Klimarapporten roper varsko for 1,5-gradersmålet. – Vi må endre livene våre, sier klimaministeren

Espen Barth Eide (A) sier at alle vil merke klimapolitikken i årene som kommer. – Vi kan ikke si til folk at dette ordner seg.

Målet om å begrense den globale oppvarmingen til maks 1,5 grader henger i en svært tynn tråd. Det slår FNs klimapanel fast i sin siste rapport, som ble publisert mandag.

– Det er nå eller aldri om man vil begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Uten umiddelbare og store utslippsreduksjoner i alle sektorer, vil det ikke være mulig, sier Jim Skea. Han er en av lederne for gruppen som har laget rapporten.

Barth Eide sier rapporten viser vi er mye nærmere 1,5 grader global oppvarming enn vi før har trodd. Med dagens tempo i utslippene vil målet allerde om åtte år.

– Dette er veldig, veldig alvorlig. Dette er en skikkelig vekker om at man må få fart på klimapolitikken.

Han erkjenner at dagens politikk ikke er nok for å nå målet. – Vi har ikke alle svarene listet opp nå, sier han.

Ifølge rapporten er det de siste årene blitt lettere og billigere å ta i bruk fossilfrie løsninger som kutter utslipp. Likevel sier Eide at det er viktig ikke å gi et inntrykk av at klimakrisen kommer til å ordne seg av den grunn.

– Alle kommer til å merke noe. Vi må endre livene våre. Vi kan gjerne endre det til noe bedre, sunnere og renere, men det må endres. Og det blir ikke likt som i dag.

FN: Et skammens dokument

FNs generalsekretær António Guterres var ikke nådig i sin beskrivelse av landene som fortsetter å produsere fossilt brensel. Han viste til at miljøaktivister ofte blir stemplet som radikale.

– De virkelig farlige radikale er landene som øker produksjonen av fossilt brensel. Å investere i ny struktur for fossilt brensel er moralsk og økonomisk galskap.

Han kaller den nye klimarapporten et «skammens dokument».

– Dette viser de tomme løftene som sender oss i retning av en verden det ikke går an å leve i, sa Guterres.

SV: Viser at vi må stanse all ny leting etter olje og gass

Ifølge SV-leder Audun Lysbakken trenger vi ikke mer kunnskap for å bekjempe klimakrisen, men handling.

– Denne rapporten viser at vi må handle nå. Helst i går. Det er så mye vi kan gjøre for å bekjempe klimakrisen, skriver han til Aftenposten.

Han sier at regjeringen nå må vise at de ta dette på alvor og levere statsbudsjetter med store kutt de neste årene.

– Vi har en smørbrødliste med tiltak, og de må vi gjennomføre nå. I tillegg er vi helt nødt til å stanse all ny leting etter olje og gass.

Tina Bru (H) sier rapporten viser at vi står ved et veiskille. Hun mener det haster for regjeringen å legge frem en ny klimaplan.

– Med dette bakteppet er det enda mer ubegripelig at Støre-regjeringen krangler internt om Norge skal utsette våre klimamål eller ei. Dette er ikke tiden til utsettelser. Dette er tiden for handling.

Marit Arnstad (Sp) åpnet sist uke for å skyve på klimamålene med bakgrunn i energikrisen. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har sagt at målene ligger fast.

– For svake tiltak

Elin Lerum Boasson er professor på UiO og forsker på Cicero. Hun er en av hovedforfatterne av kapittelet om klimapolitikk.

– Aldri før har verdens land gjort mer for å ned klimaforurensingen. Tiltakene er likevel for få og svake til å hindre global vekst i utslippene. Men hadde det ikke vært for all klimapolitikken ville utslippene være mye høyere, sier hun i en pressemelding fra Cicero.

Hun viser til at de fleste av verdens land nå har en aktiv klimapolitikk, og at mange land lykkes med å kutte utslipp.

– Dette gjelder både EU som helhet og Norges naboland Danmark og Sverige.

Samtidig har norske utslipp ligget stabilt de siste årene.

– Trenger mer drastiske virkemidler

Miljødirektoratet står bak rapporten «Klimakur 2030», som kom for to år siden. Der utredet de tiltak som må til for å redusere utslippene i ikke-kvotepliktig sektor med 50 prosent innen 2030. Den nåværende regjeringen har tatt med seg noen av disse anbefalingene i sin politikk, men ikke alle.

Direktør i Miljødirektoratet, Ellen Hambro, sier rapporten viser at det er på tide med handling.

– Vi har svært kort tid på oss før utslippskurven for verden må peke nedover. Anstrengelsene våre så langt er ikke nok. Mer drastiske klimatiltak og virkemidler kreves. Det vil koste, men prisen for å la være er mye høyere, sier hun.