Flere av Listhaugs forslag til asylstramning faller
Frp nekter å bøye av for Høyres ønske om å behandle Regjeringens 40 innsparingsforslag i asylpolitikken samlet. Dermed blir det trolig flertall for flere av Aps forslag til en mer restriktiv asylpolitikk.
Etter det Aftenposten erfarer, blir det utfallet av de dramatiske forhandlingene om Regjeringens asylforslag. Stortingets kommunalkomité avgir sin innstilling mandag formelt, men etter det Aftenposten forstår ble mye av innholdet avklart fredag ettermiddag.
Selv om flere av Regjeringens forslag faller, så vil Stortingets vedtak likevel innebære en betydelig innstramming i asylpolitikken. Men altså ikke en så tøff innstramming som innvandringsminister Sylvi Listhaugs (Frp) 40 enkeltforslag la opp til.
Fortvilelse i Høyre
I Høyre er fortvilelsen stor over at Frp har stått steilt på sitt krav om å få stemme over alle Listhaugs 40 forslag enkeltvis. Frp ønsker dette for å kunne demonstrere for velgerne at Frp står for en enda strengere asylpolitikk enn stortingsflertallet.
Høyre har ønsket å søke kompromisser med samarbeidspartiene Venstre og KrF, men også med Ap, slik en mindretallsregjering vanligvis pleier å gjøre.
I stedet ser det nå ut til at et stortingsflertall bestående av Ap, Sp, KrF og Venstre vil sette sitt klare preg på Regjeringens asylforslag.
Vært på parlamentarisk nivå
Etter det Aftenposten erfarer har Frps ønske om å kjøre «parlamentarisk slalåm» vært brakt opp på parlamentarisk nivå, men uten at Frp har vært til å rikke.
– Det kan da ikke være overraskende at regjeringspartiene vil stemme for regjeringens politikk, sier kommunalkomiteens leder Helge André Njåstad (Frp) til NTB.
– Samtidig er vi innstilt på å finne subsidiære løsninger med andre partier, dersom det er en mulighet, .
Fordi komiteen ikke avgir sin innstilling før mandag er det fortsatt mulig at det kan komme endringer, sier en sentral kilde. Men trolig vil det eventuelt kun være snakk om små justeringer.
- Les kommentaren: Frp skader Regjeringen i forsøket på å skinne selv
Kunne vært strengere
Høyre-kilder er åpne på at flere av Regjeringens forslag kunne ha blitt vedtatt, hvis den vanlige fremgangsmåten hadde blitt benyttet. Dette erkjennes også i Frp-kretser, som likevel har stått beinhardt på «demonstrasjonslinjen».
Også kilder i Venstre og KrF sier de kunne ha støttet sterkere innstramninger på noen områder, hvis Frp hadde vært villige til å inngå forlik.
Se de ulike innstrammingsforslagenes skjebne lenger ned i saken
Hagen: Frp må ikke gi avkall på egen politikk
Carl I. Hagen, gruppeleder for Frp i Oslo bystyre tok til orde for denne fremgangsmåten i Stortinget under partiets landsmøte tidligere i vår.
– I behandling av slike lovsaker er det normale er at man vedtar paragraf for paragraf. Det er vanlig praksis. Etter at Høyre og Frps forslag er nedstemt, vil en forhandle og stemme subsidiert på forslagene fra for eksempel Ap eller Venstre. Hvis en ikke er enig, stemmer man i mot, sier Hagen.
– Men er det ikke bedre å bli enige på forhånd, når man risikerer å få en asylpolitikk som er mindre streng enn forslagene fra regjeringen?
– Man ville ikke oppnådd noe bedre ved å gi avkall på å stemme på sine egne forslag for forslag. Jeg ser ingen grunn til å gi avkall på sin egen politikk, så lenge sluttsummen betyr en strengere politikk. Så lenge signalene som sendes herfra etterpå er at det blir strengere og mindre lukrativ å komme til Norge, så vil det komme færre asylsøkere hit. Det er synd og trist hvis Krf og Venstre skal ødelegge dette.
– Frykter trøbbel fra støttepartier
Frp-veteranen er spendt på hvilken linje Ap legger seg på, og om det er støtte å hente fra regjeringens støttepartier i behandlingen av asylinnstrammingene.
– Jeg er spent på Ap, om de legger seg på en snillistisk linje. Krf og Venstre har alltid vært naive på dette feltet, men det er synd og trist for Norge hvis de lager for mye vanskeligheter. Dette blir en prøve på regjeringens støttepartier – eller avtalepartier som jeg kaller dem, sier Hagen.
– Skuffet over Høyre
Også en annen partiveteran, Christian Tybring-Gjedde, støtter partiets linje i behandlingen av innstrammingsforslagene. Han mener de andre partiene bak asylforliket opptrer uansvarlig.
– Jeg er svært skuffet over Høyres handlemåte i denne saken. Regjeringen la frem 40 forslag som er i tråd med det Stortinget var enig om en tid tilbake. Det hviler et stort ansvar på de som nå endrer standpunkt, uttaler Tybring-Gjedde.
Her er utfallet av noen av forslagene:
Familiegjenforening: Regjeringen foreslår underholdskrav og krav om tre års arbeid eller utdanning i Norge før familiegjenforening kan skje. Ap er uenig her, og mener forslaget vil hemme integreringen. Ap vil utrede et underholdskrav for flyktninger, men vil ikke ha et så strengt regime som Høyre og Frp ønsker. Ifølge Aps forslag kan familiemedlemmer søke familiegjenforening uten underholdskrav de første tre månedene etter at «referansepersonen» er gitt beskyttelse. Aps forslag korter altså ned dagens frist på 12 måneder.
Permanent opphold – 3 til 5 år: Regjeringen vil heve botidskravet for å oppnå permanent opphold fra tre til fem år. Ap sier nei, fordi partiet mener dette vil hindre integreringen. Her vil Venstre og KrF støtte Ap.
Skjerpede regler for permanent opphold. Regjeringen foreslår krav om at man må fylle vilkår om selvforsørgelse de siste 12 månedene for å få permanent oppholdstillatelse. Ap støtter delvis, men vil ha på plass «rimelige unntaksbestemmelser». V og KrF støtter subsidiært Ap.
Begrensning av visumfrihet: Regjeringen ønsket å begrense visumfriheten for asylsøkere som nektes å få sin asylsøknad realitetsbehandlet. Aps forslag aksepterer delvis en slik begrensning i visumfriheten, men under helt bestemte vilkår. Venstre og KrF vil trolig lande på Aps syn her.
