Politikk

Festtalene til tross: Norsk næringsliv investerer småpenger i verdens fattigste land.

Norsk næringsliv skyr investeringer i fattige land. Det viser en fersk rapport fra Norad.

Norad-direktør Bård Vegar Solhjell er overrasket over de lave norske investeringstallene i fattige land.
  • Alf Ole Ask
    Alf Ole Ask
    Journalist

Norske private investeringer går til den rike delen av verden. I gjennomsnitt investerte bedrifter og private 1500 milliarder kroner pr. år i perioden 2013–2018. Omkring 3,5 milliarder ble investert i de fattigste landene. Det som kalles lavinntektsland.

Dette er bare 0,23 prosent av de totale norske investeringene i utlandet.

Norsk bistand til de samme er landene 6,4 milliarder.

– Tallene støtter ikke de store ordene om hvor viktig investeringer er for utvikling. Det gjelder hverken dem vi finner i stortingsmeldingene eller det vi hører fra privat sektor, sier Norad-direktør Bård Vegar Solhjell.

Overrasket over tallene

Han legger ikke skjul på at tallene overrasker ham.

Selv i gruppen lavere mellominntektsland er investeringene bare 47,8 milliarder. Det utgjør 3,17 prosent av de totale investeringene.

– De lave investeringene i de fattigste landene kan forstås ut fra at disse er ustabile land med svak økonomi. Det er ikke lett å investere der. Men tallene er også lave for såkalte lavere mellominntektsland, sier Solhjell.

Eksempler på slike land er Ghana og Nigeria, land med betydelig økonomisk vekst og muligheter.

De viktigste kildene til finansiering av utvikling står de enkelte landene for selv. Det gjør de ved skatteinntekter og privat sparing. Rapporten slår fast at pengestrømmer fra utlandet også spiller en avgjørende rolle.

Første gang en lager en slik rapport

Det er første gang Norad lager en rapport om norske investeringer i utlandet. Rapporten tar for seg perioden 2013–2018. Den skal presenteres på Norad-konferansen onsdag.

Forfatterne tar et lite forbehold. Det kan ha kommet norske investeringer via såkalt «gjennomstrømmingsland». De konkluderer med at det ikke rokker ved at investeringene i fattige land er veldig lave i dag.

Tallene viser at profilen på investeringene er ganske lik i de tre skandinaviske landene – Norge, Sverige og Danmark.

Daværende Statoil, nå Equinor, har betydelig virksomhet i Angola.

Utfordrer både bistand og næringsliv

– Hvorfor er det slik?

– Rapporten besvarer ikke det spørsmålet. Den beskriver situasjonen. Jeg mener vi her må utfordre både næringslivet og oss som driver bistand, forklarer Norad-sjefen.

Utfordringen til næringslivet er å bøte på mangel på kunnskap og vilje til å se det forretningsmessige potensialet i disse landene.

– De har ofte en sterk voksende middelklasse og en betydelig økonomisk vekst, forklarer Solhjell.

Telenor investerte tungt i India, noe som viste seg å være lite lønnsomt.

– Men hva med bistandsbransjen?

– Risikoen er høyere i fattigere land, selv om muligheten for fortjeneste er høyere. Kapitalen har en tendens til å gå dit hvor det er lavere risiko, sier han.

Solhjell mener norske myndigheter ikke har ikke vært flinke nok til å jobbe med å redusere risiko.

– Det kan skje gjennom å utdanne arbeidskraft. Vi kan hjelpe til med mer stabilt styresett og instrumenter der bistand med små midler kan ta noe av risikoen. Det kan utløse langt større private investeringer, sier han.

Ikke partnerland

Rapporten viser at det er liten sammenheng mellom de landene næringslivet investerer i og de landene som er partnerland for norsk bistand. Eksempler på ikke-partnerland der investeringene er store, er oljelandene Angola og Algerie.

Investeringene i fattigere land speiler næringsstrukturen i Norge. Det er olje, gass og bergverk som dominerer. Men finans og telekom er sterkt økende. Nummer tre på listen er nordmenns kjøp av fritidsboliger i utlandet og investeringer i reiseliv.

– Det er åpenbart stort potensial i bransjer som fornybar energi, telekom og finansielle tjenester, sier Solhjell. Han er ikke alene om å mene at det er rom for forbedringer.

Statsråden: Bedriftene må se mulighetene

«Vi ønsker et langt høyere nivå på direkteinvesteringer», skriver utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) i en e-post.

«Men norske bedrifter må også selv få øynene opp for de store mulighetene som ligger i for eksempel Afrika», skriver han.

NHOs administrerende direktør Ole Erik Almlid.

NHO: Kan utnytte muligheten bedre

NHOs administrerende direktør, Ole Erik Almlid, mener mulighetene kan utnyttes enda bedre. Det gjelder særlig innen energi- og klimateknologi.

«Vi har etterlyst større midler til jobbskaping i bistandsbudsjettet», skriver han i en SMS.

Han mener det viktigste er å redusere risiko.

Lederen av utenrikskomiteen, Anniken Huitfeldt, etterlyser økt engasjement for private investeringer.

Huitfeldt: For lite

Anniken Huitfeldt (Ap) leder utenrikskomiteen på Stortinget.

Hun mener også at tallet er altfor lavt.

– SV-eren Erik Solheim var som utviklingsminister mer opptatt av private investeringer enn det Høyre og KrF har vært de siste årene. Det er et paradoks, skriver hun.

«Vi må bruke det statlige investeringsfondet Norfund til å avlaste risiko», skriver hun i en SMS.

Les mer om

  1. Olje og gass
  2. Næringsliv
  3. Bistand
  4. Equinor