Kjell Ingolf Ropstads drøm er et landsdekkende parti. Men først må han redde KrF fra undergangen.

EVJE (Aftenposten): Promillene har aldri vært viktigere for Kristelig Folkeparti.

Kjell Ingolf Ropstad har dårlig tid. Han har en sperregrense å nå.
  • Odd Inge Aas
    Journalist
  • Tomm W. Christiansen
    Fotograf

Hadde Landbruksdagene på Evje gjenspeilet Norge, ville skuldrene til KrF-lederen vært betydelig lavere en snau måned før valget. I helgen strømmet tusenvis til marknaden på en nedlagt militærleir, en kort sykkeltur fra Ropstads barndomshjem.

Her kom gamle venner og klappet statsråden på skuldren. Velgere stoppet ved KrF-boden og ba ham kjempe for kontantstøtten. Kampen mot «den rigide tredelingen av foreldrepermisjonen» ble møtt med anerkjennende nikk.

Men Norge er ikke som indre Agder.

Ifølge Norsk regnesentrals beregninger for Aftenposten, ligger KrF an til en oppslutning på 3,3 prosent. Det haster hvis den livsviktige sperregrensen på fire prosent skal nås innen 13. september.

Kommer de over, får partiet sin andel av de 19 utjevningsmandatene. Havner de under, blir det maks to-tre KrF-ere Stortinget. Til og med Ropstads plass fra Agder er truet.

– Det er stor forskjell på fire blank og 3,9. Promillene har kanskje aldri vært viktigere enn nå. Dette blir en mobiliseringsvalgkamp, sier han.

Kristelig mer enn folkeparti?

Det er to og et halvt år siden han ledet partiet inn i Erna Solbergs regjering. Det skjedde etter det høydramatiske retningsvalget i partiet høsten 2018.

Knut Arild Hareide ville ta partiet mot venstre. Ropstad pekte mot høyre. Han lovte en historisk mulighet til å endre litt i abortloven hvis partiet fulgte ham.

Det gjorde KrF-erne.

Siden har de kun i to måneder vært over sperregrensen på snittet av de nasjonale meningsmålingene.

Rogaland, Hordaland og Vest-Agder er de eneste valgdistriktene hvor et direktemandat virker mulig. Kun det første av dem virker sikkert.

– Målet mitt er et landsdekkende parti. Vi skal være folkepartiet og appellere mye bredere enn vi gjør i dag, sier Ropstad.

– Ser mange på retningsvalget som at dere valgte kristelig foran folkeparti?

– Det er iallfall ikke riktig.

– Men det er vel sånn det er blitt oppfattet i offentligheten?

– Det var et tydelig valg av samarbeidspartnere på det tidspunktet. Jeg og flertallet i partiet ønsket Erna Solberg som statsminister. Jeg har hele veien understreket at vi skal være det kristendemokratiske sentrumspartiet.

– Hvordan skal du gjøre døren høy og porten vid? Nå blir dere vel oppfattet som ganske smale?

– Jeg mener vi viser stor bredde i sakene vi løfter. Det er familie- og eldrepolitikk, som er viktige for samfunnet og relevante for mange. Ikke minst internasjonal solidaritet, hvor vi har stått i spissen for å sikre flere kvoteflyktninger og bistandsnivået. Vi har vært med på å få plass en ambisiøs klimapolitikk.

Ropstad topper KrFs liste i både Aust- og Vest-Agder. Men selv på Sørlandet står KrF-plassen i fare.

Ny abortdebatt

Denne våren ble abortloven igjen satt på dagsordenen. Både SV og Rødt gikk inn for selvbestemt abort til 22. uke av svangerskapet. Det blir regnet som grensen for når et barn er levedyktig.

MDG, Venstre og Arbeiderpartiet vedtok å utvide til uke 18.

Ropstad var blant dem som protesterte høyest. Han mener det er noe enhver KrF-leder ville gjort.

