Fagmiljøene på gaten er enige: - Færre gateprostituerte, men det skyldes ikke sexkjøpsloven

Færre selger sex på gaten i norske byer etter at sexkjøpsloven trådte i kraft i 2009. Grunnen er at utlendingsloven er håndhevet strengere, mener fagfolk og politi.

Vel syv år etter at sexkjøpsloven trådte i kraft i 2009 er det betydelig mindre gateprostitusjon. Men man vet lite om omfanget.

Det konstaterer Pro Sentret og Kirkens Bymisjons Nadheim som er tett på prostitusjonsmarkedet.

– Færre selger sex på gaten i norske byer i 2016 enn i 2008. Men ingen vet hvor mange som selger seksuelle tjenester – på gaten eller på innemarkedet. Ingen vet hvor mange som kjøper sex, sier Bjørg Norli, leder ved Pro Sentret, kompetansesenter om prostitusjon.

Etter at mange nigerianske sex-selgere forsvant fra gatene i fjor høst, er etnisk norske kvinner Pro Sentrets største brukergruppe.

Prostituert vil levere lovforslag

«Celin» (39) er en av dem. I tre år har hun solgt sex, stort sett fra sin egen leilighet eller hoteller.

– Jeg er veldig forsiktig for å unngå at det blir oppdaget. Jeg takker ofte nei til kunder, flere enn de jeg sier ja til, sier «Celin» som er tydelig på at hun vil beholde sexkjøpsloven, i motsetning til flere av kollegene hennes.

– Det vi trenger er rettigheter. Hadde det vært et lovlig yrke, ville bransjen blitt mye mer ren og ryddig, sier hun.

Denne uken blusset debatten om sexkjøpsloven opp igjen etter at lederne fra Unge Venstre, Unge Høyre og FpU i Aftenposten mandag tok til orde for å fjerne sexkjøpsloven og innføre lovlige bordeller.

Til høsten vil sex-selgeren «Celin» sende sine forslag til Stortingspolitikerne om å gjøre sexarbeid til et lovregulert yrke med egne id-kort som kan bevise at man jobber frivillig og lovlig.

Nigerianere forsvant fra gatene

Både Norli og Olav Lægdene, leder ved Kirkens Bymisjons prostitusjonstiltak, Nadheim, påpeker at det ikke er sexkjøpsloven som har ført til at færre nå selger seksuelle tjenester på gaten. Det skyldes strengere håndhevelse av utlendingsloven.

– Færre gateprostituerte skyldes ikke sexkjøpsloven, men at selgere fra Nigeria i fjor høst ble sendt ut av Norge, eller de valgte å reise, sier Norli.

Andelen nigerianere som oppsøkte Pro Sentret, ble halvert fra 2014 til 2015.

– Både hallikloven, migrasjonslovgivningen og håndhevelse av utlendingsloven skaper større problemer for prostituerte enn sexkjøpsloven, sier Lægdene.

1600 er anmeldt for sexkjøp siden 2009

Oslo politidistrikt bekrefter i en epost at nedgangen i utemarkedet «kommer av en mer intensiv fokus av PU (Politiets utlendingsenhet) og utlendingskontroll».

Leder for menneskehandelgruppen i Oslo-politiet, Thor Martin Elton, anslår at det er 150–200 prostituerte på innemarkedet, mens det i helgene er 15–25 gateprostituerte, med hovedvekt på østeuropeere.

Politiet opplyser at rundt 1600 personer er blitt anmeldt for å ha kjøpt sex siden loven trådte i kraft i 2009.

– Kunnskap før man flikker på loven

Bjørg Norli på Pro Sentret observerer at debatten om sexkjøpsloven berettigelse blusser opp med sommer- og ferietid.

– Tiden er overmoden for å få en grundig kartlegging av prostitusjonens omfang før man begynner å flikke på loven, sier Bjørg Norli

Hun konstaterer at den siste ordentlig kartleggingen ble gjort av Fafo i 2008. Vista Analyses evaluering av sexkjøpsloven i 2014 fikk massiv kritikk fra flere hold fordi mandatet var for overfladisk.

Norli etterlyser en utredning av hele prostitusjonsfeltet, vurdert sammen med andre områder som påvirker salg av seksuelle tjenester. Hun peker på menneskehandel, arbeid for kjønnslikestilling og mot diskriminering, foruten tiltak knyttet til innvandringsregulering og arbeidsmarkedsintegrering.

Kundene hennes er vanlige, norske menn

Både Pro Sentret og Nadheim er opptatt av sikkerheten til prostituerte. «Celin» sier at hun akter å anmelde kunder hvis de skulle bli voldelige. Hun kjenner andre som ikke har anmeldt voldtekt av frykt for å bli kastet ut av hjemmet sitt.

Kundene hennes er stort sett helt vanlige, norske menn.

– Mange av dem har både møtt halliker og ofre for menneskehandel, men de tør ikke gå til politiet med opplysningene av frykt for selv å bli tatt, sier hun.