MDG antyder at partiets egen politikk kan oppfattes som utopisk

Ingen andre partier har så mange tidfestede ambisiøse miljømål. Men MDGs program gir ikke svar på om de er realistiske å nå.

MDG har to ledere: Både Rasmus Hansson og Une A. Bastholm er nasjonale talspersoner.
  • Solveig Ruud

Paradigmeskifte. Radikal miljøpolitikk. Omlegging av oljeøkonomien. Dette er ord Miljøpartiet De Grønne bruker om egen politikk i forslag til nytt program.

Ja, partiet antyder til og med at det grønne skiftet partiet går til valg på, kan virke utopisk. Det skjer i innledningen til programmet. Der poengterer MDG at det samfunnet vi har i Norge, skyldes «bevegelser som har samlet folk om det som i utgangspunktet fremsto som utopier».

Bevegelsene det siktes til, er arbeiderbevegelsen, kvinnebevegelsen og menneskerettighetsbevegelsen. MDGs prosjekt er det «neste store fellesprosjektet»: «en ny økologisk, bærekraftig og fremtidsrettet samfunnsutvikling».

MDGs utfordring: å få folk til å tro endringene er realistiske

Det er sikkert delte meninger i partiet om det er lurt å nevne ordet «utopi» i forbindelse med partiets prosjekt. For det er mye i programforslaget som mange vil kunne hekte merkelappen utopisk på.

MDGs største utfordring er å få velgerne til å tro på – og støtte – de radikale grepene som foreslås for å nå målet om et grønt samfunn.

Veien dit starter bl.a. med at Norges fortsatt viktigste næring, olje- og gassnæringen, skal fases ut i løpet av tyve år. De utålmodige i partiet vil gjøre det på femten.

Tempoet på utfasing av petroleumsnæringen blir ett av stridsspørsmålene på partiets landsmøte på Lillehammer i helgen.

Tydelig på hva de vil, utfordrende å få det til

Klarer MDGs politikk å skaffe til veie alternativ energi raskt nok når partiet også sier nei til mer vannkraft samt vindkraft på land? Vil partiets oppskrift gi rask nok vekst i nye og tradisjonelle andre næringer?

Det er vanskelig å finne svar på dette i programmet. Partiet ønsker drastiske endringer. Ikke alt er lett å få til på kort tid.

Kollektivtrafikken skal «utgjøre ryggraden i Norges transportsystem», «veitrafikken må reduseres over hele landet», landbruket skal drives mer dyrevennlig, og helst økologisk, på små og mellomstore bruk og hele havbruksnæringen skal drives i lukkede anlegg innen 2025.

Programmet fult av tidfestede mål

Ingen andre partier på Stortinget har like mange tidfestede målsettinger som MDG. Noen av dem kan skape problemer for hverandre.

Det er ikke lett å foreta en storstilt jernbaneutbygging og bl.a. korte ned reisetiden mellom Oslo og Bergen, Oslo og Trondheim og Oslo og Stavanger med rundt to timer parallelt med at man krever at hele anleggsbransjen skal bytte ut maskinene sine og betale skyhøye drivstoffavgifter.

Inntar MDG regjeringskontorene til høsten, mener partiet at det kan klare å korte ned reisetiden på alle disse strekningene på drøyt syv år. Innen samme frist, 2025, vil MDG ha «fossilfri anleggsdrift i offentlige byggeprosjekter og stille krav om nullutslipp».

Ifølge programkomiteens leder gjelder det sistnevnte kravet også samferdselssektoren.

Senket levestandard og kortere arbeidsdag

MDG mener vi bør «redusere det materielle forbruket til et bærekraftig og sosialt rettferdig nivå innen 2030.»

Hva MDG mener er «sosialt rettferdig», bruker ikke partiet så mye plass på å forklare. Partiets programkomité er naturlig nok mye mer opptatt av miljøpolitikk enn både sosialpolitikk, oppvekstpolitikk, skolepolitikk og helsepolitikk.

Men idet Norge møter en gryende eldrebølge, skal innbyggerne ifølge programmet jobbe mindre enn i dag. Redusert arbeidstid skal i hovedsak erstatte reallønnsøkning.

Programkomiteen er åpen om at staten kan trenge en «viss økning» i skatte- og avgiftsnivået» for at MDGs regnestykke skal gå i hop.

Få signaler om innsparinger

Det er få signaler om offentlige innsparinger i programmet – med unntak av f.eks. nei til nye motorveier, innkjøp av noen jagerfly, og kanskje i folketrygdens utgifter? Partiet vil utrede en borgerlønn som erstatning for eksisterende velferds- og trygdeytelser.

Men det er mange forslag om det motsatte; både om ting som koster, og forslag som vil tappe statskassen for inntekter.

Å verne ti prosent av all produktiv skog innen 2027, gjøres ikke gratis. Snaut tre prosent er vernet i dag.

Å verne om «truede immaterielle uttrykk, som tradisjonell sang, dans og håndverk» vil også belaste statskassen. Utøverne skal få garantilønn. Men den trenger kanskje ikke være så høy når MDG har fått fjernet momsen på alt fra kollektivtrafikk, frukt, grønt og økologiske varer?


Liker du slike analyser? Aftenposten har analysert programforslagene til alle partiene på Stortinget. Her er flere i samme serie:

  • Og her er noen skråblikk på landsmøtene Aftenposten har dekket i vår.