SV vil ikke støtte «offensive våpen» til Ukraina

SVs nestleder Torgeir Knag Fylkesnes vil ikke støtte leveranser av «offensive våpen» til Ukraina. – Vi hjelper et land å forsvare seg, svarer forsvarsminister Bjørn Arild Gram.

SVs nestleder Torgeir Knag Fylkesnes sier nei til å gi offensive våpen til Ukraina.
  • Thomas Spence

SV støtter regjeringens vedtak om å donere Forsvarets beholdning av Mistral luftvernmissiler, som tilsvarer om lag 100 missiler, til Ukraina.

Våpnene er allerede sendt ut av landet. Tidligere har Norge gitt 4000 panservernraketter av typen M72 og flere typer beskyttelsesutstyr og annen soldatutrustning.

SV er Støre-regjeringens foretrukne samarbeidspartner. Nå gjør Fylkesnes det klart at det går en grense for hva SV vil akseptere.

– SVs landsstyre åpnet like før påske for våpenleveranser som er defensive. Som er nødvendige for å forsvare landet.

– Fremtidige leveranser må vi vurdere hver for seg. Leveranse for leveranse. Poenget for SV er at det må være defensive våpensystemer som er helt nødvendige for å forsvare landet. Hvis det ikke er det, vil vi være imot, sier Fylkesnes.

30. mars vedtok SVs landsstyre med 23 mot 16 stemmer å støtte donasjonen av 2000 panservernvåpen av typen M72 til Ukraina. Partiet kan også «støtte eventuelle fremtidige leveranser av defensive våpen til bruk i forsvaret av landet», heter det i vedtaket.

– Glidende overganger

– Er det mulig å skille mellom defensive og offensive våpen og systemer i en full krig?

– Ja, Forsvaret opererer selv med definisjoner som vi har lagt oss på, og som ligger til grunn for vårt vedtak. Men her er det glidende overganger. Så må vi vurdere fra leveranse til leveranse, svarer han.

Det er to årsaker til SVs bekymring: Partiet er redd for å bidra med offensive våpen som kan brukes utover Ukrainas grenser. I tillegg er det ifølge Torgeir Knag Fylkesnes frykt for at «lett omsettelige våpen kan fungere i mange tiår fremover, og fungere veldig destabiliserende i hele regionen som vi har sett i Syria».

– Finnes det så klare definisjoner av offensive og defensive våpen, ammunisjon og systemer, eller avhenger det av hvordan de brukes?

– Det er nokså overordnet definisjon det er snakk om her. Vi må også vurdere fra leveranse til leveranse om de er innenfor vårt vedtak og vår forståelse.

– Ønsker SV at Norge skal bidra med mer penger eller våpen til Ukraina?

– Vår innsats har først og fremst handlet om hvordan vi kan bidra humanitært med mat og medisiner.

– SV etterlyser ikke nye våpenforsendelser fra regjeringen?

– Nei, nei, slutter Fylkesnes.

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram vil ikke si hva slags våpen Norge kan gi til Ukraina fremover.

– Vi er ikke del av krigen

I Stortingets spørretime sa statsminister Jonas Gahr Støre at Norge løpende vurderer nye leveranser av våpen.

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) sier at «krigen utvikler seg», og at det ikke er mulig å si hva slags leveranser som kan komme på tale.

– Kommer det nye forespørsler fra Ukraina?

– Budskapet fra Ukraina om behovet for veldig mye forskjellig utstyr, materiell og våpen har vært kjent lenge, sier Gram.

– SV støtter bare defensive og ikke offensive våpen?

– Mistral er et luftvernsystem. Det er jo opplagt for at Ukraina skal kunne forsvare seg og møte det som kommer i luften og på forholdsvis kort hold.

– Kan det bli aktuelt å sende mer offensive våpen?

– Det vi bidrar med, er for at Ukraina skal kunne forsvare seg. Det er hele grunnholdningen. Jeg vil ikke spekulere i hva som eventuelt kan komme senere.

– Vi er ikke en del av krigen. Men vi hjelper et land å forsvare seg, sier han.

– Har Russland reagert mot forsendelsen av våpen?

– Jeg er ikke kjent med det, sier forsvarsministeren.

Venstre vil gi mer

Venstres leder Guri Melby vil at Norge skal bidra med både mer penger og våpen til Ukraina, og strengere sanksjoner mot Russland.

– Ukraina var veldig tydelig på hvilke våpen de vil ha, og at de trenger penger. Men Norge har egentlig ikke svart på det de ba om: Vi har ikke donert de våpnene de ba om, og vi har ikke donert penger. Vi har bare gitt penger til fondet Storbritannia styrer, sier Melby.

Hun etterlyser også svar på hvorfor Norge ikke har bidratt med penger til EUs fond for Ukraina.

– Mye tyder på at dette kommer til å vare lengre enn vi trodde i starten. Det betyr at økonomisk støtte til våpen blir relevant. Vi har ikke fått svar på hvorfor vi ikke bidrar gjennom EUs fond.

– Hvis de pengene skal komme til nytte, er det jo et poeng at vi ikke venter for lenge og at de kommer raskt. Jeg mener at Norge kan spille en rolle ved å tilgjengeliggjøre de våpen Ukraina trenger, sier Venstres leder.