Politikk

Flertall på Stortinget: Riksrevisjonen får ikke gi politiet bevis om politikere

Til vanlig kan Riksrevisjonen dele hva de vil med politiet. Nå går Stortinget inn for at det ikke skal gjelde når politikernes egne goder skal granskes.

Stortingspresident Masud Gharahkhani hadde flertallet med seg da han torsdag la frem lovforslag om Riksrevisjonens undersøkelse av politikernes økonomiske goder. Bildet er tatt ved en annen anledning.
  • Nina Selbo Torset
    Nina Selbo Torset
    Journalist

Stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) gikk torsdag før lunsj opp på Stortingets talerstol. Der la han frem forslag til en lov som er blitt anklaget for å skjerme politikere mot straffeforfølgelse.

Bakgrunnen er Aftenposten og andre mediers avsløringer om pendlerboliger og andre goder de folkevalgte har. Stortinget har sagt at Riksrevisjonen skal granske om noen politikere har misbrukt de økonomiske ordningene.

Nå er spørsmålet om Riksrevisjonen skal kunne dele det de eventuelt finner med politiet. Et samlet presidentskap vil forby dette.

I stortingssalen fikk hvert parti fem minutter til å legge frem sitt syn på saken. Bjørnar Moxnes fra Rødt var den eneste som tok ordet etter at Gharahkhani var ferdig.

– Vi kan ikke risikere at vi gir nåværende eller tidligere stortingsrepresentanter et slags amnesti for lovbrudd, sa han.

Men Rødt ble ikke hørt. Noen timer senere stemte alle andre for lovforslaget.

Vil anmelde selv

Fra talerstolen sa Gharahkhani at lovforslaget er ment å styrke Riksrevisjonens granskning. Med loven i hånd kan granskerne kreve å få opplysninger fra blant andre nåværende og tidligere stortingsrepresentanter, arbeidsgivere, ledere og ansatte i Stortingets administrasjon.

– Dersom man ikke vil samarbeide og gi Riksrevisjonen tilgang til nødvendig informasjon og dokumentasjon, vil man bryte en lov. Det er svært alvorlig og vil selvfølgelig bli offentlig, sa presidenten.

Det er paragraf 3 i lovforslaget som har fått kritikk. Den sier at opplysningene Riksrevisjonen får, ikke kan brukes som bevis i en senere straffesak eller sivil sak mot den som har gitt opplysningene.

Presidentskapet vil at det skal være opp til Stortinget selv å vurdere om enkeltsaker skal anmeldes. Gharahkhani begrunnet dette med rettssikkerheten til den enkelte politiker.

– Men la meg være tydelig: Det vil bli offentlighet om Riksrevisjonens undersøkelse når den er gjennomført.

Han avfeide anklagen om at Stortinget beskytter sine egne.

– Det er ikke riktig at alvorlige tillitsbrudd ikke vil bli anmeldt. De vil de, og det vil det være Stortingets presidentskap som gjør.

I andre saker kan Riksrevisjonen selv gå til politiet. Men etter torsdagens votering må Riksrevisjonen i denne granskningen la det være opp til Stortinget. 97 stemte for lovforslaget. Fire stemte imot.

Rødts partileder Bjørnar Moxnes.

– Må stå mest mulig fritt

Før voteringen sa Moxnes til Aftenposten at han synes det er synd at ikke flere engasjerte seg i debatten.

– Jeg håper likevel at flere fulgte debatten, og at partiene tar innvendingene på alvor, slik at vi ikke blir stående alene om kritikken. Vi kan ikke risikere at Stortinget gir sine egne en særbehandling. Riksrevisjonen må stå mest mulig fritt i den kritiske gjennomgangen vi trenger.

Saken skal opp til behandling en gang til før loven blir endelig vedtatt.

Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

Riksrevisjonen vil ikke kommentere

Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen sier loven i seg selv gir Riksrevisjonen det grunnlaget de trenger for å gjennomføre en granskning av enkeltpersoner.

– Dette er en spesiell sak, og den er annerledes enn Riksrevisjonens ordinære oppgaver. Derfor var det behov for en egen særlov.

Riksrevisoren vil ikke kommentere at de nå får begrenset mulighet til å dele opplysninger med politiet.

– Det er Stortingets ansvar å vedta lover, og vi forholder oss til det.

Les mer om

  1. Stortingets pendlerboliger