Politikk

Bellona-Hauge: Mongstad vil bli en spøkelseslandsby

Bellona-leder Frederic Hauge var beinhard i kritikken av tidligere statsminister Jens Stoltenberg under Mongstad-høringen i Stortinget i dag.

Belona-leder Frederic Hauge gikk til frontalangrep på tidligere statsminister Jens Stoltenberg under Mongstad-høringen i Stortinget i dag.
  • Robert Gjerde
    Journalist

Tidligere statsminister Jens Stoltenberg møtte til kontrollhøring i Stortinget i dag for å bli grillet om den havarerte «månelandingen» på Mongstad.

Riksrevisjonen var knusende i sin dom over Regjeringens prestisjeprosjekt, i en rapport som ble offentlig kjent først én uke etter valget i fjor, selv om den var klar i juni, tre månder tidligere.

Rett etter at Stoltenberg hadde forsvart Mongstad-prosjektet under høringen i dag, gikk Hauge til frontalangrep på den rødgrønne regjeringens håndtering av saken. Hauge mener Olje— og energidepartementet og den rødgrønne regjeringen villedet Stortinget da Mongstad-prosjektet ble utsatt i 2011 grunnet angivelig kreftfare.

- Spøkelseslandsby

-Stoltenbergs «månelanding» vil være en død spøkelseslandsby om få år, sa Hauge.

Han sa at Mongstad-prosjektet er «historien om gutten som skulle bygge et bord til jul til mamma, og som kom hjem med en brødfjøl».

Testsenteret på Mongstad fortsetter, selv om den rødgrønne regjeringen la ned fullskalarensingsprosjeket i fjor høst.

Hauge var rystet over Stoltenbergs måte «å bruke tall på», i forbindelse med overskridelsene i Mongstad-prosjektet.

Rystet over Stoltenberg

Hauge mener at Stortinget fikk "misvisende" eller "ufullstendig informasjon" flere ganger. Han viste også til at Statoil, allerede i Masterplanen i 2009, kom med oversikt over sine kostnadsanslag på 25 milliarder kroner og utslipp på en halv million

— Jeg er litt rystet over å høre Jens Stoltenberg referere tallene nå, sa Hauge. Han mener dette er "gamle tall", lansert av Statoil allerede i 2009, og at staten heller ikke har kvalitetssikret tallene.

-Kontrollkomiteen bør ettergå om petroleumsloven er brutt i denne saken. Komiteen bør også gjennomgå kulturen og problemene i Gassnova (forvalter statens interesser i Mongstad-prosjektet). Kontrollkomiteen bør også undersøke om de har fått riktig informasjon om den såkalte aminsaken (om kreftfaren ved utslipp, red.anm.) og kostnadsoverslagene på 20-25 milliarder kroner, sa Hauge.

-Dark side of the moon

Hauge sa han var glad for at Mongstad er havnet i Kontroll- og konstitusjonskomiteen:

- Det vi opplevde her er nemlig ikke en månereise. Men jeg er veldig glad for at kontroll- og konstitusjonskomiteen kan bidra til å belyse «the dark side of the moon».

Hauge var tydelig på at man ikke hadde behøvd å bygge testsentret, man at man heller kunne gått rett på bygging av et fullskala renseanlegg.

Marius Holm i Zero sa under høringen at problemet var at et bredt flertall i Stortinget "ikke har korrigert et prosjekt som var på feil kurs".

- Ikke mulig med bedre avtale

Tidligere statsminister Jens Stoltenberg var førstemann ut i kontrollhøringen i Stortinget i dag, og ble grillet om den havarerte «månelandingen».

- Er du enig med Riksrevisjonen i at det har vært for dårlig kostnadskontroll, spurte Høyres Michael Tetzschner.

— Det jeg opplever er at Riksrevisjonen mener at avtalen med Statoil inneholder for få incentiver.

- Ja, og hvem har ansvaret for det?

Tidligere statsminister Jens Stoltenberg sa i Stortinget i dag at avtalen regjeringen inngikk med Statoil ikke kunne ha vært bedre enn den var.

