Politikk

Store forskjeller i norske kommuners prioritering av barn

UNICEFS generalsekretær: – Vi sier ofte at å bli født i Norge er som å vinne i Lotto. Men størrelsen på gevinsten avhenger av hvilken kommune du fødes inn i.

- Man føler at barn er en drivkraft hele tiden her i Porsgrunn. Men nå har ikke vi bodd andre steder som vi vet at vi kan sammenligne mot, så kall oss gjerne godt vant, sier Jørn Inge Karlsson. Fra venstre: Lone (11), Erle (9), Lycke (6), Jørn Inge Karlsson (43) og Evy Haakonsen (41).
  • Petter Winther

En landsomfattende undersøkelse som Unicef har gjennomført, avdekker svært store forskjeller mellom kommunene når det kommer til hvor mye de prioriterer barn og unge.

— Vi har det veldig fint i Porsgrunn. Vi har tre unger, og alt har fungert veldig bra med tanke på barnehage, SFO og skole. Nå har vi en veldig fin skole her, sier Evy Haakonsen, som sammen med ektemann Jørn Inge Karlsson er foreldre til tre jenter: Lycke (6), Erle (9) og Lone (11).

— Den offentlige biten vil jeg si er veldig bra. Det fungerer. Det er aldri noen store hakk i platen. Det er stabilt, og det er ordentlig, sier Jørn Inge Karlsson.

Søk opp din kommune her:

Les også

Her er grafene som viser hvordan kommunene prioriterer barn

Trebarnsfamiliens inntrykk speiler en ny undersøkelse UNICEF har gjort av norske kommuners prioritering av barn og unge: Porsgrunn scorer godt.

Men undersøkelsen viser også at det er store forskjeller i norske kommuners prioritering av barn og unge i kommunebudsjettet. Kommunene som kommer dårligst ut har gjerne mange barnevernsmeldinger som tar lang tid å undersøke, lavere andel ansatte med relevant utdanning i skoler og barnehager, eller færre familier som får hjemmebesøk av helsetjenesten.

I tillegg slår kommunenes pengebruk innenfor de ulike områdene inn (se mer om metoden i faktaboksen).

FN er bekymret over forskjellene mellom kommunene

Forskjellen mellom norske kommuner prioritering av barn bekymrer FN. Da FNs barnekomité i 2010 la frem sin vurdering av barns rettigheter skrev de:

"Komiteen merker seg med bekymring at det er stor variasjon i kommunenes implementering av barns rettigheter i tjenestene, både med hensyn til omfanget av slike tjenester og innenfor hvilke rammer de ytes."

FNs bekymring la grunnlaget for undersøkelsen UNICEF nå har gjort. Organisasjonen har analysert Kostra-tall fra kommunene og rangert kommunene ut ifra variablene grunnskole, barnehage, barnevern og kommunehelse (se faktaboks).

– Bekymringsverdig

Undersøkelsen viser, i tråd med FNs bekymring, at det er enorme forskjeller i Kommune-Norge på hvor mye ressurser som blir brukt på barn. Dersom vi ser på hvor mye penger kommunene bruker pr. barn, så ser vi at det er flere kommuner som bruker opp mot 200.000 pr. barn. I den andre enden av skalaen finner vi flere kommuner som bruker under halvparten så mye.

— FNs barnekomité synes det er bekymringsverdig at det er stor variasjon i implementeringen av barns rettigheter. Selv om det ikke defineres som et diskrimineringsspørsmål, så kan forskjellsbehandlingen i seg selv være uheldig, sier professor i offentlig rett ved UiO, Kirsten Sandberg. Hun er ekspert på barns rettigheter og sitter i FNs barnekomité. Ettersom hun selv er norsk har hun ikke jobbet med vurderingen av Norge, sier Sandberg.

- Størrelsen på vinnerloddet varierer

Generalsekretær i UNICEF, Bernt G. Apeland, sier at formålet med undersøkelsen deres ikke har vært å henge ut kommuner, men å få i gang en debatt om ulikhetene mellom norske kommuner.

— Vi sier ofte at å bli født i Norge er som å vinne i Lotto. Men størrelsen på gevinsten avhenger av hvilken kommune du fødes inn i. Det er store forskjeller mellom kommunene i hvor mye de bruker på barna, sier Apeland til Aftenposten.

Han mener det er overraskende at de har funnet store forskjeller mellom kommuner som i utgangspunktet er ganske like. Et eksempel han trekker frem er hvor lang tid det tar før en bekymringsmelding til barnevernet blir undersøkt. Sandefjord og Larvik overholdt fristen i alle sakene i 2014, mens Sarpsborg, på den andre siden av Oslofjorden, overholdt fristen i kun tre av ti saker.

- Fare for at tilbudet i noen kommuner er for dårlig

Tallene fra Kostra sier mest om hvor mye ressurser kommunene bruker på barn, og ikke nødvendigvis like mye om kvaliteten på tilbudet. Likevel, tallene viser også store forskjeller innenfor fagutdanning i skole og barnehage, behandlingstid i barnevernet og årsverk pr. barn i kommunehelsetjenesten mellom kommunene.

— Umiddelbart vil jeg si at det er en fare for at tilbudet i noen kommuner er for dårlig. Jeg vet ikke nok til å si at noen kommuner bryter barnekonvensjonen, men det er alle fall et forbedringspotensial og noen kommuner ligger i nedre sjikt, sier Kirsten Sandberg.

— Svært ofte er det en sammenheng mellom pengebruk og hva man får ut på den andre siden. En slik undersøkelse gir i det minste en oppfordring til kommunene tilå forklare forskjellene.

Kommuner som bruker mer penger på skole, får bedre resultater

Oddbjørn Raaum er professor i sosialøkonomi og er tilknyttet Frischsenteret. Han har sett på de kommunene som bruker mye penger på skole, og konkluderer med at de oppnår bedre resultater enn andre kommuner.

— Når politikere snakker om skole og sier at "det er ikke pengene det står på", så tror jeg det kommer litt an på hvilken forsker du spør. Dette er et omdiskutert tema.

Og selv om Raaum er overbevist om at penger har en del å si, så synes han ikke at debatten bør reduseres til kun å handle om man skal bruke litt mer penger på skole eller ikke.

Har lenge hatt fokus på barn og unge

Blant de 45 største kommunene i Norge utenom de fire største (Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger) kommer Porsgrunn kommune best ut i undersøkelsen.

— Vi har siden tidlig 90-tall fokusert på å være en barne- og ungdomskommune, sier ordfører i Porsgrunn Øystein Beyer.

— Det har vært stor politisk enighet om å satse på barn og unge her.

— Men jeg vet ikke om noen kommuner som ikke er interessert i barn og unge. Og du ser jo at kommuner med tilgang på langt færre ressurser enn oss som også har gode resultater, så det ene er ikke nødvendigvis en funksjon av det andre.

Les også

  1. - Barnas rett til hjelp må lovfestes

  2. «Sommeren er som et forstørrelsesglass for barn som sliter»

  3. Barneombudet bekymret for barnehelsen i kommunene

Norsk politikk

Nyhetsbrev En gang i uka gir vår politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim deg sitt perspektiv på det viktigste som har skjedd i maktens korridorer.

Les mer om

  1. Politikk
  2. Kommunevalg 2015