– Jeg merker meg at et flertall i folket ikke ønsker en så radikal utvidelse som Rødt og SV vil ha. Det er helt naturlig at vi er en tydelig motstemme i det spørsmålet. Noe annet ville vært oppsiktsvekkende

– Hvor stort mobiliseringspotensial er det i abortsaken for KrF?

– Det har vi ikke analysert, men det er klart at det er et viktig spørsmål. Jeg tror mange reagerer på at to partier på venstresiden ønsker fri, selvbestemt abort til uke 22. Om det er potensial eller ikke, så er det uansett rett å argumentere imot, og det gjør vi.

Fenomenet Senterpartiet

Nettstedet Poll of polls har samlet bakgrunnstallene for fem målinger i august. De viser at over 20 prosent av KrF-velgerne fra forrige valg har satt seg på gjerdet.

De må hentes ned om KrF skal ha en sjanse i valget. Senterpartiet har lenge stjålet velgere fra alle partier, også KrF.

KrF og Sp var nokså jevnstore ved de tre valgene fra 2005 til 2013. I de to valgene før det var KrF betydelig større enn Sp.

Det bildet er totalforandret nå.

I 2017-valget var Trygve Slagsvold Vedums parti 2,5 ganger så stort som KrF. I Norsk regnesentrals beregninger er Sp nå fem ganger så store.

Senterpartiet har vokst seg stort på kampen mot det de kaller sentralisering i Norge. Kritikken er først og fremst rettet mot statsminister Erna Solberg.

KrF har alltid hatt størst oppslutning i distriktene. Nå blir de tett knyttet til Vedums erkefiende.

– Jeg opplever at mange som er opptatt av distrikts- og landbrukspolitikk, er glad for at KrF er til stede og har fått endret kurs i noen av disse spørsmålene, sier Ropstad.

Avvist av Støre

Han sier KrF og Sp har mye til felles og peker på familiepolitikk, verdispørsmål og distriktssaker. Duoen har vært sammen i regjering flere ganger, senest fra 1997 til 2000.

Ropstad er imidlertid skuffet over retningen Vedum har tatt Senterpartiet i enkelte spørsmål.

Han peker først på klimasaken.

– Jeg var også helt forbauset over å se Listhaug og Vedum stå mot KrF da vi skulle vise solidaritet og fordele vaksiner til verdens fattige. I innvandringspolitikken opplever jeg at Sp har beveget seg bort fra sentrum, sier Ropstad.

Ropstad har tidligere sagt til VG at det ikke blir aktuelt for KrF å samarbeide med venstresiden i neste stortingsperiode.

Nå utelukker han ikke det.

Hvis dagens regjering må gå, er det fortsatt de som skal legge frem statsbudsjettet.

Han mener det er veldig unaturlig å støtte et annet budsjett rett etter det. Da vil KrF gå i opposisjon og vil ikke bli et støtteparti for en rødgrønn regjering.

– Som et sentrumsparti kan jeg selvfølgelig ikke utelukke hva som skjer på lengre sikt. Vi vil søke gjennomslag for vår politikk, uavhengig av hvem som styrer, sier Ropstad.

Vedum har sagt at han helst vil ha en regjering bestående av Sp og Ap. Da kan de også samarbeide med høyresiden i enkelte saker.

– Jeg ser at Ap har utelukket et samarbeid med KrF. Støre er tydelig på at han vil ha SV inn i regjering, sier Ropstad.

Hva KrFs rolle blir de neste årene blir avgjort 13. september. Det er langt frem til Ropstads døm om et landsdekkende parti.

Akkurat nå er det kun sperregrensen som gjelder.

Norsk politikk

Nyhetsbrev En gang i uka gir vår politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim deg sitt perspektiv på det viktigste som har skjedd i maktens korridorer.

Les mer om

  1. Stortingsvalget 2021
  2. Kristelig Folkeparti (KrF)
  3. Kjell Ingolf Ropstad
  4. Norsk politikk