Frp alene har ivret for et forsøk som allerede koster 640 millioner kroner. Nå skal det utvides.

Når året er omme, vil Regjeringen ha brukt ca. 640 millioner kroner på et forsøk som ingen andre enn Frp har ønsket. Og selv om forsøket har fått hard medfart fra flere hold, skal det nå utvides.

– Alle forsøksordninger koster penger, sier Frps helse- og omsorgspolitiske talskvinne på Stortinget, Åshild Bruun- Gundersen.

Hun forsvarer fullt ut at regjeringen innen året er omme vil ha brukt ca. 640 millioner kroner på å prøve ut noe bare ett parti på Stortinget ønsker: at staten – og ikke som i dag kommunene – skal finansiere eldreomsorgen.

Så langt viser erfaringer med forsøket bl.a. at

• kommunens kostnader til helse- og omsorgstjenester har økt
• staten har fått økte utgifter
• antall oppholdsdøgn på sykehjem har ikke økt i takt med antall eldre
• forsøket gir ikke svar på om finansieringsordningen vil kunne fungere på landsbasis.

Kommunenes interesseorganisasjon har ingen tro på at den modellen som prøves ut, blir til virkelighet.

Men nå skal forsøke forlenges og utvides. Kostnadene vil da kunne komme til å øke til minst det dobbelte, avhengig av hvor mange flere og hvor folkerike kommuner som blir med.

Forsøket, som ble igangsatt i 2016 og skulle vare til mai i år, er en av Frps seiere i regjeringsforhandlinger. På Jeløy i 2018 fikk Frp med seg H og Venstre på å «utvide prøveordningen med statlig finansiering av omsorgstjenester, både i tid og i antall kommuner.»

Det skal etter planen skje i løpet av neste år.

Seks kommuner deltok i forsøket da de ble evaluert. De, og fire kommuner de skal slås sammen med, er invitert til å delta i forsøket ut 2022. I tillegg kan ytterligere seks kommuner bli med.

KS: Ekstremt usannsynlig at slik finansiering innføres

Dette skjer til tross for at KS-direktør Helge Eide har uttalt til Kommunal Rapport at det er «ekstremt usannsynlig at statlig finansiering av omsorgstjenestene innføres i hele landet med samme vilkår som i forsøket.»

– Hvis det er utenkelig at dette kan generaliseres til hele landet, må man stille spørsmål ved ressursbruken. Det er et relativt kostbart forsøk fra statens side, uttalte han og mente Finansdepartementet «måtte knebles» om forsøket skulle bli til praktisk politikk for hele landet.

Uttalelsen kom etter at to år med forsøk ble evaluert av Agenda Kaupang/Proba Samfunnsanalyse.

Fører til «betydelig overskudd» for kommunene

Interessen var laber da forsøket ble igangsatt, men nå er det ifølge Helsedirektoratet 15–20 kommuner som har vist interesse for å bli med. Økt interesse kan ha sammenheng med noen av konklusjonene i evalueringsrapporten, nemlig at «forsøket gir økte utgifter for staten,» samtidig som kommunene som har testet ut den modellen som nå skal videreføres, har «fått et betydelig overskudd».

I rapporten sies det finansieringsmodellen først og fremst har «effekt gjennom å øke de totale midlene til disposisjon for kommunenes pleie- og omsorgstjeneste, ettersom dette trolig har gitt rom for økt kostnadsnivå».

Evalueringen påpeker ellers kommunene er blitt mere profesjonelle når de vurderer hva slags tjenester som skal gis, og at kompetansen i kommunene har økt. Forsøket kan også ha ført til at kommunene satser mer likt m. h. t. kroner og øre på tjenester til folk spesielt med nedsatt funksjonsevne, rus- og psykiske problemer.

Men alt i alt konkluderer evalueringen med at "det er vanskelig å generalisere resultatene fra dette forsøket til en tenkt situasjon der forsøket gjøres til en permanent ordning for et større antall kommuner".

Begrunnelsen er bl.a. at få og forholdsvis små kommuner har deltatt, og at kommunene opptrer annerledes enn vanlig i et tidsbegrenset forsøk.

Frp: resultatene er gode

– Både brukere, pårørende og ansatte er fornøyde, og det er dem vi i Frp lytter til, sier Åshild Bruun-Gundersen. Hun mener de foreløpige resultatene er gode.

– Vi ser at en rekke kommuner i Norge underfinansier eldreomsorgen, og statlig finansiering bidrar nettopp til at kommunen ikke kan bruke omsorg som salderingspost, sier Frp-politikeren. Hun understreker at statlig finansiert omsorg er et mål for Frp.

– Får Frp fullt gjennomslag, blir det umulig for kommunene å kutte i omsorg for å finansiere dyre kulturprosjekter, sier hun.

Hverken H, V eller KrF deler Frps mål

Ingen av de andre regjeringspartiene deler Frps mål.

– Hovedansvaret for eldreomsorgen bør fortsatt ligge hos kommunen, sier Geir Jørgen Bekkevold (KrF), som leder Stortingets helse- og omsorgskomité.

– Vår primærpolitikk er at dette skal være en kommunal oppgave, sier Høyres helsepolitiske talsmann Sveinung Stensland.

Han forklarer bakgrunnen for forsøket slik:

– Dette er noe Frp var veldig tydelige på at de ville ha forsøk på. Jeg var åpen for forsøk, sier han og legger til at «det er en sunn ting å prøve ut andre måter å gjøre ting på.»

KrF taus om hvorfor det skal utvides

Konfrontert med kostnadene, sier Stensland at pengene tross alt har gått til offentlig helse- og omsorg. Bekkevold svarer slik på spørsmålet om det er fornuftig pengebruk:

– Jeg vil avvente saken til Stortinget får budsjett 2020 til behandling.

– På spørsmål hvorfor forsøket nå skal utvides, svarer Åshild Bruun-Gundersen (Frp) slik:

– Det viktigste er å sikre at de eldre får et godt omsorgstilbud. Frp mener at staten skal ta regningen, for å sikre et godt og likeverdig tilbud for alle eldre i hele landet. Lokalpolitikere fratas muligheten til å nedprioritere eldreomsorgen. Erfaringene fra forsøket så langt er gode, og alle aktører som deltar er positive.

Sveinung Stensland (H) tror på evalueringsrapportens funn om forsøkets manglende overføringsverdi. Han begrunner forlengelsen av forsøket med at grunnlaget har vært veldig tynt, og at det derfor er en fordel å få med flere kommuner, ikke minst flere store bykommuner.

– Dette forsøket er noe vi bestemte skulle gjøres. Det er liten vits i å gjøre det halvveis.

KrF fremste helsepolitiker unnlater å svare på hvorfor forsøket skal videreføres og utvides.