Politikk

Støre vil ta imot 10 000 Syria-flyktninger over to år

Det kan bli flertall på Stortinget for å øke antallet flyktninger Norge tar imot kraftig.

Ap-leder Jonas Gahr Støre talte på landsmøtet torsdag.
  • Lars Molteberg Glomnes
  • Karen Tjernshaugen
    Nyhetssjef
  • Gunnar Kagge
    Journalist
  • Solveig Ruud
    Journalist

FOLKETS HUS (Aftenposten). Klokken 13.45 gikk Ap-leder Jonas Gahr Støre på scenen for å holde sin første åpningstale til et landsmøte i Arbeiderpartiet.

Støre er blitt kritisert for at han ikke har kommet med noe klart svar på hvor mange flyktninger Norge skal ta imot fra Syria. Nå tar han bladet fra munnen:

— Norge bør åpne for å ta i mot til sammen 10.000 syriske flyktninger – 5000 i år og 5000 neste år, sier han i talen.

Støre anslår kostnaden for Syria-løftet til 800-900 millioner kroner i 2015 og i overkant av én milliard i 2016.

Stående applaus fra AUF

Budskapet ble møtt med kraftig appluas fra landsmøtedelegatene, som reiste seg og jublet.

AUF, som på forhånd hadde oppfordret moderpartiet til å gå inn for å øke flyktninger Norge tar imot kraftig, jublet kanskje aller høyest:

— Dette er en viktig seier for AUF og vi er veldig glade for at Arbeiderpartiet lytter til våre krav, sier leder i AUF, Mani Hussaini.

Frp kaller det useriøs råpopulisme

— Først og fremst tenker jeg at dette er råpopulisme av verste sort. Ap løftet ikke en finger for syriske flyktinger før de var i ferd med å gå ut av regjering i 2013. I sitt første alternativt statsbudsjett gikk de tilbake på det de hadde lovet i budsjettet de leverte før de gikk av, sier Mazyar Keshvari.

Han er innvandringspolitisk talsmann i Fremskrittspartiet.

— SV har allerede fremmet forslag om dette tidligere, og Ap stemte det ned. De vet det ikke er realistisk med den kapasiteten vi har i dag. Det er ikke troverdig i det hele tatt.

- Og det er ikke aktuelt for dere å støtte dette?

— Nei, vi har ikke kapasitet til å ta imot 5000 syriske flyktninger. Vi har fortsatt et enormt etterslep med personer som befinner seg på asylmottak, og det er ikke heldig. Norske kommuner har ikke kapasitet til å bosette alle, sier Keshvari.

Han mener en slik politikk også vil ramme andre flyktnigner som allerede er i Norge.

— Siden kvoteflyktningene vil komme inn først i køen, foran de som allerede venter på mottak, vil restansen på mottakene vil øke dramatisk.

- Hva vil skje om et flertall går inn for det i Stortinget?

— Hvis de går inn for noe med så dramatiske konsekvenser, må de bære konsekvensene økonomisk sosialt og ikke minst konsekvensene for dem som ikke er bosatt allerede. Det vil bety store konstader og legge et enormt press på velferdstjenestene, sier Keshvari.

Les også:

Les også

Åtte grafer som viser Støres suksess

Egeland med klar appell

Tidligere Ap-sekretær og visegeneralsekretær i FN Jan Egeland har sagt at krisen i Syria er vår tids største utfordring. Han er nå leder i Flyktningehjelpen og har gang på gang sagt at Norge må gjøre mer. Både ved å gi mer penger for å hjelpe i Syrias naboland, og ta imot flere flyktninger.

Under budsjettforhandlingene i fjor høst fikk Venstre og KrF jekket opp antall kvoteflyktninger som Norge ønsker velkommen med 500. Det totale antallet er nå noe over 2.000 kvoteflyktninger i året.

Venstre og SV for, KrF positive

SV-leder Audun Lysbakken og stortingsrepresentant Karin Andersen i Stortinget fremmet onsdag forslag i Stortinget om å be regjeringen ta imot 10.000 kvoteflyktninger fra Syria over de neste to årene.

Forslaget er identisk med en enstemmig uttalelse fra Venstres landsmøte i Tromsø sist helg. Venstre vedtok også at Norge må ta en større del av ansvaret for å redde flyktninger i havsnød på vei over Middelhavet fra Syria til Italia.

KrFU ønsker i likhet med SV og Venstre at Norge skal ta imot 10.000 kvoteflyktninger. Ungdomspartiet har lagt inn et resolusjonsforslag til KrFs landsmøte i mai og sier det er deres viktigste sak på møtet.

