Harald Stanghelle: I et maktperspektiv er KrF landets mest spennende parti.
KrFs vippeposisjon og hele fire partiers kamp mot sperregrensen garanterer spenningen i norsk politikk, skriver Harald Stanghelle om denne ukens meningsmåling.
September-målingen fra Respons Analyse illustrerer dette svært tydelig. Med SV under sperregrensen på fire prosent og KrF på dagens regjeringslag, kan Jonas Gahr Støre se langt etter regjeringsmakt. Men med et fristilt KrF og et SV over de magiske fire prosentene, ja, så er det Erna Solberg som må levere inn maktkortet. Marginene er små, og de skifter fra måling til måling.
Dagens måling gir Høyre (24,7 prosent), Frp ( 14, 9) og de to støttepartiene Venstre (5,2) og KrF (5,2) tilsammen hele 92 mandater. Den rødgrønne siden får bare 77, og da er det både MDG (2 mandater) og Rødt (1 mandat) tatt med.
Spennende KrF
I et maktperspektiv er KrF landets mest spennende parti. Både fordi Knut Arild Hareide har åpnet opp for at partiet kanskje vil fristille seg fra 2013-forpliktelsen om å støtte en borgerlig regjering, og fordi det er helt umulig å vite noe sikkert om hvor mange velgere han har bak seg.
Lørdag for en uke siden fikk KrF katastrofale 3, 8 prosents oppslutning på Norfaktas måling for Klassekampen/Nationen. Men så kom søndagen - KrFs favorittdag - med en noe nær rekordoppslutning, hele 7,1 prosent, på InFacts måling for VG.
Disse to målingene er tatt opp i samme tidsrom. Ingen politiske utspill eller nasjonale begivenheter skiller i tid den ene fra den andre. Men resultatet er altså vidt forskjellig. Det er som himmel eller helvete, for å bruke et språk KrF pleide å kjenne seg igjen i.
Det eneste som er helt sikkert er at begge målingene ikke kan vise et riktig nivå. Her i avisen kan vi selvfølgelig like å tro at dagens måling der KrF får 5,2 prosent er den riktige, men feilmarginene gjør at vi kan ikke vite det.
Dette ferske eksemplet viser imidlertid med all ønsket tydelighet hvor useriøst det er å bruke enkeltmålinger som om de skulle være håndfaste valgresultater. Det er trendene som gjelder.
«Sperregrensevalg»
Og slik det lenge har sett ut kan 2017-valget bli et «sperregrensevalg» vi ikke før har sett. Det er som normalt at Venstre lever farlig, ved stortingsvalg i 2009 falt da også partiet under denne magiske grensen.
Det «nye» er at SV på mange målinger gjennom lang tid har vært under (3.6) på dagens måling. Partiet kjemper intenst for å skaffe seg tryggere grunn under føttene. Denne ukens vraking av et av SV største og mest kjente talenter, partisekretær Kari Elisabeth Kaski, på førsteutkastet fra Oslo-partiets nominasjonskomite, tyder ikke akkurat på at alvoret er gått opp for alle.
Ingen har «barbert» egen kontantstøtte-politikk mer enn KrF
På noen målinger flørter altså KrF med sperregrensen, mens Miljøpartiet De Grønne forsøker å komme over den. Det så lyst ut en stund etter fjorårets kommunevalg, men nå er det en stund siden.
Poenget er imidlertid at usikkerheten rundt disse fire partienes valgskjebne er større enn tidligere. Og derfor er det bare gjetning å peke ut neste års valgvinner ut fra denne høstens målinger.
Ingen regjeringslitasje
De to regjeringspartiene går om en drøy måned inn i sitt fjerde regjeringsår. Det gjør de med nesten bemerkelsesverdig gode meningsmålinger i ryggen. Heller ikke dagens måling gir noe varsel om den form for slitasje vi ofte merker mellom velgere og regjeringsoartiere etter en stund ved makten. Det er man selvsagt fornøyd med.
Tross en tilbakegang på 2,4 prosentpoeng står Arbeiderpartiet med sine 33,7 prosent rimelig sterkt også på dagens måling. Bakgrunnstallene forteller at lojaliteten til partiet fortsatt er høy. Tilbakegangen kommer fordi stadig flere av de spurte kommer ned fra gjerdet og oppgir partipreferansen. Og det er blant disse velgerne Ap taper terreng.
Det kan være forbigående, men er uansett ikke noe gunstig signal for et parti som har tatt mål av seg til aksle regjeringstrøyen om et år.
