UDI om mottak: Private kaster seg raskest rundt. SV og Rødt vil likevel unngå dem.

«Bruken av private aktører er helt avgjørende for å få» en rask oppskalering av plasser på mottak, mener UDI-direktør Frode Forfang. Men Rødt og SV ønsker offentlig eller ideell drift.

Det er politisk uenighet om hvem som skal drive flyktningmottak. Rødt og SV vil i utgangspunktet ikke at de skal drives av private selskaper.

UDI jobber nå på høygir for å skaffe nok plasser på mottak til ukrainske flyktninger. I forrige opplyste UDI at de har inngått avtaler om ca. 8000 plasser for akuttinnkvartering.

Tirsdag ettermiddag melder UDI at de planlegger for 35.000 asylsøkere i år. De tror 30.000 av dem kommer fra Ukraina, men det er bare dem som kommer hit på egenhånd. Flyktninger som blir overført fra andre land vil komme i tillegg. I en pressemelding understrekes det at tallene kun er et anslag, og at det også finnes planer for at det kan komme flere enn 35.000.

– De første vi nå har inngått avtaler med, er i hovedsak private, men også en frivillig organisasjon. Men vi regner med å få inn flere kommuner etter hvert som vi bygger opp, sier UDI-direktør Frode Forfang til Aftenposten.

SV og Rødt er de to partiene som er mest kritiske til slike private aktører. De har programfestet at asylmottak skal drives av det offentlige eller ideelle aktører.

– Private velferdsprofitører skal ikke tjene penger på folk som har flyktet, understreker Rødt i sitt program.

UDI: Private kaster seg raskest rundt

Men ifølge UDI-direktøren er de helt avhengige av private aktører. Forfang påpeker at den største utfordringen knyttet til drift av mottak, er raskt å kunne skalere virksomheten opp og ned. Evnen til raskt å få opp kapasiteten når kriser oppstår, er veldig viktig.

– Bruken av private aktører er helt avgjørende for å få dette til. Men vi ønsker også at kommuner og frivillige organisasjoner melder seg som driftsoperatører. Vi har også gode erfaringer med slike. Erfaringen er likevel at det er private driftsoperatører som kan snu seg raskest, sier han.

Han legger til når behovet er stort, trenger UDI uansett all kapasitet de kan få tak i, det vil si både private, kommuner og frivillige organisasjoner.

– Kommunale driftsoperatører driver på samme vilkår som private. Men den viktigste grunnen til at vi er avhengig av å bruke det private markedet, er fleksibiliteten som vi må ha for å klare å håndtere store svingninger i ankomsten, sier han.

SV og Rødt: Ønsker ikke kommersielle aktører

Grete Wold (SV) mener det store innslaget av private er en konsekvens av at man «ikke har ønsket å bygge opp en beredskap på dette området.» Hun er SVs innvandringspolitiske talsperson.

– Da er konsekvensen at man er nødt til å inngå avtaler med kommersielle aktører, noe vi ikke ønsker, sier hun.

– Hva teller mest – å kjapt skaffe til veie disse plassene – eller å unngå at de drives av private selskaper?
– Nå er det ikke tid for ideologi eller planarbeid. Nå er det tid for handling. Nå må plassene opp og stå, sier Wold.

Rødts innvandringspolitiske talsperson, Tobias Drevland Lund, mener i utgangspunktet det er viktig at myndighetene nå gjør alt de kan for å skaffe trygge mottak for ukrainske flyktninger.

Han poengterer at Rødt mener drift av mottak som «hovedregel ikke skal legges ut på anbud til private kommersielle aktører som higer etter profitt».

– Vi har ingenting mot at private ideelle som Norsk Folkehjelp eller tilsvarende driver asylmottak, sier han.

Tobias Drevland Lund ønsker å fase ut bruken av det han kaller private velferdsprofitører.

SV: Kan ikke la «kyniske kommersielle aktører melke systemet»

Lund sier at også Rødt har forståelse for at man i en «uoversiktlig situasjon også benytter seg av private aktører». Derfor sier han at Rødt er for å kjøpe plasser «hos alle tilgjengelige hoteller, feriesteder og lignende».

– Det vil nok også være en sårt tiltrengt støtte til en bransje som ble veldig hardt rammet av covid-19 pandemien, svarer han.

– Men UDI har nå inngått en rekke avtaler med f.eks. Hero Norge AS. Er dere for det i dagens situasjon?

– Som sagt, er vi i utgangspunktet motstandere av private kommersielle drivere av asylmottak, sier han.

Wold mener det nå er viktig ikke å la de «kommersielle aktørene ta ut stor profitt i en situasjon der mange frivillige trår til med solidaritet og dugnadsånd».

– Vi må ikke la kyniske kommersielle aktører melke systemet. Vi må betale det det koster, men kan ikke la velferdsprofitører kynisk utnytte situasjonen, sier hun.

Så fort den umiddelbare krisen er over, ønsker Lund en plan for hvordan man kan fase ut de «private velferdsprofitørene».

Mener det offentlige vil klare jobben

Både SV og Rødt er svært skeptiske til bemanningsbransjen og de er motstandere av midlertidige stillinger. Hvordan ser de da for seg at staten kjapt skal kunne skaffe til veie svært mange plasser?

– Det er et spørsmål om ressurser og godt planarbeid, sier SV-politikeren.

Hun viser til at kommunene klarte å omdisponere ressurser under koronaen og at de har klart det under tidligere flyktningkriser.

– Jeg tror det hadde vært mulig for staten å kjapt skaffe til veie svært mange plasser på kort tid når private, kommersielle aktører klarer det, sier Rødt-politikeren og fortsetter:

– Når det kommer til midlertidige ansettelser, er jo ikke Rødt sin politikk at det aldri skal skje, men at det ikke skal være hovedregelen i arbeidslivet. Akkurat nå er det en ekstraordinær situasjon, sier han.