Politikk

Dette er vinnerne og taperne når offentlige penger fordeles til partiene

Partiene som allerede har sikret seg stortingsplass, får store fordeler når offentlige penger til partiene fordeles.

Partiet De Kristne rigger opp sin valgbod i Karl Johans gate under valgkampen i fjor. Justert for stemmer i forrige valg måtte partiet klare seg med en tredjedel av den offentlige støtten stortingspartiet SV fikk i valgåret. Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

  • Henning Carr Ekroll
    Nyhetssjef

Tallene viser at enkelte stortingspartier i valgåret 2017 fikk utbetalt over tre ganger så mye for hver velger, som partier som står på utsiden av Stortinget.

I fjor var det SV som fikk mest offentlig støtte pr. velger, 331 kroner.

– Partistøtten blir fordelt etter fastsatte fordelingsnøkler og får litt ulikt utsalg i ulike stortingsperioder. Aftenpostens beregninger viser at SV i denne stortingsperioden kommer heldig ut når det gjelder pengestøtte per velger, mens vi i forrige stortingsperiode kom mindre heldig ut, skriver partisekretær Audun Herning i SV i en e-post.

Han sier partiet håper på vekst og regjeringsmakt fremover, og forventer at det vil bety lavere støtte pr. velger i neste stortingsperiode.

Aftenposten har undersøkt støtten

Aftenposten omtalte onsdag hvordan Stortingets administrasjon tar regningene for valgkampturneene til egne representanter.

På denne måten skjermes partigruppene for en rekke utgifter, noe flere mener er konkurransevridende.

Norske partier kan i dag få offentlig støtte fra både stat, fylkeskommune og kommune. I tillegg bevilger Stortinget ekstra penger til partigruppene som allerede er etablert i nasjonalforsamlingen.

Den sentrale offentlige støtten er i stor grad basert på oppslutning i forrige valg, og Aftenpostens beregning viser at de mindre stortingspartiene kommer best ut når den offentlige støtten summeres.

I tillegg til dette betaler Stortingets administrasjon altså for representantenes reisevirksomhet. Det gir stortingspartiene ytterligere fordeler.

Nederst på listen kommer Partiet De Kristne som fikk 107 kroner pr. velger.

– Det er ingen tvil om at denne finansieringsmodellen slår negativt ut for oss. Vi ser at det alltid er stortingspartiene som favoriseres, sier De Kristines nestleder Arne Husveg, som opplyser at det meste politiske arbeidet i partiet utføres «på dugnad».

– Vi prøver å utnytte de få midlene vi har best mulig, og de går stort sett til materiell til valgkamper og litt annonsering, sier han.

Ingen norske partier fikk mer støtte i valgåret 2017 enn SV, justert for antall velgere de hadde bak seg i stortingsperioden. Her er Kari Elisabeth Kaski og partileder Audun Lysbakken på pressekonferansen som markerte starten på valgkampen i 2017. Foto: Braastad, Audun / NTB scanpix

Forsker: – Problematisk

Det er Stortinget som setter rammene for hvor mye offentlige penger partiene skal få. Det betyr i praksis at stortingspolitikerne har makt til å avgjøre hvor mye av fellesskapets midler som skal overføres til dem selv.

– Det blir jo et «bukken og havresekken»-prinsipp, og det er problematisk. Man kunne kanskje vurdert om et uavhengig organ skulle satt rammene for hvor mye penger partiene skulle fått. Samtidig har Stortinget en helt unik rolle, og da må kan nok akseptere noen slike utfordringer, sier Johannes Bergh, forsker ved Institutt for samfunnsforskning.

Johannes Bergh forsker på temaer som politisk deltagelse, stemmegivning og valgordninger. Foto: Institutt for samfunnsforskning

Han understreker at det er både fordeler og ulemper ved at stortingspartiene får langt mer penger enn de som står utenfor nasjonalforsamlingen:

På den positive siden mener han det gir stabilitet og styringsdyktighet for partier, på den negative siden kan fordelingen være til hinder for partier som ønsker å etablere seg.

SSB: Viser at statistikken har utfordringer

Statistisk sentralbyrå (SSB) fører statistikk over hva partiene mottar i offentlig støtte. Men disse tallene inkluder ikke pengene som Stortinget overfører til egne partigrupper, noe som for 2017 utgjorde 183 millioner kroner.

De inkluderer heller ikke utgiftene Stortinget har for å betale for fly, hotell og diett når representantene drar på valgkampturneer eller partiarrangementer. SSB erkjenner derfor at statistikken har svakheter.

– Basert på det Aftenposten har belyst, virker det som dagens statistikk har noen utfordringer det kan være naturlig å se nærmere på. Men det ligger utenfor det oppdraget vi har fra departementet i dag. Det begrenser seg til statistikk for det som er knyttet til partiloven, sier seniorrådgiver Terje Risberg i SSB.

Departementet: Krever lovendring

Kommunal- og moderniseringsdepartementet opplyser at det ikke er noen planer om å be SSB inkludere den offentlige støtten stortingspartiene gir seg selv i statistikken over offentlig partistøtte.

«Det er Stortinget som har valgt å legge partigruppene utenfor partiloven, noe departementet forholder seg til. En endring av oppdraget til SSB vil derfor kreve en lovendring. Det er ikke et aktuelt tema i dag. Dagens praksis hvor en skiller partier og partigrupper er for øvrig i tråd med internasjonal praksis», skriver statssekretær Aase Marthe Horrigmo (H) i e-post sendt fra kommunikasjonsrådgiver Kjetil Vevle.

  • Les også: Aftenposten avslører: Frp-profil leverte fiktive reiseregninger til Stortinget

Les mer om

  1. Stortingsregnskapene
  2. Stortingsvalg
  3. Stortinget
  4. Stortingsvalg 2017
  5. Demokrati

Stortingsregnskapene

  1. POLITIKK

    Foreslår at alle skal få se detaljer om hvordan partiene på Stortinget bruker fellesskapets penger

  2. NORGE

    Aps stortingsrepresentant Hege Haukeland Liadal siktet for grovt bedrageri

  3. POLITIKK

    Høyesterett skjerper straffen etter falske reiseregninger – Keshvari dømt til 11 måneders fengsel

  4. POLITIKK

    Høyesterett skal behandle saken mot bedrageridømte Mazyar Keshvari

  5. POLITIKK

    Høyre bruker mest offentlige penger på fest og moro

  6. NORGE

    Keshvari fikk syv måneders fengsel