Politikk

– Det er sånn trender begynner

Sjefen for FNs utviklingsprogram (UNDP), Achim Steiner, mener regjeringen ikke forstår konsekvensene av bistandskuttene den foreslår.

Achim Steiner, leder for FNs utviklingsprogram (UNDP), er i Oslo denne uken.
  • Tuva Hilton
    Journalist
  • Dan P. Neegaard
    Fotograf

I det reviderte statsbudsjettet foreslår regjeringen å omprioritere 4 milliarder kroner fra bistandsbudsjettet til å bosette ukrainske flyktninger i Norge. Dette innebærer en rekke kutt i bidragene til organisasjoner som jobber for fred og demokrati i utlandet, inkludert en rekke FN-organisasjoner.

– Min første reaksjon var overraskelse. Og etter overraskelsen: dyp bekymring.

Det sier Achim Steiner. Han er leder for FNs utviklingsprogram (UNDP), en av organisasjonene som rammes hardest av regjeringens foreslåtte bistandskutt. Støtten til UNDP foreslås kuttet med 95 prosent, fra 464,4 millioner til 24,4 millioner kroner. Med det fjernes hele kjernestøtten, altså midlene som ikke er knyttet til spesifikke prosjekter. UNDPs totale budsjett er på rundt 5 milliarder dollar.

– Kutt av denne typen, midt i et økonomisk år, er åpenbart veldig destabiliserende for organisasjonen og for partnerne vi jobber med, sier Steiner.

Han er i Oslo for å delta på FN-konferansen Power, Politics & Peace på UNDP Oslo Governance Centre.

– Sender et signal

Steiner mener Norge sender et farlig signal med de foreslåtte kuttene.

– Her er en av de fremste og mest pålitelige og konsistente partnerne til FN, som rett og slett trekker seg tilbake. Som kutter budsjetter på et tidspunkt da Norges økonomi gjør det bedre enn de fleste andre økonomier på planeten. Det sender åpenbart et signal som jeg bekymrer meg for. For hva sier det om Norges fremtidige syn på multilateralisme, på FN?

– Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim har uttalt at det ikke ligger politiske signaler i disse kuttene?

– Vel, det er et legitimt synspunkt fra perspektivet til de som lager et budsjett. Jeg tror likevel at alle er enige i at valg sender signaler, og valg har konsekvenser. I resten av verden blir dette budsjettet lest som mye mer, og som noe med mye større følger, enn de som har skrevet det kanskje har innsett når de har sittet og skrevet tall på papirer.

– Når man tar dette valget, som man har full rett til å ta, sender man et signal til verden som jeg tror vil bli tolket av mange land som noe annet enn det regjeringen hadde tenkt, sier Steiner.

Bekymret for smitteeffekt

Kuttene har møtt kritikk fra mange hold. FNs generalsekretær António Guterres ringte statsminister Jonas Gahr Støre og uttrykte sin bekymring. Regjeringens budsjettpartner SV og Aps egen ungdomsorganisasjon er kritiske. Også LO går mot bistandskuttene i et høringssvar til det reviderte budsjettet.

Mange av kritikerne har uttrykt bekymring for at Norges budsjettkutt kan ha en smitteeffekt. Steiner deler denne bekymringen. Han peker på at Norge i sin kampanje for å få et sete i sikkerhetsrådet, fremhevet sin rolle som en konsistent samarbeidspartner for FN.

– Vi er bekymret for at hvis land som Norge gjør dette, da er det sannsynlig at andre vil følge etter. Dette er sånn trender i internasjonal politikk og finans ofte begynner.

– Store konsekvenser

Steiner peker på at de som rammes av dette er utviklingsland som er hardt rammet av kostnadsøkninger på verdensmarkedet.

– De er ikke involvert i krigen mellom Russland og Ukraina, de er bare på mottagersiden av eksploderende matvare- og energipriser.

Han legger også vekt på viktigheten av kjernestøtten.

– I den operasjonelle virkeligheten til en FN-organisasjon som UNDP, må vi huske at kjernestøtte er noe annet enn prosjektstøtte. Kjernestøtte er det som sørger for at en institusjon kan fungere. Det er mange land rundt i verden vi ikke ville ha vært hvis ikke det var for kjernestøtten, små øyer og utviklingsland, land som er midt i konflikt og kriser, sier Steiner.

– Nødt til å omdisponere noe

Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (SP) har tidligere forsvart budsjettkuttene i et intervju med Aftenposten.

– De uforutsette kostnadene på grunn av krigen i Ukraina var så store at vi var nødt til å omdisponere noe. Og så har vi da prøvd å ta en faglig tilnærming til hvordan vi kan gjøre dette. Vi gjør ikke dette med lett hjerte, sa Tvinnereim da.

Hun pekte på at man har prøvd å skjerme de viktigste postene.

– Der det brenner mest akkurat nå er når det gjelder matsikkerhet. Vi står foran en sultkatastrofe. Dette feltet har vi klart å skjerme helt og vi har til og med økt budsjettet til matsikkerhet i revidert nasjonalbudsjett med 200 millioner kroner.

Les mer om

  1. FN
  2. Revidert statsbudsjett 2016
  3. Internasjonal politikk