Dette er bakgrunnen for bråket om jobben som sentralbanksjef

Fredag fikk vi svaret på en av vinterens store saker i norsk politikk. Jens Stoltenberg blir landets neste sentralbanksjef.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum presenterte nyheten klokken 12.30. Rollen er veldig viktig, men denne gangen har utnevnelsen fått ekstra mye oppmerksomhet i orkant.

Det skyldes i stor grad at en tidligere statsminister gjerne ville ha - og fikk - jobben. Aftenposten har gjort en oppsummering av det viktigste som har skjedd i saken frem til nyheten kom fredag.

Olsen varslet sin avgang

Øystein Olsen informerte 26. august i fjor om at han vil gå av som sentralbanksjef i februar i år. Det var en overraskelse, for åremålsstillingen hans gikk egentlig frem til 1. januar 2023. Olsen begrunnet avgangen med at han fyller 70 år nå i januar.

Som sentralbanksjef har du to hovedoppgaver. Du leder Norges Bank, som styrer pengepolitikken i Norge. Rollen gjør deg også til styreleder i Oljefondet, som er verdens største fond.

Det første betyr at du leder komiteen i Norges Bank som setter styringsrenten. Den blir igjen førende for renten vanlige folk og bedrifter får i banken. Det har også innvirkning på verdien av norske kroner.

Ny sentralbanksjef blir utnevnt av Kongen i statsråd, altså regjeringen. Det er Finansdepartementet som står for rekrutteringsprosessen.

«Stoltenberg-vennlig» utlysning?

Det var 22 søkere til stillingen. Jens Stoltenberg var en av dem. Natos generalsekretær og Norges tidligere statsminister ble oppfordret av Finansdepartementet til å søke. Det ble også Ida Wolden Bache. Hun er i dag visesentralbanksjef.

Da jobben ble ledig, ble det nokså raskt spekulert i om Stoltenberg kunne være interessert. Dagens Næringsliv skrev 5. november at han ville takke ja til jobben om han ble spurt. Saken var bygd på anonyme kilder.

Stillingen ble utlyst 10. november. Hodejegere NRK snakket med, sa at utlysningsteksten var «Stoltenberg-vennlig». Det var gjort flere endringer fra da jobben ble utlyst forrige gang, i 2017.

Nå sto det blant annet at personen måtte kunne håndtere kriser og beredskapssituasjoner, ha ledererfaring fra komplekse organisasjoner og ha «innsikt i relevante utviklingstrekk både nasjonalt og internasjonalt».

Alt dette ble sett på å passe en tidligere statsminister og nåværende generalsekretær i Nato.

Er han uavhengig fra Arbeiderpartiet?

Stoltenbergs kandidatur har møtt både applaus og skepsis. De positive pekte på erfaringen fra en rekke toppjobber, samt utdannelsen innen samfunnsøkonomi.

De kritiske minnet om hans tette bånd til Arbeiderpartiet. Han er en av de mest markante lederne i partiets lange historie. Han er også en nær venn av statsminister Jonas Gahr Støre. Stoltenberg var sentral i å løfte Støre til topps i Ap.

I sentralbankloven er det understreket at Norges Bank skal være helt uavhengig. Dette gjelder fra både regjering og storting. Det er ikke politikerne som setter renten i Norge.

Men vil folk oppfatte banken uavhengig hvis Ap-legenden Stoltenberg blir sjef?

Etter hvert sto politikere fra en rekke partier frem og var kritiske. Det strakte seg fra Rødt og SV på venstresiden, til Venstre, Høyre og Frp på ikke-sosialistisk side.

De tette båndene til Ap ble problematisert.

Middagene hos Knut Brundtland

I starten av januar ble det skrevet mye om veien frem til Stoltenbergs kandidatur.

Aftenposten skrev 9. januar at Stoltenberg hadde diskutert en mulig rolle som sentralbanksjef med Nicolai Tangen i januar i fjor. Tangen er leder for Oljefondet. Han ville dermed fått Stoltenberg som styreleder.

Praten fant sted på en middag hjemme hos Knut Brundtland. Han er nær venn av Støre og Stoltenberg, samt sønn til tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland.

Stoltenberg og Tangen snakket også om den ledige jobben da de møttes på et fly til New York i september i fjor.

TV 2 skrev 10. januar at Tangen også hadde snakket med Støre om Stoltenberg som en mulig sentralbanksjef. Også dette skjedde på en middag hjemme hos Knut Brundtland.

Tangen informerte ikke Finansdepartementet om kontakten med Støre. Dette til tross for at Oljefondet praktiserer åpenhet overfor departementet om møter med folkevalgte. Tangen forklarer dette med at han anså det som en privat middag.

Praten som ikke var en samtale

Støre og Stoltenberg er nære venner. Derfor meldte Støre seg inhabil da spekulasjonene begynte å gå om Stoltenberg var kandidat til jobben.

NTB spurte Støre før jul om han hadde diskutert den ledige jobben med Stoltenberg. Støre sa nei.

Denne uken kom det imidlertid frem at Stoltenberg hadde nevnt jobben da de to gikk en tur sammen i oktober i fjor.

Støre forklarte svaret fra NTB-intervjuet i fjor med at praten for ham ikke var en samtale.

Støre sier at han umiddelbart fortalte Stoltenberg at dette var et tema de ikke kunne snakke sammen om, siden han var inhabil i saken.

Hva så med Ida Wolden Bache?

Dagens vise-sjef i sentralbanken har fått betydelig mindre oppmerksomhet enn utfordreren. Hun har en doktorgrad i samfunnsøkonomi fra Universitetet i Oslo.

I Norges Bank har hun vært direktør for avdelingene for pengepolitikk og finansiell stabilitet. Tidligere har hun også vært seniorøkonom i Handelsbanken Capital Markets.

Ingen har offentlig betvilt Baches faglige kvalifikasjoner. Hun blir Norges første kvinnelige sentralbanksjef, hvis hun får jobben.

En måling Kantar gjorde for TV 2 i januar, viste at to av tre nordmenn ville ha Bache som ny sentralbanksjef fremfor Stoltenberg.

Samtidig sa 43 prosent at de har ganske eller svært liten tillit til regjeringens ansettelsesprosess.

Det blir kontrollsak i Stortinget

Uansett hvem som får jobben, vil prosessen bli mat for Stortingets kontroll og konstitusjonskomité.

– Min ambisjon er et brev med spørsmål fra en samlet komité, sier komiteens leder, Høyres Peter C. Frølich til Aftenposten.

Han understreker at det ikke må forstås som en form for mistillit eller anklage.

– Jeg mistenker ikke urent trav. Det er viktig å understreke.

At han likevel mener det er helt naturlig at komiteen tar for seg utnevnelsen, skyldes stillingens betydning og den offentlige interessen og debatten rundt den.

– Da er mitt utgangspunkt som komitéleder at det er helt nødvendig at kontrollkomiteen får besvart de spørsmål og bekymringer komiteens medlemmer måtte ha. Det helt naturlig at vi sender noen spørsmål til regjeringen om prosessen.

Venstre er på samme linje som Høyre. Partiets mann i komiteen, Grunde Almeland, mener regjeringen på fredagens pressekonferanse har en god anledning til å svare på alle spørsmålene mediene har løftet i saken.

– Gjør de ikke det, så kommer vi til å ta initiativ i kontrollkomiteen til å få besvart de spørsmålene som gjenstår, sier partiets mann i komiteen, Grunde Almeland.