Norge kan nå klimamålet for 2020 – helt uten «koronahjelp»

I høst avlyste klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) Norges klimamål for 2020. Nå sier han det er sannsynlig at Norge vil innfri Stortingets mål for klimakutt – helt uten «hjelp» fra koronaviruset. Forskningsstiftelsen Cicero er enig.

– Nå er vi der at det grønne skiftet gjennomføres. Det har løsnet, utslippene går ned. Det er nå rett og slett realistisk at vi når klimamålet for 2020, og det uten «drahjelp» fra koronaviruset, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.

Steffen Kallbekken, forskningsleder ved Cicero (Senter for klimaforskning), er enig med statsråden.

– Ja, det ser sånn ut. Klimamålet er nå innen rekkevidde. Utslippene går ned. Dette er veldig positivt, sier Kallbekken.

Rett før helgen viste Statistisk sentralbyrås korrigerte og endelige tall for norske klimagassutslipp i 2019 at utslippene gikk ned 3,4 prosent fra året før. Det er det laveste klimagassutslippet i Norge på 27 år.

Spådde feil

I 2019 var utslippene på 50,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter, ned 1,7 millioner tonn fra året før. Hvis denne trenden fortsetter og utslippene reduseres med 1,7 millioner også for inneværende år, vil utslippene i 2020 lande på 48,6 millioner tonn.

Det er nøyaktig, på desimalen, klimamålet Stortinget har satt i klimaforliket i 2008 (revidert i 2012).

I et intervju med Aftenposten i fjor vedgikk daværende statssekretær i Klima- og Miljøverndepartementet Sveinung Rotevatn at klimamålet for 2020 ikke kunne nås.

Det slo ikke ned som en bombe, men det var første gangen regjeringen erkjente og uttrykte klart at målet ikke nås. Det vakte likevel sterke reaksjoner fra miljøbevegelsen og deler av opposisjonen, og MDG varslet mistillitsforslag.

Innfrir Rotevatn 2020-målet for nasjonale klimagassutslipp blir han den første miljøvernministeren i Norge som innfrir et klimamål. Siden 1990 har Norge bommet og bommet på klimamålene sine, viser en gjennomgang som NRK har gjort.

I 1995 ble f.eks. målet (vedtatt av Stortinget i 1989) om at norske klimagassutslipp skulle stabiliseres innen tusenårsskiftet på 1989-nivå ganske enkelt skrotet av Brundtland-regjeringen.

Rotevatn husker godt intervjuet i Aftenposten. Slik for forklarer han sin feilslåtte spådom.

– Da jeg ble intervjuet om dette i oktober 2019, trodde vi at utslippstallene for 2018 skulle vise en oppgang. Men i desember fikk vi tall som viste at utslippene faktisk gikk ned i 2018. Og nå viser 2019-tallene en betydelig nedgang. Det er den store forskjellen, sier han.

Han sier dette er et resultat av at investeringer og tiltak over flere år endelig begynner å slå ut.

– Dette er resultat av at vi trykker på mange knapper og det endelig begynner å gi utslag. Tiltakene har vært mange, men det tar tid før det løsner. Selv om el-bilfordelene f.eks. har vært der en stund, tar det likevel noe tid før folk får byttet bil, sier Rotevatn.

– Antall kollektivreisende øker kraftig. Folk kjører mindre bil enn tidligere. Til sammen får vi nå en betydelig effekt, sier han.

Cicero: Ser ut til å være en varig effekt

Kallbekken sier den største reduksjonen skjer i transportsektoren og at det skyldes mindre salg av fossilt drivstoff, økt antall elbiler, økt kollektivtrafikk og innblanding av biodrivstoff.

– Dette ser ut til å være en varig effekt. Det er ingen grunn til å tro at bruken av drivstoff igjen skyter i været.

– Hvorfor skjer dette nå?

