Politikk

Hvor mye kan uføre tjene neste år uten at trygden reduseres?

Blir årets statsbudsjett vedtatt, endres reglene for hva uføretrygdede kan tjene ved siden av trygden. Hvem har foreslått dette og hva går endringene ut på?

Uføres fribeløp er også en del av budsjettforhandlingene. Her er SV-leder Audun Lysbakken i samtale med finansminister Trygve S. Vedum.
  • Solveig Ruud
    Solveig Ruud
    Journalist

Det har den siste tiden vært bråk omkring det noen kaller usosiale kutt i statsbudsjettet. Noen av dem kan bli endret i de budsjettforhandlingene som nå pågår. Foreløpig er det uklart om dette forslaget vil bli endret. Men det er et tema i forhandlingene.

Hva går forslaget ut på?

Fribeløpet fjernes. I år er det på ca. 42.000 kroner. Uføre kan tjene opptil dette beløpet uten at det påvirker nivået på uføretrygden deres. Det innføres nye regler om hvordan inntekt påvirker uføretrygden. De medfører at uføretrygden reduseres litt fra første krone.

Personer med gradert uføretrygd får fastsatt en inntekt de er forventet å tjene. For denne gruppen gjelder fribeløpet for inntekt utover dette beløpet.

Hvem tjener og taper på det?

Endringen betyr at man vil sitte igjen med mindre enn før hvis man har en inntekt under ca. 84.000 kroner. Om man tjener mellom ca. 84.000 og 126.000 kroner vil man sitte igjen med mer totalt. Tjener man mer enn ca. 126.000 kroner, kommer man ut likt som før.

Skal forslaget gjelde for alle uføre?

Nei. Uføre som deltar i det statlige tiltaket «Varig tilrettelagt arbeid»
(VTA) har en særordning. Den beholder de. De kan fortsatt tjene ett grunnbeløp (G) i folketrygden uten å miste uføretrygd: i år er gjennomsnittlig G 104.716 kroner.

Dette gjelder imidlertid ikke VTA i kommunal regi. Men noen deltar i et forsøk med kommunalt ansvar for VTA. Det foreslås i budsjettet at de får beholde et fribeløp tilsvarende grunnbeløpet.

Ellers vil endringene i fribeløpet også gjelde for lovfestede offentlige tjenestepensjonsordninger og for privat tjenestepensjon.

Hvem har foreslått dette?

Flere offentlige utvalg har foreslått å gjøre noe med friinntekten, blant annet Sysselsettingsutvalget. Solberg-regjeringen sendte i juni i år flere forslag om å endre friinntekten ut på høring. I Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022 landet regjeringen på å fjerne friinntekten og innføre den omtalte modellen. Da Støre-regjeringen la frem sitt forslag til endret budsjett, gjorde den ikke noe med forslaget.

Hvorfor vil man fjerne dagens friinntekt?

Argumentasjonen er at et dagens ordning fører til at noen uføre jobber mindre enn de ellers ville. Forskning viser at mange uføre tilpasser sin arbeidsinntekt til fribeløpet, som noen derfor omtaler som en psykologisk barriere mot å arbeide mer.

Dagens ordning gjør det lønnsomt å jobbe litt – opp til fribeløpet. Men å tjene mer enn dette, er mindre lønnsomt. Det forklares med at det blir et kraftig hopp i den effektive skattesatsen, dersom man tjener mer enn fribeløpet. Etter skatt sitter arbeidstager i dag igjen bare med i overkant av 20 prosent av arbeidsinntekt utover fribeløpet.

Hvor mange jobber mens de får trygd?

I 2018, hadde 33 prosent av alle som mottok uføretrygd, pensjonsgivende inntekt ved siden av trygden. 22 prosent av dem var hundre prosent uføretrygdet. Halvparten av disse hadde inntekt opp mot dagens fribeløp.
Blant personer med gradert uføretrygd som hadde jobb på si, hadde i underkant av 40 prosent inntekt mellom 2 og 3 grunnbeløp: ca. 213–319.000 kroner.

Andelen uføre som kombinerte trygd med arbeid har ikke økt etter at det ble iverksatt en uførereform i 2015. De som allerede var i arbeid, har imidlertid økt stillingsandelen sin noe etter at reformen ble innført.

Hvem er mot forslaget?

Rødt, Frp og SV har protestert mot endringene. Det samme har organisasjoner som AAP- aksjonen (AAP = arbeidsavklaringspenger) og FFO: Funksjonshemmedes fellesorganisasjon. Når få jobber ved siden av uføretrygden forklarer FFO det med at de fleste uføre ikke har noen restarbeidsevne å utnytte. Organisasjonen mener det ikke er godt nok grunnlag for å hevde at mange uføre til øke sin pensjonsgivende inntekt om det bare gjøres økonomisk mer gunstig å arbeide.

Aps statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet, Truls Wickholm, har argumentert for forslaget. Statsråd Hadia Tajik sier nå følgende:

– Jeg er åpen for å se på andre modeller enn denne, men vil ikke varsle endringer nå.

Sparer staten på forslaget?

Ja, ifølge anslag vil omleggingen redusere utgiftene til uføretrygd fra folketrygden og uførepensjon fra Statens pensjonskasse med 254 mill. kroner neste år.

Når er endringen foreslått iverksatt?

Dersom forslaget blir vedtatt slik det foreligger, vil det bli innført fra 1. januar 2022.

Les mer om

  1. Uføretrygd
  2. Nav
  3. Arbeids- og sosialdepartementet
  4. Økonomi
  5. Støre-regjeringen
  6. Trygd