- Ubehagelig å bli mistenkeliggjort

Sykehusstriden har vært vanskelig for stortingsrepresentant Else-May Botten (Ap) som er oppvokst på Nordmøre, men bosatt i Molde. Rett før jul mottok hun en svært alvorlig trussel fra en kristiansunder.

Stortingsrepresentant Else-May Botten (Ap) ble truet under sykehusstriden på Nordvestlandet.

Else-May Botten, som er stortingsrepresentant for Møre og Romsdal, sier trusselen var så alvorlig at hun anmeldte den til politiet.

Botten har ikke tonet flagg i den betente sykehusstriden mellom Kristiansund og Molde, slik flere av hennes kolleger i fylket har gjort. Mens både Venstres Pål Farstad (født i Ålesund, bosatt i Kristiansund) og Frps Harald T. Nesvik (født i Ålesund) har uttalt seg kritisk om beslutningsprosessen forut for helseministerens avgjørelse om å legge fellessykehuset til Molde, har Botten vær taus.

Lokalavisen i Kristiansund, Tidens Krav, stilte nylig i en redaksjonell artikkelspørsmål ved Bottens engasjement for Nordmøre. Botten er nordmøring, oppvokst i Valsøyfjorden i Halsa kommune, men er nå bosatt i Molde.

Mistenkeliggjort i avis

— Ble du truet fordi du ikke har uttrykt deg kritisk mot helseministeren og prosessen?

— Det kan være en del av politiets etterforskning, så det kan jeg ikke svare på.

- Du er født på Nordmøre, men bor i Romsdal. Har sykehussaken vært ekstra krevende for deg?

— Den er krevende uansett. Jeg er opptatt av vi skal ha et godt sykehustilbud i hele fylket.

- Var det ubehagelig å bli mistenkeliggjort i Tidens Krav?

— Ja, det var det. Jeg ser det som min oppgave som stortingsrepresentant å ha kontakt med alle ulike interesse aktører i mitt hjemfylke.

Vil ikke føle frykt

Politiet bekrefter at en kristiansundsmann er mistenkt i saken, og at en påtalemessig avgjørelse vil foreligge i løpet av noen uker. Ifølge politiet har straffebudet som mannen etterforskes for en strafframme på mer enn seks månedes fengsel.

Botten, som sitter i næringskomiteen på Stortinget, sier det var en ekkel opplevelse å motta en så alvorlig trussel, men opplever at politiet har gjort en god jobb. Politiet har bedt henne om ikke å opplyse offentlig om hva trusselen gikk ut på. Hun sier hun aldri tidligere har opplevd å bli truet for sitt politiske arbeid.

— Trusselen var alvorlig. Derfor var det viktig å reagere. Politikere må kunne gjøre jobben sin uten å føle frykt sier hun.

Sykehusstriden på Nordvestlandet har vært svært betent i flere år. Men da beslutningen om å legge sykehuset til Molde ble gjort før jul, skapte det et voldsomt raseri i Kristiansund og på Nordmøre.

Høie må gi flere svar

Tirsdag landet Stortingets kontrollkomité på at man vil ha mer informasjon før de avgjør om helseminister Bent Høie (H) skal innkalles til åpen høring i sykehussaken.

Bent Høie

Komiteen mottok lille julaften svar på ti spørsmål de hadde sendt helseministeren, men var ikke helt fornøyd med svarene. Nå må Høie svare på ytterligere spørsmål om prosessen i forkant av at han 19. desemberbesluttet at det nye fellessykehuset for Nordmøre og Romsdal skal ligge i Molde, og ikke i Kristiansund.

Les også:

Les også

- Stortinget bør ikke åpne sak mot Høie nå

Det er satt frem påstander om at at Høie har brutt foretaksloven i forkant av 19. desember-beslutningen, gjennom å instruere eller bestille et bestemt utfall av prosessen i det regionale og det lokale helseforetaket.

Høie avviste dette kategorisk i sitt brev til komiteen lille julaften.

Åtte spørsmål

– Det begrunnes særlig ut fra den betraktning at Høie sier i sitt svar til Stortinget at det er helt legitimt å gi signaler utenfor foretaksmøte. Vi spør ham helt konkret hvor mye han kan opplyse før det oppfattes som styringssignaler, sier komitéleder Martin Kolberg (Ap).

Martin Kolberg

Komiteen ber også Høie klargjøre sitt syn hva som har skjedd i samspillet mellom Helse Midt Norge (HMN) og datterselskapet Helse Møre og Romsdal (HMR). I alt åtte spørsmål må Høie svare på.

– Det handler spesielt om disse møtene som ikke er karakterisert som styremøter, men som likevel har vært møter. Vi vil ha statsrådens syn på om dette har vært autoriserte møter og om det er en form som han aksepterer, sier Kolberg.

Gardermoen-møter

Etter det Aftenposten forstår er det to møter på Gardermoen, 27. og 28. november, Kolberg og komiteen spesielt har i tankene. Møtet 27. november er på administrativt nivå mellom daglig leder i HMN, Daniel Haga, og daglig leder i HMR, Astrid Eidsvik.

De var "beordret" av sine styrer til å finne om de kunne ble enige om en felles innstilling om tomtevalget, til tross for at begge styrene er lovpålagt å lage helt selvstendige vurderinger.

Ikke enige

Men Haga og Eidsvik ble ikke enige. Haga sa han ville ha en innstilling som kunne bli vedtatt i hans styre, et styre som Haga oppfattet ville gå for Molde. Eidsvik ville ha Kristiansund, og ønsket heller ikke å diskutere andre alternativer enn Kristiansund, ifølge et referat fra møtet.

Fordi Haga og Eidsvik ikke ble enige, ble det dagen etter avholdt et nytt møte der også styrelederne var til stede. Men uten at man ble enige om felles innstillinger.

Det er på disse møtene Eidsvik mener at morselskapet, HMN, "grep inn i prosessen" og gjorde situasjonen vanskelig for henne. Eidsvik trakk seg 4. desember, seks dager før hun skulle legge frem sin innstilling.

Les også: