Smutthull i EØS-avtalen kan gi småbryggerier avgiftskutt

Landets mange øl-gründere får en håndsrekning fra Regjeringen. Nå vil den innføre avgiftslettelser for bryggerier - men bare de små.

Anders Roede, den ene av to gründere bak St. Hallvards bryggeri i Oslo, sier at livet blir litt lettere med avgiftslettelse.
  • Alf Ole Ask

Finansminister Siv Jensen (Frp) sendte mandag et brev der hun ber Skattedirektoratet utrede avgiftslettelser for produsenter som brygger mindre enn 500.000 liter i året.

Utredningen skal ut på høring før departementet fatter sin endelige beslutning. Til slutt er det Stortinget som avgjør dette.

KrF er overrasket over forslaget

KrFs Hans Olav Syversen, som leder finanskomiteen, sier han er overrasket over forslaget.

«Dette avviste regjeringspartiene i revidert nasjonalbudsjett», skriver han i en SMS til Aftenposten.

Hans Olav Syversen (KrF)

Den gang var det Venstre som ønsket en slik endring.

Syversen sier at KrF vil avvente en høring.

– Vi er for vår del opptatt av å se konsekvensene bredt. God folkehelse er viktig for oss og en vellykket alkoholpolitikk består av mange elementer, herunder avgiftsnivå, sier Syversen.

Lettelse for pils og svakere

Avgiftslettelsen skal omfatte øl som har en alkoholstyrke på 4,7 prosent eller mindre, brygget av små, uavhengige bryggerier. Det betyr styrke opp til det man får kjøpt i vanlig butikk.

Anders Roede er daglig leder for St. Hallvards brygger i Oslo og sier at de gruer seg til 18. i hver måned - da avgiften skal betales.

– En slik lettelse vil være til stor hjelp for oss som er i en gründerfase, sier han.

Det er Bryggeri- og drikkevareforeningens forslag til avgiftsendringer Finansdepartementet har adoptert.

I EU har man tradisjonelt vært opptatt av å likebehandle ulike typer alkohol. Der førte EØS-avtalen i sin tid til at sterkøl havnet på Vinmonopolet.

Men avgiftslettelsen skal ikke føre til billigere øl til forbrukerne. Øl fra de små bryggeriene er dyrere enn øl laget av de store bryggeriene, så dette blir en hjelp til gründere.

Funnet smutthull i EØS

Direktør Petter Nome i Bryggeri- og drikkevareforeningen.

– Men kan ikke en slik avgiftsendring kollidere med EØS-reglene?

– Nei, sier direktør Petter Nome i Bryggeri- og drikkevareforeningen.

Han forklarer:

– Det finnes i dag ulike ordninger for produsenter i EU der en gir lettelser til små produsenter. En slik ordning i Norge vil også bety at små utenlandske produsenter får den samme avgiftslettelsen.

I dag nyter små norske bryggerier godt av dette i de EU-landene som har slike ordninger.

I bakgrunnsnotatet som foreningen har laget om saken heter det:

«Ordningen er pr. 2016 gjennomført i ulike varianter i 21 EU-land hvorav 11 land innrømmer avgiftsreduksjoner helt opp til taket på 20 millioner liters årsproduksjon. Hensikten er å stimulere nyetablering og lokal småskalaproduksjon i konkurranse med store internasjonale selskaper.»

I notatet vises det også til at det er ulike ordninger i Norden. Danmark gir avgiftsreduksjoner helt opp til taket på 20 millioner liter, mens Finland har et tak på 10 millioner liter.

Nome forventer bred støtte i Stortinget for en endring.

Ulike ordninger i Norden

Småbryggeriene er i vekst, og satte salgsrekord i fjor sommer. Ifølge direktør Nome er det likevel stort behov for det foreslåtte avgiftskuttet.

– Bryggerne tar ut lite lønn, og i tillegg til de betalte årsverkene har vi beregnet at det legges ned over hundre ubetalte årsverk i bryggeriene hvert år. Eierne selv, sammen med slekt og venner, jobber ofte gratis i håp om at det en dag skal bli lønnsomt, sier han.

Situasjonsbeskrivelsen deles av Anders Roede ved St. Hallvards bryggeri.

– Vi er fire som jobber her, men bare tre på lønningslisten, sier han.

Foreløpig er det uklart hvor stort avgiftslettelsen skal bli. Skatteetaten har fått frist til 30. august med å komme med et utkast til et høringsnotat.