Det såkalte folkepartiet til Knut Arild Hareide fikk kun 5,6 prosent av stemmene ved forrige stortingsvalg og ligger omtrent på samme nivå på de siste meningsmålingene. Partiet som ble stiftet i 1933, er et sentrumsparti som selv sier det henter sitt verdigrunnlag fra "Bibelen, den kristne kulturarven og grunnleggende menneskerettigheter".

1. Synkende oppslutning

To KrF-ere har klart å klatre til topps i norsk politikk og bli statsministre, Lars Korvald og Kjell Magne Bondevik. De gangene KrF har hatt størst oppslutning, har de to store partiene, Ap og Høyre i forkant tapt en EU-avstemning mot flertallet av landets velgere.

I 1997, da Bondevik dannet en sentrumsregjering, fikk partiet sin høyeste oppslutning noensinne, 13,7 prosent. Partiet hadde da det som ble sett på som en god kampsak — innføring av kontantstøtte - og en populær statsministerkandidat.

Siden dengang har partiet gradvis mistet oppslutning.

2 . Stadig dårligere rekruttering til kirken

— KrF er et verdiparti bygget på overbevisningen om at verdiene fra kristendommen er det beste grunnlaget for å utvikle politiske løsninger for samfunnet vårt, heter det i partiets program.

Når partiet nå kjemper hardt mot søndagsåpne butikker og for å hjelpe kvoteflyktninger fra Syria, kan KrFs engasjement spores direkte til budet om at "du skal holde hviledagen hellig" og kristendommens grunnleggende syn om at "du skal elske din neste som deg selv."

Men kristendommens stilling i Norge svekkes år for år. Selv om Kristen-Norge også består av trossamfunn utenfor Den norske kirke, gir fersk kirke-statistikk en pekepinn om at det kan bli en stadig strørre utfordring for et kristelig parti å vokse til et folkeparti:

Det er færre som ønsker kirkelig gravferd, færre deltar i gudstjenester, færre konfirmerer seg i kirken og kanskje verst av alt fra kirkens ståsted: Bare drøyt 35 000 ble døpt i fjor - under seks av ti velger nå å bære sine barn til dåpen.

3. Ikke-kristne trossamfunn vokser

Samtidig som færre velger kristendommens kirkelige ritualer ved viktige milepæler i livet, vokser andre religioner og livssynssamfunn i Norge. Inntil forrige landsmøte tilsa KrFs såkalte bekjennelsesparagraf at f.eks. en muslim ikke kunne ha tillitsverv i partiet.

Paragrafen opprørte Abid Q. Raja da han i 2002 snuste på KrF, men oppdaget at partiets vedtekter ekskluderte ham fra å ha verv.

-Det er rasistisk politikk, sa han til Vårt Land.

Ifølge bekjennelsesparagrafen måtte alle tillitsvalgte bekjenne seg til den kristne tro. Nå slås det fast at tillitsvalgte "er forpliktet på og skal arbeide for partiets kristne verdigrunnlag..."

Selv om mange muslimer kan føle seg hjemme i et parti som kjemper for tradisjonelle familiestrukturer, mot ekteskap mellom homofile og for en restriktiv alkoholpolitikk, er det ikke sikkert de ser det som naturlig å engasjere seg i KrF.

Vekst i ikke-kriste trossamfunn vil i såfall ikke bidra til økt rekruttering for det kristelige folkepartiet.

4. Folket vil ha alkohol

Ved siden av det kristne engasjementet, er KrF kjent for sin restriktive alkoholpolitikk. Heller ikke her går trendene i KrFs favør.

Det er lenge siden avholdsbevegelsen var en folkebevegelse. Kampen for helt tørrlagte kommuner — uten hverken skjenkesteder eller annet salg av alkohol - er ikke lenger noen lokal vinnersak for et parti.

Så sent som på 90-tallet florerte det av kommuner i Norge som forbød salg av øl i dagligvarebutikker.Siste kommune med ølmonopol forsvant i 2012. Borte er også KrFs kamp for lørdagsstengte Vinmonopol. Partiets siste valgkamp med ruspolitikken i høysetet var i 2003, da partiet kjempet mot salg av rusbrus (alkoholholdig Cider og Smirnoff Ice) i dagligvarebutikkene.

96 prosent av befolkningen har i dag kortere enn 30 kilometer til nærmeste Vinmonopol, og 100 kommuner står i kø for å få et eget polutsalg.

Etter valget er taxfree-kvoten for alkohol økt for de som ikke tar med tobakk. Avholdsmannen Hareide må bare registrere at Vinmonopolet nådde en milepæl torsdag denne uken: utsalg nummer 300 åpnet. Nå kjemper KrF mot økt taxfree-salg og alt annet som undergraver polet. For faller polet, øker tilgjengeligheten til alkohol enda mer.

5. Stor andel sistegangsvelgere?

Ingen partier vil skryte av å ha flest sistegangsvelgere, men KrF gjør det sannsynligvis bra i denne gruppen.

Det er verre med oppslutningen blant førstegangsvelgerne. Bare 4 prosent av dem stemte KrF ved forrige stortingsvalg. Det er en mager trøst at det er en oppgang fra 1 prosent i 2009. Oppslutningen blant førstegangsvelgerne var 7-8 prosent i 2001 og 2005.

Det er mager trøst for Knut Arild Hareide at Audun Lysbakkens SV sliter mer på meningsmålingene. Og det er ikke lystig lesning for KrF-lederen at gjennomsnittsalderen på velgerne hans økte med nesten et år fra 2009 til 2013. Ingen har eldre gjennomsnittsvelgere enn KrF.

KrFs situasjon bedres ikke av at partiet nå samarbeider med Frp — et parti som er KrFs motpol i flere av partiets aller viktigste saker: i synet på bistandspolitikk, asyl- og innvandringspolitikk, alkoholpolitikk og i synet på bruk av bio- og genteknologi.

Derfor er det langt igjen til Hareide leder et folkeparti.