Politikk

Slik merker denne tobarnsfamilien statsbudsjettet

Det blir litt dyrere å gå på fotballkamp, barnetrygden går litt ned og det blir noen hundrelapper i skattelette.

Det er ikke ofte familien på fire rekker å spise frokost sammen i hverdagene. Fra venstre: Merete Nymark-Karlsen, Martin Nymark Løken, Mads Nymark Løken og Marius Løken.
  • Olav Eggesvik
    Olav Eggesvik
    Journalist

Det er morgenstund i rekkehuset på Oppsal. Mens søvnen gnis ut av øynene, dekker de på frokostbordet og tenner stearinlys.

Familien på fire har stått opp litt tidligere enn de pleier.

– Vi pleier vanligvis ikke å spise frokost ved bordet alle sammen, det er fordi dere kom, innrømmer Merete Nymark-Karlsen.

– Men det er jo veldig hyggelig! Kanskje det bør bli en tradisjon, sier hun.

Mads (9): – Håper budsjettet blir bra

Klokken 06.43 setter de seg til bords. Omtrent samtidig møter finansminister Siv Jensen (Frp) pressen foran huset sitt.

Brødrene Martin (13) og Mads (9) Nymark Løken vet ikke helt hva de kan vente seg av neste års budsjett.

– Men jeg håper det blir bra, sier Mads.

– Skole er viktig, i alle fall for oss som går på skole, sier Martin.

– Vi går på en tvillingskole med døve. Jeg håper det kommer mer penger til tegnspråkskole. Og fotball er viktig, sier Mads etter å ha tenkt seg litt om.

  • Her er budsjettvinnerne: De høyeste inntektene får det største skattekuttet

Læreren vil ha flere kolleger

Skole er også viktig for far Marius Løken, som jobber som lærer på en ungdomsskole. Han har fått med seg budsjettlekkasjene om mer penger til tidlig innsats i skolen og yrkesfag og synes det er bra.

I budsjettet er det foreslått 100 millioner kroner til tidlig innsats i barnehage og skole. 40 millioner av disse skal gå til flere lærerspesialister. I tillegg kommer 200 millioner i frie midler til kommunene. 70 millioner kroner skal gå til styrking av yrkesfag.

– Det er viktig med en god yrkesutdanning. Det minsker faren for at de som er lei av teori faller utenfor, sier Løken.

Øverst på ønskelisten står en norm for lærerdekning.

– Som pedagog tenker jeg at skolen er en viktig integreringsarena for elever fra ulike kulturer eller med ulike problemer. Da må det være god lærerdekning. Rett og slett flere voksne som kan dekke alle elevenes behov, sier Løken.

– Som yrkesutøver vil jeg at det skal være nok lærere, slik at man kan gjøre jobben på en god måte uten å bli utbrent.

Klokken 07.30 går Mads til skolen, med et håp om at statsbudsjettet «blir bra».

Familien får skattelette

De to barna er aktive på fritiden. Mads spiller fotball og står på ski, Martin spiller innebandy og står på ski. I fotballklubben der de bor på Oppsal, er det venteliste for å få bli med.

– Det koster litt også, over 4000 kroner i året. I tillegg er det dugnader med lodd som må kjøpes og videreselges, og sportsutstyr. Har man barn og presset økonomi, kan det være vanskelig, sier Nymark-Karlsen.

De to foreldrene sier de gjerne betaler skatt, og ikke er veldig opptatt av hvor mye de må betale.

– Jeg er opptatt av at det skal være et rettferdig system. Så lenge det går til noe fornuftig, kan vi betale litt mer, sier Løken.

Til neste år må familien betale litt mindre. Med inntekten til de to blir skatteletten på rundt 600–800 kroner.

... Men må betale mer for å dra på fotballkamp

Mads holder med Barcelona, Liverpool og Vålerenga. Mor heier på Strømsgodset og far på Vålerenga.

Det kan bli dyrere for familien å dra på fotballkamp. Laveste sats på moms økes fra 10 til 12 prosent. Denne satsen betales på store idrettsarrangementer, på kino, på overnatting, på museer og fornøyelsesparker.

– Barnetrygden burde behovsprøves

Barnetrygden står på stedet hvil, slik den har gjort siden 1996. Summen forblir på 970 kroner pr. måned, eller 11.640 kroner i året pr. barn under 18 år. I praksis betyr det at den blir mindre, siden beløpet ikke prisjusteres.

– Barnetrygden burde behovsprøves, mener de to foreldrene.

Det er et spørsmål om et rettferdig fordeling, mener de.

– For dem som virkelig trenger pengene, er det kanskje ikke nok, mens de som har god råd setter av pengene til sparing, sier Nymark-Karlsen.

Lar dieselbilen stå

Familien på fire har en bil, en brukt Volvo fra 2013, som går på diesel.

Omtrent da de kjøpte den, begynte diskusjonen om dieselbilenes påvirkning på luftkvaliteten.

De bruker bilen mindre, men ikke på grunn av statsbudsjettet: Det koster omtrent like mye som før å ha en dieselbil stående.

Men det blir dyrere å kjøre etter at prisene i bomringen ble skrudd opp og det ble innført ulike priser avhengig av når på døgnet og hva slags bil man kjører. I bomringen vil dieselbilene bli straffet hardest av personbiler.

Elbilene slipper billig unna i bomringen, men Regjeringen foreslår et hopp i engangsavgiften for de tyngste elbilene. For øyeblikket gjelder det kun Teslas modeller.

De synes det er fornuftig med tanke på svevestøv og lokal luftforurensing.

– Men vi vet jo at fossilt brensel ikke er bra. Det å få bilparken mer miljøvennlig, er viktig. Vi vet at avgifter fungerer for å endre adferd. Da blir det litt rart, sier hun.

– Det blir kanskje ikke noe av? Vi får se etter budsjettforhandlingene, tror Løken.

Enn så lenge får bilen stort sett stå. Bussen stopper like ved huset deres.

Les mer om

  1. Statsbudsjettet 2018
  2. Statsbudsjettet