— Regjeringen og Stortinget, som har godkjent avtalen. Men det var ikke mulig å få til en bedre avtale. Statoil er et børsnotert selskap, og må drive kommersielt. Statoil gjorde det klart at staten måtte bære størstedelen av kostnadene. - Sier du at avtalen ikke kunne vært bedre?, avbrøt Tetzschner.

— Avtalen var et resultat av en forhandling. Statoil sa at de ikke kunne bære kostnadene. For staten var det viktig å få teknologiutvikling. Vi har brukt 1,6 milliarder på teknologiutvikling. Det er ikke mye. Alt i alt er det riktig bruk av penger. Norge er ledende internasjonalt på en teknologi verden trenger

- Ikke kritikk av Statoil

- Er du enig i at avtalen burde vært bedre?, fulgte Tetzschner opp.

— Det var vår vurdering at det var vanskelig at Statoil skulle bære større kostnader og større risiko, og ha absolutte tidsfister. Vi måtte erkjenne, når vi skulle utvkle teknologi, at et kommersielt selskap får betalt for det. Stortinget sluttet seg også til det, sa Stoltenberg.

Stoltenberg sa under høringen at han med dette ikke kritiserte Statoil.

— Det er ingen kritikk av Statoil. Det var ikke rimelig at Statoil skulle betale for et sterkt politisk ønske.

Forsøkene på å utrede teknologi for CO2-rensing på Mongstad har kostet staten 7,4 milliarder kroner, før det ble skrinlagt.

Angrer ikke

Stoltenberg angrer ikke på at han kalte Mongstad-prosjektet for regjeringens «månelandingsprosjekt», og pekte på at teknologisenteret er"vellykket" og "det største laboratorium i verden" for karbonfangst og -lagring.

Venstres Abid Raja, saksordfører for Stortingets behandling av Mongstad-saken, var pågående i utspørringen av Stoltenberg. Han avbrøt Stoltenberg flere ganger.

Hvorfor ble ikke Stortinget informert da dere la frem revidert budsjett i mai 2013? Og er det riktig at statsrådene Ola Borten Moe og Bård Vegar Solhjell ønsket å stanse prosjektet da?

Abid Raja (V) grillet Jens Stoltenberg.

-Jeg kommer ikke til å redegjøre for hva enkelte statsråder har sagt internt. Stortinget har krav på å vite hva regjeringen mente. Vi er ikke privatpraktiserende i regjeringen, sa Stoltenberg.

— Nådd noen mål, andre ikke

- Men hva er det som skjer mellom mai og september 2013? Er det avgjørende og vesentlig informasjonen som kommer i den perioden?

— Det er i september vi legger frem budsjettet. Det er ingen uvesentlig informasjon. Det var enighet i regjeringen om statsbudsjettet for 2014.

- Men Stoltenberg, er du ikke skuffet, bare litt skuffet, over at det ikke ble noe av månelandingen din?

— Det Norge har fått er et flott teknologisenter, et TCM som er det største i verden.

- Men fullskalarensing var drømmen?

— Vi har nådd noen mål, andre ikke. Men vi stanset før de store pengene skulle brukes, sa Stoltenberg.

Senere i høringen ved gikk imidlertid Stoltenberg at det «selvsagt var en skuffelse» at man mislyktes med fullskalarensingen.

Fem statsråder

Stoltenberg og fem olje- og energi ministre møter til Stortingets høring, i tillegg til miljøorganisasjoner, næringsliv og forskningsinstitusjoner.

Stoltenberg har tidligere sagt at at tidspunktet for skrinleggingen av "månelandingen" - 20. september i fjor - skyldtes at det var først da man hadde «oppdatert informasjon» som gjorde at beslutningen kunne fattes.

Daværende olje- og energiminister Ola Borten Moe har sagt at beslutningen var «del av en ordinær statsbudsjettprosess», og at tidspunktet 20. september, derfor var det naturlige.

Les også

  1. - Statoil har styrt Borten Moe og Senterpartiet, ikke omvendt

  2. Dropper CO2-rensing på Mongstad

  3. Høyre vil ha fullskala-renseanlegg innen 2020

Norsk politikk

Nyhetsbrev En gang i uka gir vår politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim deg sitt perspektiv på det viktigste som har skjedd i maktens korridorer.

Les mer om

  1. Politikk