– Det har tatt lang tid før økt salg av elbiler og andre endringer har slått ut i utslippsregnskapet. En viktig årsak er at det tar lang tid å skifte ut bilparken, og at norske husholdninger kjører lengre enn før slik at økt bilbruk har dekket over mye av den positive effekten av flere elbiler og flere reiser med kollektivtransport.

Pandemien og nedstengningen av Norge fra 12. mars vil åpenbart føre til reduserte klimagassutslipp i seg selv – og kan alene føre til at klimamålet for 2020 nås.

– Men det ville ikke vært mye å slå seg på brystet med, sier Rotevatn.

– Tallene vi nå bygger på er tall fra 2018 og 2019, altså før pandemien kom.

Han peker på at klimagassutslippene også gikk ned under bankkrisen på 90-tallet og under finanskrisen i 2008–2009.

– Men da gikk utslippene ned fordi økonomien stagnerte. Nå får vi en tydelig nedgang i utslipp samtidig som norsk økonomi har gått godt. Det er helt nytt. Alle tiltakene som over tid har vært satt i verk begynner endelig å virke samlet.

Forsterket 2030-målet i februar

I februar i år forsterket regjeringen Norges klimamål for 2030 og meldte det inn for FN.

– Mange mente det var en helt urealistisk målsetting fordi vi ikke engang ville nå 2020-målet. Men vi mente alvor med det. Dette skal vi greie. Nedgangen vi nå har sett i 2018 og 2019 viser at dette er mulig, sier Rotevatn.

Han understreker at 2019-tallene er foreløpige og fortsatt kan bli justert før fasit er klar ved slutten av året.

Han sier det i 2020 er en rekke nye tiltak som vil bidra til ytterligere reduksjon.

– Snart har vi 80 elferger på plass i norske fjorder. Det betyr 80 færre diesel-ferger. Forbudet mot bruk av mineralolje til fyring i bygg bli iverksatt i år. Denne uken varslet vi at vi forbyr bruk av mineralolje til byggtørk. Det alene gir et utslippskutt på 80.000 tonn årlig.

Bjartnes: Varige endringer som gir resultater

Anders Bjartnes, redaktør i nettmagasinet Energi og Klima, sier dette viser at varige og strukturelle endringer over tid til slutt gir resultater.

– Dette er positivt og viser at det er noen strukturelle endringer som begynner å gi utslag, for eksempel skiftet fra diesel/bensin til elektrisitet i transportsektoren. Tilsvarende ser vi kanskje en effekt av oljefyringsforbudet som fører til en varig endring av adferd.

– Er du overrasket over utslippskuttet på 3,4 prosent fra 2018 til 2019?

– Nei, ikke egentlig. Og jeg er ikke så opptatt av disse tallene og desimalene. Det er varig strukturelle endringer som monner. Derfor er det som skjer nå interessant.

Haltbrekken frykter økte utslipp fremover

SVs Lars Haltbrekken sier det er bra om klimamålet Stortinget satte for åtte år siden nås, men han frykter økte utslipp fremover som følge av åpningen av nye oljefelt.

– Regjeringen har satt nye rekorder i tildelinger av nye oljefelt. Produksjon og bruk av fossil energi er hovedårsaken til klimakrisen, sier han.

Han sier årsaken til at klimamålet kan nås er tiltak som ble vedtatt for mange år siden.

– Nå må vi videre. Det holder ikke lenger med små kutt sammenlignet med det utslippene var for 30 år siden.

Han sier at den økte bruken av biodrivstoff også har en nedside.

– Det er viktig å være klar over at regjeringens klimapolitikk bader i palmeolje, og de fyller orangutang på orangutang på de norske drivstofftankene. En god del av utslippskuttene som følge av økt bruk av biodrivstoff skyldes at de hugger ned regnskogen og øker utslippene andre steder i verden. Det er totalt uforsvarlig å ha en klimapolitikk hvor man slår seg på brystet over utslippskutt på papiret her hjemme, men som i realiteten er til stor skade i verden.