Hadia Tajik forsvarer egen håndtering av Giske-varsel

I sin nye bok er Hadia Tajik bare så vidt innom Trond Giske og varslene mot ham om påstått seksuell trakassering. Hun forsvarer sin egen håndtering av varsel mot sin daværende nestlederkollega.

Hadia Tajiks bok «Frihet: En politisk og personlig historie» skal etter planen lanseres fredag. Boken er en blanding av en fortelling om henne, oppveksten og en rekke synspunkter på hvordan det er å være ung, kvinnelig politiker med innvandrerbakgrunn.

Hun berører i liten grad den indre maktkampen i Ap og striden mellom henne og tidligere nestleder-kollega Trond Giske. Saker som har preget nyhetsbilde de siste årene.

Tajik skriver at hun 20. desember 2017 ble informert av en nær kvinnelig medarbeider om at vedkommende hadde levert inn et formelt varsel til sekretariatsledelsen til Ap på Stortinget. Varslet var om påstått seksuell trakassering og knyttet til Trond Giske.

«Hun hadde valgt å levere inn varslet før hun fortalte meg om det», skriver Tajik.

Tajik reagerer i boken på at flere medier skrev at det var hun som videreformidler de første varslene om Giske til «rette instans».

«Det som er riktig er at jeg har sørget for at bekymringer og informasjon om uakseptabel adferd har gått til dem som skal følge det opp. Det skulle bare mangle».

Plikt til å varsle

Tajik skriver at den som får informasjon om noe kritikkverdig har både en lovmessig og en moralsk plikt til å ta tak i det, eller videreformidle det til dem som skal ta tak i det.

Hun forteller i boken at samtidig som hun 20. desember ble informert om varselet også fikk se en vurdering av varslet gjennomført av en jurist og en organisasjonspsykolog.

«Jeg hadde ingen grunn til å tvile på det hun fortalte. Det har jeg fortsatt ikke», skriver Tajik.

Trond Giske ønsker ikke å kommentere opplysningene i boken knyttet til varsler mot ham.

Fornærmede mistenkeliggjøres

Tajik mener at #metoo-kampanjen har vært viktig og har gitt et begrepsapparat for hva seksuell trakassering er, men at fortsatt er slik at fornærmede ansvarliggjøres for at trakassering skjer.

«Som kildene i FAFO-undersøkelsen hyppig sa: Såpass må man tåle. Hvorfor satte hun ikke grensene sine tydeligere? Hvorfor fiket hun ikke til ham? Heller enn å spørre: Hvorfor tok han seg til rette? stiller man spørsmål som er egnet til å ansvarliggjøre den som er utsatt for trakasseringen,» skriver hun.

Tajik mener det derfor ofte er slik at et varsel blir en større risiko for dem som sier fra, enn for den det blir sagt fra om.

«Det er et lederansvar å se dette, og å gjøre noe med det», skriver hun.

Giske trakk seg som nestleder i Ap. Partiet konkluderte med at det i flere av de varslede tilfellene hadde vært brudd på partiets retningslinjer mot seksuell trakassering.

«Jeg er troende»

Ap-nestlederen beskriver i boken sitt forhold til barnetroen og det å være muslim.

«Jeg er troende, men uten mellommenn eller -kvinner,» skriver Tajik i boken.

«Jeg har fastet, men faster ikke lenger under ramadan,» forklarer hun og forteller at hun ikke ber rituelt.

«Som voksen sluttet jeg å være med i muslimske organisasjoner. Jeg føler meg ikke hjemme der», forklarer hun og forteller at det toppet seg da hun i 2005 var student i Oslo og oppsøkte et muslimsk studentsenter.

Der satt jenter og gutter med et forheng som skille og hun mente at dette var galt. Gutter og jenter omgås jo hele tiden ellers i Norge.

I boken skriver Tajik at hun har kjent «på fraværet av en felles, moderne muslimsk identitet.»

Regulere Facebook og Google

Tajik tar i boken også til orde for en diskusjon om Facebook og Google bør reguleres.

Hun er opptatt av raseriet og hatet man kan finne på sosiale medier og av at uavhengige og redaktørstyrte medier sliter med økonomien.

«Det betyr at arenaer som er regulert av anerkjente etiske retningslinjer for hvordan man sikrer en fri, kritisk og balansert debatt er erstattet av teknologiselskaper som først og fremst styrer etter børsens prinsipper, ikke ytringsfrihetens», skriver Tajik.

Hun skriver at sammenlignet med andre teknologiske nyvinninger, så er det forståelig at det tar tid å se behovene for å regulere sosiale medier og nettbasert kommunikasjon.

«Facebook er i dag ikke eldre enn en trassig 16-åring. Amazon og Google er tidlig i 20-årene. Det er helt riktig tidspunkt å snakke om hvordan den videre utviklingen av dem skal foregå. Og om den bare skal være overlatt til kommersielle hensyn, eller i større grad også demokratiske».