Striden om innleieforbudet sprer seg fra Brussel til byggeplassene

Regjeringen avviser ESAs kritiske spørsmål om innleieforbudet. Høyre og byggebransjen advarer om flere permitteringer, og at små bedrifter skvises ut.

Debatten om det kontroversielle innleieforbudet ruller videre både i ESA-byråkratiet i Brussel og på norske byggeplasser.

– Jeg synes det er en veldig alvorlig tilbakemelding fra byggebransjen. Det som skjer i Oslo, Vestfold og Viken, er radikalt og treffer ikke formålet.

Det sier Høyres arbeidslivstalsmann Henrik Asheim. Han har tatt turen til byggeplassen på Emma Hjort skole i Sandvika sammen med Heikki Eidsvoll Holmås. Den tidligere SV-nestlederen er nå leder i Entreprenørforeningen Bygg og anlegg i NHO.

– Det man oppnår med dette, er mer permittering, flere midlertidige ansettelser, og at mange fast ansatte må jobbe mer overtid, fortsetter Asheim.

Holmås ønsker et forlik mellom bransjen, fagbevegelsen og myndighetene «som kan stå seg over tid».

– Vi jobber også for fast ansettelse og tariffavtale for våre ansatte. Men det er helt nødvendig med en anerkjennelse av hvordan byggebransjen fungerer. Der er topper og bunner. Du kan ikke bemanne for toppene. Da skaper du usikkerhet for den enkelte ansatte, sier han.

Regjeringen mener ansettelser i byråene skviser ut faste ansettelser direkte i bedriftene. Den tidligere SV-politikeren er fortsatt partimedlem, men kritisk til de rødgrønnes forbudsiver.

–Dette er ikke et ordentlig trepartssamarbeid. Du kan ikke kjøre gjennom en slik endring uten at vi har vært med å legge premissene. De viser mangelfull forståelse av hvordan byggebransjen faktisk fungerer, sier Holmås.

ESA kritisk

Eftas overvåkingsorgan ESA, som passer på at EØS-avtalens konkurranseregler overholdes, er kritisk til forbudet som trådte i kraft 1. april. De har stilt Norge en rekke kritiske spørsmål om forbudet.

I et 46 sider langt svarbrev fastholder regjeringen at innstramningene er i tråd med EØS-retten.

– Vi mener de nye innleiereglene ikke bryter med EØS-retten. De nye innleiereglene bygger på et ønske om å ivareta helt grunnleggende aspekter ved norsk arbeidsliv og den norske arbeidslivsmodellen, hvor faste og direkte ansettelser står helt sentralt, sier arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen.

– EØS-retten gir vid skjønnsmargin og dermed mulighet for oss å styrke og beskytte den norske modellen, sier hun.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik og Fellesforbundets leder Jørn Eggum feiret lovendringen på pølsefest med medlemmer før jul.

Konsernsjef Eirik Gjelsvik i entreprenørfirmaet Backe er oppbrakt over forbudet og Støre-regjeringens varsko om «storrengjøring» i bransjen:

– Vi synes det er utrolig ufortjent at vi omtales som useriøs næring. Vi har alltid hatt fokus på helse, nullskader, mangfold og inkludering, sier han.

Tør ikke gi anbud

Daglig leder Knut Jarle Kvaløy i Bærum Rørleggerbedrift sier lovendringen allerede hemmer bedriften.

– Vi sier nå nei til store jobber som vi tidligere har sagt ja til. Senest i dag sa vi nei takk til å regne på et prosjekt i Hokksund. Vi tør ikke komme i en situasjon hvor vi tar på oss mer enn kan gjennomføre, sier han.

– Faren er at vi forsvinner fra prosjektmarkedet og bare satser mer på service, rehabilitering og små oppdrag i eneboliger. Da unngår vi de store toppene.

Om noen år frykter Kvaløy at selskapet som har 150 millioner i omsetning og 50 ansatte reduseres til 20 ansatte som ikke jobber med store prosjekter. Og at utviklingen peker mot konsentrasjon og 3–5 store rørleggerbedrifter som i dagligvarebransjen.

– Det vil bli mye vanskeligere å få lærlingeplasser. De store bedriftene er ikke så spredt rundt i markedet som vi er. Jeg tror rekrutteringen til bransjen blir dårligere, og at kapasiteten i markedet bygges ned, sier Kvaløy.

– Det blir mindre konkurranse. Og det blir dyrere, sier Gjelsvik.

– Vil ikke tidligere ansatte i byråene nå bli ansatt i byggebransjen?

– Noen vil. Men ikke alle. Det finnes en del folk som har lyst å bo i Polen, og reise hjem til familien i tre måneder mellom oppdrag. De blir borte, svarer Gjelsvik.

De to mener «fremtidens arbeidstagere» vil tape mest på forbudet.

– Særlig ungdommer som skal velge et yrke, og vil prøve seg litt, sier Kvaløy.

Vil reversere etter valget

Høyre mener forbudet stenger mange ute fra arbeidslivet. De vil reversere totalforbudet hvis de vinner valget i 2025.

– Man går løs på bedrifter som trenger ekstra arbeidskraft i perioder. Det betyr enten at de må se nei til oppdrag eller permittere folk i perioder. Det er hverken bra for verdiskapingen eller for arbeidstagerne, sier Asheim.

Statsråd Mjøs Persen sier at «dette er gammelt nytt fra Høyre»:

– Vi er tydelige på at endringene får konsekvenser for virksomheter som til nå har basert driften på en høy grad av innleie. Regjeringen vil at de som tidligere har brukt mye innleie fra bemanningsbyrå skal endre bemanningsstrategi.

– Hverken behovet for eller tilgangen til arbeidskraft er endret med de nye reglene Stortinget har vedtatt, svarer hun.

NHOs Holmås er helt på linje med Høyre:

– Regjeringen har sagt at det er et midlertidig forbud, men har ikke gode tall for innleie og ikke satt noen tydelige mål for hva som skal til for å oppheve forbudet.

– Hvis du hevder at det er et midlertidig forbud, men ikke klarer å sette ord på hva som skal til for å oppheve det, da er ikke forbudet midlertidig, sier Holmås.