Paradigmeskifte. Radikal miljøpolitikk. Omlegging av oljeøkonomien. Dette er ord Miljøpartiet De Grønne bruker om egen politikk i forslag til nytt program.
Ja, partiet antyder til og med at det grønne skiftet partiet går til valg på, kan virke utopisk. Det skjer i innledningen til programmet. Der poengterer MDG at det samfunnet vi har i Norge, skyldes «bevegelser som har samlet folk om det som i utgangspunktet fremsto som utopier».
Bevegelsene det siktes til, er arbeiderbevegelsen, kvinnebevegelsen og menneskerettighetsbevegelsen. MDGs prosjekt er det «neste store fellesprosjektet»: «en ny økologisk, bærekraftig og fremtidsrettet samfunnsutvikling».
- Er du en ekte MDG-velger? Ta testen her
MDGs utfordring: å få folk til å tro endringene er realistiske
Det er sikkert delte meninger i partiet om det er lurt å nevne ordet «utopi» i forbindelse med partiets prosjekt. For det er mye i programforslaget som mange vil kunne hekte merkelappen utopisk på.
MDGs største utfordring er å få velgerne til å tro på – og støtte – de radikale grepene som foreslås for å nå målet om et grønt samfunn.
Veien dit starter bl.a. med at Norges fortsatt viktigste næring, olje- og gassnæringen, skal fases ut i løpet av tyve år. De utålmodige i partiet vil gjøre det på femten.
Tempoet på utfasing av petroleumsnæringen blir ett av stridsspørsmålene på partiets landsmøte på Lillehammer i helgen.
Tydelig på hva de vil, utfordrende å få det til
Klarer MDGs politikk å skaffe til veie alternativ energi raskt nok når partiet også sier nei til mer vannkraft samt vindkraft på land? Vil partiets oppskrift gi rask nok vekst i nye og tradisjonelle andre næringer?
Det er vanskelig å finne svar på dette i programmet. Partiet ønsker drastiske endringer. Ikke alt er lett å få til på kort tid.
Kollektivtrafikken skal «utgjøre ryggraden i Norges transportsystem», «veitrafikken må reduseres over hele landet», landbruket skal drives mer dyrevennlig, og helst økologisk, på små og mellomstore bruk og hele havbruksnæringen skal drives i lukkede anlegg innen 2025.
Programmet fult av tidfestede mål
Ingen andre partier på Stortinget har like mange tidfestede målsettinger som MDG. Noen av dem kan skape problemer for hverandre.
Det er ikke lett å foreta en storstilt jernbaneutbygging og bl.a. korte ned reisetiden mellom Oslo og Bergen, Oslo og Trondheim og Oslo og Stavanger med rundt to timer parallelt med at man krever at hele anleggsbransjen skal bytte ut maskinene sine og betale skyhøye drivstoffavgifter.
Inntar MDG regjeringskontorene til høsten, mener partiet at det kan klare å korte ned reisetiden på alle disse strekningene på drøyt syv år. Innen samme frist, 2025, vil MDG ha «fossilfri anleggsdrift i offentlige byggeprosjekter og stille krav om nullutslipp».
Ifølge programkomiteens leder gjelder det sistnevnte kravet også samferdselssektoren.
- Ordet gratis nevnes 25 ganger i Rødts forslag til partiprogram. Les hva partiet mener du skal slippe å betale for.
- Skolemat og ti andre ting som skal bli gratis med SV. Les hva partiet vedtok i sitt nye program.
Senket levestandard og kortere arbeidsdag
MDG mener vi bør «redusere det materielle forbruket til et bærekraftig og sosialt rettferdig nivå innen 2030.»
Hva MDG mener er «sosialt rettferdig», bruker ikke partiet så mye plass på å forklare. Partiets programkomité er naturlig nok mye mer opptatt av miljøpolitikk enn både sosialpolitikk, oppvekstpolitikk, skolepolitikk og helsepolitikk.
Men idet Norge møter en gryende eldrebølge, skal innbyggerne ifølge programmet jobbe mindre enn i dag. Redusert arbeidstid skal i hovedsak erstatte reallønnsøkning.
Programkomiteen er åpen om at staten kan trenge en «viss økning» i skatte- og avgiftsnivået» for at MDGs regnestykke skal gå i hop.
- Nytt forslag: MDG vil sende deg i «rørpost» til København.
Få signaler om innsparinger
Det er få signaler om offentlige innsparinger i programmet – med unntak av f.eks. nei til nye motorveier, innkjøp av noen jagerfly, og kanskje i folketrygdens utgifter? Partiet vil utrede en borgerlønn som erstatning for eksisterende velferds- og trygdeytelser.
Men det er mange forslag om det motsatte; både om ting som koster, og forslag som vil tappe statskassen for inntekter.
Å verne ti prosent av all produktiv skog innen 2027, gjøres ikke gratis. Snaut tre prosent er vernet i dag.
Å verne om «truede immaterielle uttrykk, som tradisjonell sang, dans og håndverk» vil også belaste statskassen. Utøverne skal få garantilønn. Men den trenger kanskje ikke være så høy når MDG har fått fjernet momsen på alt fra kollektivtrafikk, frukt, grønt og økologiske varer?
Liker du slike analyser? Aftenposten har analysert programforslagene til alle partiene på Stortinget. Her er flere i samme serie:
- SV setter på bremsen i oljeutvinningen og skjerper kampen mot «profitt» og de «rikes sugerør» i nytt program.
- Senterpartiet vil ha færre byråkrater, færre ulver og færre statlige pålegg. Men i programforslaget vil partiet ha mer av mye som koster penger.
- Høyre: Spisse kanter og konkrete løfter er luket ut av Høyres programforslag.
- Hvorfor har et av de minste partiene, Venstre, det aller lengste programmet?
- Ap har alltid vært mot konkurranseutsetting og privatisering i eldreomsorgen. I forslag til nytt program er formuleringer om dette luket ut. (Denne kommentaren bidro til at Ap endret programmet. Det kan du lese mer om her.)
- KrF vil føre en økonomisk raus familiepolitikk. Men ikke alle familietyper opplever KrFs politikk som like raus.
- Frp vil vri bilavgifter fra kjøp til bruk. Men partiet er fortsatt kritisk til å bruke klimapolitikken som argument for økte avgifter. Det er ett av flere paradokser i Frps program.
- Og her er noen skråblikk på landsmøtene Aftenposten har dekket i vår.