Finansminister Vedum: Vi må bruke mindre oljepenger neste år

– Det er kjempeenkelt å bevilge mer penger. Problemet nå er at vi kan skape en krise hvis vi bevilger mer penger, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum vil ikke spå hvor stor reallønnsnedgangen blir i år.
  • Thomas Spence

Onsdag kom Statistisk sentralbyrå (SSB) med nye tall som viser at prisene har økt med 6,8 prosent på ett år. Reiser, drivstoff, alkoholfri drikke og matvarer har økt mest i pris. Økonomien er dramatisk endret for mange på kort tid.

Sp-leder og finansminister Vedum er klar på hva som er hans og regjeringens reaksjon på prisgaloppen:

– Hovedjobben min er å skape trygghet. Krigen i Ukraina har skapt uro knyttet til forsvar, beredskap og folkevandringer for flyktninger. Derfor har vi gjort tunge prioriteringer i år for å trygge dette og styrke vår nasjonale beredskap og kontroll.

– Den andre konsekvensen er en veldig uro i prisene. Det skaper utrygghet. Tidligere kriser har vi kunnet løse med å bevilge mer penger, sier Vedum og viser blant annet til finanskrisen i 2008.

– Hva vil du gjøre for å avdempe virkningene av prisveksten?

– Vi jobber med statsbudsjettet for neste år. Vi ser at sikringsordningen for strøm gjør at inflasjonen i Norge er vesentlig mye lavere enn i Danmark.

– Kan skape krise

Ifølge Vedum er «den letteste jobben for enhver finansminister å bruke oljepenger». Men da kan myndighetene miste kontroll over økonomien.

– Det er kjempeenkelt å bevilge mer penger. Problemet nå er at vi kan vi skape en krise hvis vi bevilger mer penger. Dagens prisstigning er en krevende utfordring som mange føler på kroppen. Hvis vi får høy prisstigning over tid, får vi krise.

– Nå trenger vi derfor motsatt medisin av norsk politikk på 2000-tallet. Min generasjons politikere har vokst opp med og hatt Oljefondet som verktøy. Nå går ikke det lenger å bevilge seg ut av utfordringene vi står overfor. Det skaper mer utrygghet for dem med lavere og midlere inntekter, sier han.

Statsråden viser til at «denne typen prisvekst rammer ulikt». Det vil si at store verdier omfordeles utenfor myndighetenes kontroll når for eksempel renten øker. Da blir lån dyrere og innskudd mer lønnsomt.

Men alt er ikke svart:

– Gleden i bunn er at vi aldri har hatt flere i jobb enn nå. Blant dem mange innvandrere og unge mennesker som har hatt problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet. Det er veldig viktig at vi styrer slik at vi ikke får brå oppbremsing og mange av dem mister jobben, sier han.

– Må bremse prisveksten

Faren for bråbrems i økonomien illustrerer han slik: Familien Jan Johnsen skal bygge ny hytte eller garasje for 1 million kroner. Så gjør prisstigningen at utbyggeren sier at han trenger en sikkerhetsmargin på 10 prosent, slik at utbyggingen kan bli opp mot 100.000 kroner dyrere.

– Det gjør fort at Jan venter litt. Han tør ikke ta den økonomiske risikoen. Hvis mange nordmenn gjør som Jan, stopper markedet for håndverkere plutselig opp. Det blir ustabilitet. Det er mye bedre for alle med stabilitet.

– Det viktigste for regjeringen er ikke å forsterke prisveksten, samtidig som vi prioriterer dem med lave og midlere inntekter, sier han.

– Må bruke mindre oljepenger

– Vi har Oljefondet. Det aller letteste er å ta penger fra Oljefondet. Der ligger det 12.000 milliarder kroner. Men hvis vi gjør det, vil det bare forsterke problemene, sier han.

I år bruker vi oljepenger tilsvarende cirka 60.000 kroner pr. innbygger. Nå gjør finansministeren det klart at han må trekke i bremsene for å kjøle ned dagens opphetede økonomi.

– Vi må bruke mindre oljepenger i sum enn i år, sier Vedum om neste års budsjett.

Samtidig krever opposisjonen ulike avgiftslettelser og støtteordninger. Vedum vil hverken bekrefte eller avkrefte at det kan bli nye avgiftskutt.

Penger på konto

– Avgiftslettelser må også finansieres. Hvis det er det man vil prioritere, må man prioritere ned noe annet. Det er kjempeenkelt bare å gi avgiftslettelser ved å ta fra Oljefondet. Det tar to minutter, det. Vi har penger på konto.

– Utfordringen er hva vil du prioritere ned. For vi må finansiere tiltakene. Det er det politikk handler om: å prioritere mellom knappe ressurser. Det var derfor jeg gikk inn i politikken. For å gjøre vanskelige valg, men gjøre det best mulig for folk, sier han.

Lønnsøkningen forduftet

Prisøkningen på drivstoff, strøm og matvarer mer enn nuller ut vårens tariffoppgjør. Nå kommer også flere renteøkninger.

– Hva er ditt anslag for reallønnsutviklingen i 2022?

– Alle offisielle anslag fra i vår har endret seg mye. De er ikke riktige lenger. Jeg vil ikke spekulere på det. Vi må se året under ett.

– Blir 2022 det økonomisk verste året for vanlige folk i Norge siden krigen?

– Vi hadde tilsvarende prisvekst på 1980-tallet. Og det var reallønnsnedgang enkelte år også under forrige regjeringen.

– Er prisene ute av kontroll for alle lands myndigheter som følge av Ukraina-krigen?

– En åpen økonomi, som Norge har, påvirkes av prisene ute. Jobben vår er å dempe, ikke forsterke problemene.

– Hvordan merker statsråden selv prisstigningen?

– Jeg har, som alle andre, familie med renter og lån. Men jeg merker dette først og fremst i rollen som finansminister.

– Har finansminister Vedum fått et annet syn på bruken av oljepenger enn opposisjons-Vedum?

– Senterpartiet har alltid vært et parti med tradisjon for ansvarlig styring. I opposisjon lagde vi alternative statsbudsjetter uten å øke oljepengebruken sammenlignet med sittende regjering. Men den innstrammingen på oljepengebruken vi skal gjøre nå, samtidig som vi håndterer store utfordringer, er nytt for alle av min generasjons politikere. Det inkluderer meg også, slutter Vedum.