«Jeg oppfordrer alle til å være med ut i gatene neste lørdag, spesielt personer fra innvandrermiljøene»

Solveig Horne (Frp) advarer mot å la frykten få overtak etter terrorangrepet mot homofile i USA.

Tirsdag legger barne- og likestillingsminister
Solveig Horne (Frp) frem en ny handlingsplan mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

Temaet er blitt ubehagelig aktuelt etter terroraksjonen mot en nattklubb for homofile i Orlando der 49 personer mistet livet forrige helg.

Horne utelukker ikke at noe lignende kunne skjedd i Norge.

– Vi har opplevd terror. Vi sier ofte at vi håper det ikke skal skje igjen, men jeg tror vi må være klar over at det kan skje i Norge også. Hatkriminalitet kan i verste fall føre til en terrorhandling. Det som skjedde i Orlando er vel det verste eksempelet på det, sier Horne til Aftenposten.

– Vi må vise vår avsky

Neste helg skal tusener av homofile danse seg gjennom gatene i hovedstaden under Oslo Pride.

– Kan de som skal delta på Oslo Pride neste helg føle seg trygge?

– Ja, det kan de, selv om man aldri kan ha en garanti for noe. Politiet har et høyt fokus på sikkerhet og jeg skal selv gå i paraden. Vi må ikke la frykten for terror hindre oss i å gå ut, sier Horne.

– Jeg oppfordrer alle til å være med ut i gatene på lørdag, spesielt personer fra innvandrermiljøene. Vi må vise vår avsky for det som skjedde i Orlando og vise sympati med alle berørte, både her hjemme og ute i verden. Vi skal være stolte over at vi har frihet i Norge til å ha en slik parade, mener hun.

Vurderer endring av loven

Horne presenterer for Aftenposten noen hovedpunkter fra handlingsplanen mot hatkriminalitet som skal legges frem neste uke:

• Lage en felles definisjon og felles registreringsrutiner for hatkriminalitet i alle landets politidistrikter.
• Politidirektoratet skal lage en veileder for politiets registrering av hatkriminalitet.
• Mer spesialiserte fagmiljøer som jobber med hatkriminalitet.
• Ny vurdering av om hatkriminalitetsbestemmelsene i straffeloven er tydelige nok.
• Utarbeide bedre statistikk over anmeldelser og dommer knyttet til hatkriminalitet.

Besøkte Norges eneste hatkrim-team

Torsdag morgen besøkte Horne Manglerud politistasjon i Oslo, som har Norges eneste polititeam som jobber dedikert med hatkriminalitet.

Horne var imponert etter å ha hørt gjennomgangen av hva gruppen har fått til etter oppstarten i 2014. Teamet består av fire etterforskere, en leder og en fagansvarlig jurist.

Antallet anmeldelser i Oslo har økt kraftig etter at teamet ble opprettet:

De tror dette har sammenheng med at politidistriktet har prioritert arbeid med hatkriminalitet de siste to årene.

På politistasjonen fikk Horne beskrevet hvordan teamet har jobbet for å få episoder med spytting, ukvemsord og slag samt et blogginnlegg med jødehat til å ende med rettskraftig dom.

– De er pionerer i arbeidet med hatkriminalitet som vi ønsker at resten av politidistriktene i Norge skal lære av, sier Horne.

Hun mener et av suksesskriteriene til hatkrimgruppen i Oslo er at alle sakene som kommer til Oslo politidistrikt sluses til ett kontor, slik at fagmiljøet som jobber med dette får mengdetrening.

– Samtidig er hver enkelt politibetjent i Oslo bevisstgjort på at de skal huke av på paragrafen for hatkriminalitet enten når saken registreres første gang eller når etterforskningen viser grunnlag for det, påpeker hun.

Mener hatkrim-anmeldelser behandles ulikt

– Hva skjer i dag hvis du leverer en anmeldelse av hatkriminalitet på et mindre sted utenfor Oslo?

– Det vi vet er at det sjelden blir prioritert. Det har noe med kunnskapen om hatkriminalitet som politiet har og mangel på bevisstgjøring hos den enkelte.

– Hvorfor er det nødvendig med en gjennomgang av lovbestemmelsene om hatkriminalitet?

– Det har kommet innspill fra dem som jobber med dette i politiet om at straffeloven ikke er tydelig nok. Lovverket er tydelig på det som går på religion og etnisitet. Det står også om homofile, men ikke diskriminering på grunn av kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet. Dette får vi nå en utredning av i 2016.

Ville skjule legningen for polititolken

«Jeg er skeiv og muslim. Masseskytingen i Orlando hadde alt med islam å gjøre», skrev Omar Akhtar i et innlegg i Aftenposten tidligere denne uken.

Innlegget har skapt mye debatt.

Teamet på Manglerud politistasjon forteller at de har fått få anmeldelser fra unge, homofile muslimer.

– Jeg tror deres terskel for å anmelde er svært høy. De ønsker ikke at noen skal få vite om legningen deres, sier leder av hatkrim-gruppa Monica Lillebakken.

Etterforskerne sier at også det å måtte forklare seg til politiet via en tolk kan være svært problematisk for unge homofile med innvandrerbakgrunn.

– En mann i en sak jeg hadde var opptatt av hvordan han kunne skjule legningen sin for tolken. Det er små miljøer, påpeker en av dem.

Eksempel på en av hatkrimgruppens saker: «Spyttesaken»

• Fornærmede handlet i butikken da domfelte kom bort til henne og sa: «alle muslimer bør slaktes» og «jeg hater alle muslimer», samt spyttet på hennes jakkearm.
• Forholdet fant sted i nærvær av andre kunder og butikkansatte.
• Først uten kjent gjerningsmann. En butikkansatt gjenkjente mannen da han ved en senere anledning handlet varer og kontaktet etterforsker på hatkrimgruppen.
• Dømt for straffelovens §135a og 390a.
• Betinget fengsel i 18 dager, bot på 15.000 kr og saksomkostninger på 3.000 kr.

Statsråd Horne er opptatt av å få flere homofile med innvandrerbakgrunn til å anmelde hendelser de blir utsatt for.

– Her i Norge har LHBTI-personer rettigheter, og det er ekstra viktig at disse rettighetene gjøres kjent også i innvandrermiljøene. Mange vet ikke at hatkriminalitet er straffbart i Norge, sier hun.