Vil ha massiv utbygging av vindkraft på «ødelagte» industristeder – også i Oslo og på Østlandet

Petter Eide (SV) vil ha vurdert storstilt utbygging av vindkraft i industriparker og på ilandføringssteder for olje og gass.

– Klimakrisen er så alvorlig at alle må tenke nytt, sier stortingsrepresentanten. Dette er etter mitt syn den eneste muligheten å få fortgang i elektrifiseringen av Norge på.

Han vil plassere vindmøller der naturen allerede er rasert.

– Typiske steder er industriparker og områder som tidligere er ødelagt av kraftige naturinngrep, dessuten ilandføringssteder. Dette finner vi over hele landet. Slik kan dette bli en nasjonal dugnad.

NVEs plan i skuffen

Eide håper å få liv i vindkraftdebatten igjen.

Den kræsjlandet i fjor da statsminister Erna Solberg skrotet NVEs oversikt over områder som kunne egne seg for utbygging – før den kom til politisk behandling.

En bred politisk enighet om å satse på landbasert vindkraft førte til at NVE i 2017 fikk i oppdrag å lage en rammeplan og et kunnskapsgrunnlag.

I april i fjor identifiserte NVE 13 områder som berørte 98 kommuner.

Nesten samtlige kommuner sa i høringsrunden et rungende nei til utbygging – i sin kommune. Og på Stortinget – anført av Sp, Frp og KrF – ville man gi kommunene vetorett.

Les også

Fornybart mareritt | Trine Eilertsen

Splitter miljøbevegelsen

Spørsmålet om vindkraft på land deler miljøbevegelsen i to.

Klassiske naturvernere står mot dem som mener klimakrisen er så alvorlig at man må ofre mer natur enn det man til nå har akseptert.

På SVs landsmøte i fjor var vindkraft den store stridssaken og trolig medvirkende til å bikke valget av nestleder i favør av Torgeir Knag Fylkesnes.

Motkandidat Elisabeth Kaski gikk hardt ut i et intervju med Aftenposten og sa at «noen ganger må klimaet ha forrang fordi vi står foran en eksistensiell trussel». Hun ba om tillit til å bli nestleder. Fylkesnes sto på motsatt side. Han ville stanse all bygging av vindkraft på land.

Kaskis forslag var svært omstridt i et parti der mange har brukt et helt liv til å verne natur, og forslaget ble ikke engang stemt over. SV landet på et vedtak som setter all utbygging på pause og pekte på havvind som alternativ.

Samtidig har regjeringen konkludert med at et marked for havvind i Norge ligger langt frem i tid.

Eide mener det haster nå. Han peker på at regjeringen i februar sa at Norge skal mer enn halvere utslippene innen 2030.

– For hvert år som går, blir alvoret større.

– Vi trenger med andre ord økende produksjon av strøm i årene som kommer. Bilpark, båter, jernbane, kanskje fly, og ikke minst olje- og gassindustrien skal elektrifiseres. I tillegg må Norge bistå med grønn omstilling i Europa.

Kommunene må få skatteinntektene

Han mener regjeringen og NVE har gjort en stor feil ved å sette i gang vindkraftprosjekter i urørt natur som folk er glad i.

– Vindkraft i urørt natur bør begrenses til et minimum, helst forbys. Selv om fjelltopper, åsrygger og ytre skjær har mye vindenergi, så bør disse områdene skånes. Både av naturhensyn, men også for å sikre oppslutning om vindmøller som energiform.

Han mener også vindkraftprosjekter økonomisk må komme lokalsamfunn til gode, slik som med vannkraften.

– Vi må ha lokalt eierskap og en skattemekanisme som sørger for at kommunene får inntektene.

Her er fordelene

Fordelene med vindkraft ved industrianlegg er store, ifølge Eide:

• Naturen er allerede ødelagt og har ikke noe rekreasjonsformål.
• Anleggsveier og annen infrastruktur er allerede på plass.
• Områdene er allerede koblet til energiinfrastruktur med master og kabler som kan benyttes.
• Dyreliv vil i liten grad berøres. Det er få dyr igjen i områdene.
• Visuelt er områdene allerede ødelagt, vindmøller kan «pynte opp».
• Ilandføringskommunene vil sikres inntekter når olje- og gassaktivitetene fases ut.

Nest beste løsninger

Han mener det er avgjørende at vindenergi ikke kun hentes fra distriktene.

– Det er en oppfatning ute i landet at befolkningen i Oslo og ellers på Østlandet ikke vil ha vindmøller. Derfor må vindmøller også vurderes der, selv om vindenergien der er mindre.

Han trekker frem Norges største containerhavn, Sjursøya i Oslo, og deler av industriområdet på Fornebu. Her kan vindkraft vurderes, mener han.

Eide peker også på Rud-Hauger Næringspark i Bærum og et område i Skedsmo, oppover langs E6 mot Gardermoen, der det er store arealer uten natur eller befolkning.

– Men NVE valgte 13 områder som var «særlig egnet». Det er vel ikke nok vind i Oslo havn eller langs E6 mot Gardermoen?

– Disse stedene er opplagt ikke de mest optimale «vindstedene». Men på «optimale» steder er det heller ikke politisk mulig å føre opp vindmøller. Vi må derfor ty til nest beste løsninger. Men det må utredes og være sikkerhetsmessig forsvarlig.

Får støtte

Eides forslag skal behandles på SVs landsmøte i 2021. Vindkraft på land er svært kontroversielt i SV. Likevel samler Eides forslag støtte.

Stortingsrepresentant Arne Nævra (SV) – en av de mest ihuga motstanderne av landbasert vindenergi – er åpen.

– Jeg vil at SV prinsipielt skal si nei til all utbygging på land. Men der naturen allerede er ødelagt, kan det være en åpning, gitt et lokalt ønske.

Lars Haltbrekken (SV) sier det absolutt er interessant å bruke allerede ødelagte områder. Han har selv foreslått Hafjell og Kvitfjell.

Kaski, nestleder i programkomiteen, sier Eides forslag blir en del av diskusjonen frem mot nytt program i 2021.

– Vi trenger mer fornybar energi, og Petters forslag skal vi se på. Så spørs det hvor mye det monner.

Fylkesnes sier forlaget er helt uproblematisk i seg selv.

– Men det må selvsagt være basert på lokale vurderinger om industriområdene skal brukes til vind eller noe helt annet. Når det gjelder vind, er flytende havvind mye mer industrielt interessant.