KrF og Venstre må først til Regjeringen

KrFs innvandringspolitiske talsmann Geir S. Toskedal har signalisert at han er positiv til forslaget.

Dermed kan det ligge an til stortingsflertall for en kraftig opptrapping i antallet flyktninger Norge skal ta imot.

Venstre kan imidlertid ikke kaste seg over tilbudet fra Ap og vedta noe på tvers av Regjeringen, innrømmer innvandringspolitisk talsmann Andre Skjelstad.

— Dette er et budsjettspørsmål.

- Betyr det at dette er en budsjettsak at dere først må gå til Regjeringen og se om dere blir enige?

— Ja, vi er forpliktet til å gå til dem først. Landsmøtet har gitt beskjed om at dette er noe vi vil prioritere til høstens budsjett.

- Det er vel ingen ting som tyder på at Frp og H gir etter?

— Det går ikke an å forhåndskonkludere, men det var rimelig tydelig hva vi bør prioritere.

- Men dere kan ikke tvinge dette gjennom med Ap og SV uten å gå i forhandlinger med Regjeringen først.

— Nei, dette er en budsjettsak, sier Skjelstad.

Første mulighet i revidert budsjett

KrFs Geir Toskedal sier revidert budsjett i mai er første aktuelle mulighet til å gjøre vedtak, siden dette må tas opp med regjeringspartiene først.

— Det kan tas opp når som helst, men det er en budsjettkostnad. Så det tidligste er i revidert, og for 2016.

- Så 5000 ekstra flyktninger i år, kommer ikke til å skje?

— Det er det for tidlig å si. Men det er et nytt landskap som åpner seg nå, med disse nye tonene fra Ap, sier Toskedal.

– Staten bør ta 70 prosent av regningen

Klima var et annet hovedtema i Støres tale.

Støre tok til orde for at fondet for klimateknologi bør økes til 100 milliarder kroner i 2017 for å få til et markant løft innen klimateknologi. Han viste også til at det på landsmøtet foreligger forslag om å gå inn for at staten skal ta 70 prosent av regningen for store kollektivprosjekt i storbyene.

— Vi ser at behovet er stort: bybanen i Bergen, bussveiprosjektet i Stavanger, t-banelinjer i Oslo og Akerhus og superbussprosjektet i Trondheim for å nevne noe, sa han og understreket av Ap er «rede til å følge opp» og gå for at staten altså betaler 70 prosent av regningen.

Støre nevnte ikke Lofoten og Vesterålen i talen sin, men uttalte at «også for olje- og gassektoren skal vi utnytte muligheter i nord. Vi skal gjøre det med all den varsom het disse områdene krever. Vi skal følge opp den helhetlige forvaltningsplanen, forbedre og oppdatere den i 2020, sa han og la til:

— Og vi skal stille krav. Ap har aldri ment at det skal bores i iskanten. Ikke før. Ikke nå.

Anklager Regjeringen for sentralisering

Ap-lederen kom også med en slagordlignende utsagn om regjeringens reformarbeid:

— Arbeiderpartiet vil bygge landet - ikke selge det, sa han.

Støre kritiserte Regjeringen for forslag om å selge seg ut av eller ned i Flytoget, Kongsberggruppen, Telenor eller Statsskog.

Han mente en lang rekke av de reformene Regjeringen kaller forenkling dreier seg om sentralisering- innen politiet, helsesektoren, landbruk og fiske, i universitets- og høgskolesektoren.

- Synger som grisen

Landsmøtet åpnet klokken 13 med et kulturelt innslag av Odd Nordstoga.

— Jeg har kommet til at jeg ikke skal synge selv. Det ville blitt litt for likt «grisen som står og hyler», innledet Støre spøkefullt med referanse til en av Nordstogas mest kjente sanger.

Tidligere denne uken ble Støre grillet av Aftenpostens kommentatorer Harald Stanghelle og Trine Eilertsen i det nye debattkonseptet «2 mot 1». Se hele utspørringen her.

Hør Aftenpostens nye politikk-podcast, med politisk redaktør Trine Eilertsen, kulturredaktør Sarah Sørheim og politisk journalist Lars Glomnes her:

Interessert i saker om politikk? Følg oss på Facebookog Twitter

Les også

  1. Solberg-regjeringen vil sette varige spor selv om Støre overtar

  2. Jonas Gahr Støres arbeiderparti

  3. Flyplasser må legges ned hvis taxfree forsvinner

Les mer om

  1. Politikk
  2. Kommunevalg 2015