Politikk

Disse to grafene må trolig møtes hvis Grande skal få skvise ut Frp

Når KrF og Venstre blir større enn Frp, tror Grande på regjeringsskifte.

Trine Skei Grande (47) tror på regjeringsmakt – hvis Venstre og KrF tilsammen blir større enn Fremskrittspartiet i høst.

  • Lars Molteberg Glomnes
  • Robert Gjerde
    Journalist
  • NTB

Et regjeringssamarbeid med Høyre og KrF er Venstres «Plan A» før stortingsvalget i høst.

– Ved sist valg, i 2015, fikk sentrumspartiene 10,9 prosent og Frp 9,5. Vi var altså større sist velgerne fikk si sitt, sier Trine Skei Grande på spørsmål om hvordan en blågrønn regjering kan oppstå.

Og nettopp dette forholdstallet er nøkkelen, sier flere Venstre-strateger og stortingspolitikere Aftenposten har snakket med.

Venstre-strategene tror Frp vil vegre seg for å gå inn i regjering igjen, hvis KrF og Venstre tilsammen blir større enn dagens regjerings-lillebror.

Kan glemme Solbergs firepartidrøm

Hvis Frp vil fortsette, må Høyre ifølge Grande velge mellom regjeringspartneren og dagens støttepartier.

– Det er velgerne som bestemmer. Erna Solberg kan snakke om sine fire partier, men det blir det ikke noe av. Det har både KrF og Venstre sagt. Det er to alternativ på borgerlig side, sier Grande.

– Det er vel ikke noe som tyder på at Solberg velger bort Frp?

– Velgerne bestemmer det, ikke Erna. Det kommer an på styrkeforholdet mellom partiene. Det går ikke an å se alle strategier ut fra hvordan situasjonen er i dag.

– Vi har et veldig godt utgangspunkt hvis vi ser tallene fra lokalvalget.

Overfor VG utdyper Grande at hun er villig til å felle en eventuell ny mindretallsregjering med Høyre og Frp. Slik vil hun tvinge statsminister Erna Solberg (H) til å velge Venstre.

Raja mener utspillet til Grande kom som lyn fra klar himmel

Innad i Venstre er det sterke reaksjoner på partileder Trine Skei Grandes utspill.

– Det kom som lyn fra klar himmel at vi etter valget skal finne på en sak for å felle regjeringen. Det er svært uklokt å annonsere seks måneder i forveien at vi skal kaste Frp og Høyre ut av regjering, for så å tre inn selv, sier Venstres Abid Raja til Dagbladet. Han forteller at reaksjonene internt har vært sterke, men at ikke mange vil si noe offentlig.

Venstre-ordfører Alfred Bjørlo i Eid kommune i Sogn og Fjordane sier han ikke kjenner seg hjemme i Grandes strategi.

– Dette med å true med å kaste en regjering for å tvinge seg selv inn – det er en strategi som jeg tror man skal være forsiktig med, sier han til VG.

På tallene fra Aftenposten-målingen er forskjellen i dag på drøyt to prosentpoeng.

På snittet av nasjonale målinger er imidlertid forskjellen enda større.

Ligger et stykke bak målet foreløpig

Per i dag, rett før partiets landsmøte i Ålesund denne helgen, viser tallene imidlertid at Venstre jobber i oppoverbakke.

Ikke bare fikk partiet en katastrofemåling i Vårt Land torsdag, på stusslige 2,7 prosent oppslutning.

De tre siste månedene har Grandes parti ligget på eller under sperregrensen.

Valget Grande viser til var et kommunevalg og ved svært få anledninger har de to sentrumspartiene tilsammen nådd over Frp på målingene de siste årene.

Heller ikke ved de siste stortingsvalgene har sentrumspartiene nådd opp:

Klarer ikke overbevise egne velgere

Bare drøyt fire av ti velgere som stemte Venstre i 2013, sier de nå vil gjøre det samme. Det viser bakgrunnstallene i Respons’ ferske marsmåling for Aftenposten.

Til sammenligning sier omtrent 80 prosent av KrF og Senterparti-velgerne fra 2013 at de fremdeles har tillit til eget parti. I Høyre og Ap er tallet omtrent 70 prosent.

54 prosent av Frp-velgerne fra 2013 sier de fremdeles er med på laget.

Langvarig nedovertrend

Det store bildet viser heller ingen god trend. Siden 80-tallet har partiet duppet på sperregrensen. Noen valg over, noen valg under.

Skulle partiet falle under igjen nå, vil det få store konsekvenser for både partiet og mulighetene for borgerlig flertall.

Faller partiet under 4 prosent, rakner stortingsgruppen

Over halvparten av landets fylker mangler representasjon fra Venstre på Stortinget.

I 2013-valget var partiet bare stort nok til å få valgt inn et distriktsmandat i fire av landets fylker. Fem av ni er utjevningsmandater.

For å få utjevningsmandat, må et parti kommet over sperregrensen – altså få minst 4 prosents oppslutning.

Hvor viktig denne grensen er for Venstre, fikk Grande oppleve i 2009. Da fikk partiet bare 3,9 prosent av stemmene og kun to representanter på Stortinget: Skei Grande selv og Borghild Tenden fra Akershus.

Ifølge en velgerundersøkelse foretatt av Institutt for samfunnsforskning etter valget i 2013, kan Venstre takke tilsig av Ap-velgere for fremgangen i 2013 – og den fremgangen fikk altså partiet over sperregrensen. Nå er Venstre støtteparti for en Høyre/Frp-regjering.

  • Podkasten Aftenpodden har med Venstres Sveinung Rotevatn denne uken, i en Venstre-spesial om blant annet landsmøtet, borgerlig uro og politisk tv. Abonner i Itunes her, eller lytt i spilleren under:

Les mer om

  1. Stortingsvalg 2017
  2. Venstres landsmøte
  3. Venstre (V)
  4. Trine Skei Grande
  5. Stortingsvalg 2017