Politikk

Bilistene betaler 9 milliarder mindre i avgifter enn før regjeringsskiftet

Staten har hatt et kraftig fall i inntekter som følge av at flere velger «grønne» biler.

Bil- og drivstoffavgifter var et av de heteste temaene i innspurten av budsjettforhandlingene. Her kommer finansminister Siv Jensen (Frp) ut fra et av de siste budsjettmøtene på Statsministerens kontor. Foto: Heiko Junge/ NTB Scanpix

  • Karen Tjernshaugen
    Nyhetssjef

Norske bilister ligger an til å betale over 9 milliarder kroner mindre i bil- og drivstoffavgifter neste år sammenlignet med før Høyre/Frp-regjeringen tiltrådte.

Det viser en gjennomgang Aftenposten har gjort av statsregnskapet for 2013 og det vedtatte budsjettet for 2017.

Statssekretær i Finansdepartementet Jørgen Næsje (Frp) går god for tallene.

- I løpet av denne regjeringsperioden beløper reduserte inntekter fra bilister til staten seg til rundt 9 milliarder kroner. Det viser at vår politikk virker, sier Næsje til Aftenposten.

Flere kjøper avgiftsfri elbil

Ifølge en oversikt utarbeidet av Frps stortingsgruppe, er den direkte effekten av de politiske endringene som er gjort i bil- og drivstoffavgiftene siden 2013 et kutt på 1,5 milliarder kroner.

Dette tallet viser hvordan avgiftskuttene hadde slått ut om det hadde kjørt like mange biler av samme type og med samme drivstofforbruk på norske veier nå, som for fire år siden.

Men slik er det ikke i virkeligheten:

  • Stadig flere kjøper elbiler som er helt fritatt for engangsavgift og har svært lav årsavgift.
  • Avgiftene er vridd slik at det er gunstigere å kjøpe biler med lave utslipp. Hybridbiler har fått gunstigere betingelser, og flere kjøper denne typen biler enn tidligere.
  • Nyere biler har mer drivtoffgjerrige motorer. Dette gir utslag både i hvor store inntekter staten henter inn på bensin- og dieselavgift, og på andre typer avgifter.

Denne oversikten viser hvordan sammensetningen av solgte nye biler har endret seg de siste årene:

– Kan det bli et problem for staten på sikt at inntektene fra bilister skrumper inn blant annet som følge av at flere velger miljøvennlige biler?

– Dersom inntektene fra miljørelaterte avgifter reduseres fordi vi innretter oss mer miljøvennlig, er dette først og fremst bra. Da har vi oppnådd det vi ønsker med politikken, sier Næsje i Finansdepartementet.

– I de fremtidige årlige budsjettene vil man tilpasse seg denne nedgangen i inntekter. Det kan gjøres gjennom en mer effektiv drift og prioriteringer i budsjettene, mener han.

Foto: Lise Åserud/ NTB scanpix

Zero: Regjeringen bør skru hardere til

Miljøstiftelsen Zero mener tallene viser at Regjeringen kunne lagt mer avgift på forurensende biler uten at norske bilister samlet sett ville endt opp med høyere avgifter.

– Høyre/Frp-regjeringen har bevisst lagt opp politikken slik at bilistene får reduserte avgifter og staten får reduserte inntekter. Vi i Zero mener man bør skru avgiftene for biler med høye CO2-utslipp mer opp. Da får man en raskere overgang til mer miljøvenlige biler og beholder mer inntekter til staten over tid, sier Kari Asheim, fagansvarlig for transport.

Kraftig reduksjon i inntekter fra engangsavgift

Tallene viser at den klart største nedgangen i statens inntekter kommer av redusert engangsavgift - det vil si avgiften du betaler når du kjøper en ny bil eller importerer en bil som skal registreres for første gang i Norge.

Inntektene fra engangsavgiften er redusert med hele 5,8 milliarder kroner på fire år:

El- og hydrogenbiler er helt fritatt for engangsavgift. Også hybridbiler har redusert engangsavgift. Den kraftige veksten i andelen nybiler som er elbiler eller hybridbiler har bidratt til statens inntektstap.

I 2015 ble engangsaviften lagt kraftig om. I sum førte dette til at bensin- og dieselbiler med lave utslipp og kraftigere motorer kom bedre ut enn tidligere, ifølge bilnorge.no.

Mindre inntekter fra bensin, tross høyere avgift neste år

Neste år øker avgiftene på diesel og bensin med henholdsvis 35 og 15 øre, som følge av den mye omtalte bilpakken i neste års statsbudsjett.

Likevel ligger statens inntekter fra drivstoffavgifter til å gå ned om man ser på de siste fire årene samlet.

NAF: - En villet utvikling som ble startet under de rødgrønne

– Årsaken til at staten får inn mindre inntekter fra bilavgifter er politiske vilje og at markedet har respondert på politikken. Man har brukt det høye avgiftsnivået til å styre i en retning som gir mindre utslipp og en mer sikker bilpark, sier kommunikasjonssjef i NAF, Inger Elisabeth Sagedal.

– Dette er en villet utvikling som ble startet under den rødgrønne Regjeringen og som er tatt videre av de blåblå, mener hun.

– Man har dreid bilavgiftene fra det som er under panseret – volum, vekt og effekt – til å avgiftslegge det som kommer ut av eksosrøret. Forbrukerne merker at det lønner seg å velge en mer miljøvennlig bil. Historien har vist at det ikke må være vondt og vanskelig for folk å gjøre gode valg, sier Sagedal.

Hun mener det blir feil å se på det som et problem at statens inntekter går ned som følge av at man greier å realisere målet om en mer miljøvennlig og trafikksikker bilpark.

– Da må man heller se på annen bærekraftig finansering av statens virksomhet. Jeg vil minne om at Norge har hatt veldig høye bil- og drivstoffavgifter. Vi ligger helt på topp når det gjelder reisekostnader generelt, sier Sagedal.

Les mer om

  1. Drivstoff
  2. Bil
  3. Statsbudsjettet
  4. Politikk

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Fossile biler har fått desidert flest milliarder i avgiftsskutt

  2. POLITIKK

    Nå innfører Regjeringen «Tesla-avgift» for tunge elbiler

  3. POLITIKK

    Bilistene har fått lettelser på 11 mrd. med Frp i regjering

  4. ØKONOMI

    Bilavgiftene har sunket 25 milliarder kroner på ti år

  5. ØKONOMI

    Elbilene bidrar til at bilavgiftene har sunket med en tredjedel siden 2007

  6. POLITIKK

    Rødgrønne på kollisjonskurs: Senterpartiet vil verne bil og drivstoff. Ap og SV skrur opp avgiftene.