra fjerde kvartal i fjor. Men jeg kan si med ganske stor sannsynlighet at det ikke har vært noe fall i sysselsettingen siden fjerde kvartal, legger han til.
Her ser du tallene Juel viser til, som viser jevn oppgang:
– Gir ingen mening å snakke om antall
– Det gir ingen mening å snakke om sysselsetting målt i antall personer når vi hele tiden har befolkningsvekst. Vi må se på andelen av befolkningen som er i jobb for å si noe om hvordan det faktisk står til i norsk økonomi, sier finanspolitisk talsperson i Ap, Marianne Marthinsen.
– Det er helt normalt å snakke om sysselsetting som andel av befolkningen. Og nå har vi altså den laveste andelen sysselsatte på 20 år, sier hun.
Her er tallene Ap viser til, som viser en jevn, men beskjeden nedgang:
Mens Juel snakker om antall sysselsatte, snakker Ap altså om andel sysselsatte.
Er du en ekte Ap-velger?
Men forskjellen stopper ikke der
Juel baserer seg på tall fra nasjonalregnskapet, baserer Ap seg på tall fra den såkalte «arbeidskraftsundersøkelsen», populært kalt AKU-tall. Dette er en spørreundersøkelse gjennomført på et utvalg personer.
– Det gir en betydelig usikkerhet på nøyaktigheten, sier Steinar Juel.
Nasjonalregnskapstallene, som Juel bruker, er barsert på rapportering fra Nav, pluss detaljdata fra ulike næringer som rapporterer til SSB, sier Juel.
AKU-tallene, som Ap viser til, viser også en økning i antall sysselsatte, akkurat som i nasjonalregnskapet, men altså fall i andelen sysselsatte.
– Ledigheten går ned av feil grunn
Men Marthinsen mener tvert imot AKU-tallene tallene er mer relevante. Hun viser til at mange av de yngste arbeidssøkende aldri registrerer seg ledige på Nav, men forsvinner ut av arbeidsmarkdet.
Hun viser til at situasjonen nå er slik at både den registrerte ledigheten hos Nav og andelen sysselsatte går ned samtidig.
– Det betyr at ledigheten går ned av feil grunn. Folk går ikke ut av ledighet og inn i arbeidsmarkedet, men forsvinner helt ut av arbeidsmarkdet, sier hun.
Steinar Juel peker på at det uansett er naturlig at andelen sysselsatte går noe ned i dårlige tider, blant annet fordi flere unge arbeidssøkende begynner å studere.
– Mener dere fallet i sysselsettingen skyldes fire år med borgerlig regjering, Marthinsen?
– Nedgangskonjunkturer påvirker ledighetstallene helt åpenbart, og det er ingen som har forsøkt å plassere skylden for oljeprisfallet på Regjeringen. Men denne nedgangen vi ser nå tror jeg ikke skyldes ledige oljeingeniører, men en utstøting av de svakeste gruppene fra arbeidsmarkedet, sier hun.
SSB har skrevet en artikkel om årsaker til ulike tall på arbeidsledighet.
Så: Hvem har rett?
Mannen i midten heter Magnus Jonas Slagsvold Støre. Gjett hvem han er i slekt med?
Konklusjon: Andel er mer relevant enn antall
Politisk redaktør Trine Eilertsen har vurdert tallbruken og begrunnelsene til Arbeiderpartiet og Civita-økonom Steinar Juel.
– Hovedforskjellen ligger i bruken av andel vs antall. Marianne Marthinsen og Jonas Gahr Støre har rett i at andel er mer interessant enn antall når tallene skal sammenlignes over tid, nettopp på grunn av befolkningsveksten, sier Eilertsen.
– Forklaringene på at sysselsettingsandelen faller er interessante, og det er vanskelig å finne belegg for at det skyldes Regjeringens politikk. Det er sannsynligvis satt sammen av flere forklaringer, der oljeprisfall og økt ledighet for øvrig er en viktig forklaring.
– Selv om vi ikke finner oljeingeniører blant de yngste ledige, vet vi at denne typen ledighet har ringvirkninger inn i mange bransjer som er indirekte relatert til oljenæringen. Det er for eksempel naturlig at tallet på lærlingplasser ikke øker i bedrifter som er tilknyttet oljenæringen.
Eilertsen konkluderer slik:
– Støre har rett i at sysselsettingsandelen faller. Men han bør bruke ordet «sysselsettingsandel» og ikke sysselsetting når han snakker om dette fordi det er to ulike størrelser. Andel er mer relevant enn antall. Så blir det en diskusjonen om hva utviklingen skyldes og hvor mye som ville vært annerledes med en annen regjering, sier hun.
