Ville krympe Regjeringen, nå blir den større
Høyre og Frp hadde ambisjoner om å kutte drastisk i regjeringsapparatet sammenlignet med den rødgrønne regjeringen. Men nå er antallet nesten identisk med Stoltenbergs mannskap.
Da statsminister Erna Solberg (H) innkalte til ekstraordinært statsråd onsdag, måtte staben på Slottet finne frem en ekstra stol ved Kongens bord.
I løpet av de snaut 15 minuttene møtet varte, økte Regjeringen fra 18 til 19 ministre.
Det er stikk i strid med Solberg – og Høyres – ambisjoner foran suksessvalget i 2013.
Også i Frp ble det tenkt i de samme baner:
En borgerlig regjering skulle ha færre statsråder, færre departementer, færre statssekretærer og politiske rådgivere enn Jens Stoltenbergs rødgrønne regjering.
Tidligere Høyre-statsråd Victor Norman er blant dem som mener dagens regjering har altfor mange statsråder.
— Man kan ha gode diskusjoner, men det blir ikke et tett samarbeidende organ. Det tror jeg nok er en svakhet med systemet, sier Normann til Aftenposten.
Les også om statsrådene som gikk av mot sin vilje:
Bare Sundtoft gikk av frivillig
Nesten jevnstore med Stoltenberg II
De rødgrønne ble kritisert for et stort regjeringsapparat og et tungrodd byråkrati. De borgerlige skulle slanke regjeringsapparatet og «avbyråkratisere byråkratiet». Og de skulle begynne på toppen.
Men regjeringsapparatet er ikke betydelig slanket under Erna Solberg og Siv Jensen. Det er nå bare marginalt mindre enn den rødgrønne regjeringens nivå, og mannskapet har vokst siden 2013.
Antallet statssekretærer og politiske rådgivere etter denne ukens skifte er oppe i 64 – mot 65 for Stoltenberg-regjeringen for fire år siden.
Les også om Trond og Linda Hofstad Helleland som fester grepet i Høyre:
De blir et av landets mektigste ektepar
Flere departementer med to statsråder
Solberg bedyrer at hun ikke er misfornøyd.
— Vi har jo redusert antallet departementer. Jeg sa også at det er fullt mulig å ha flere statsråder i ett departement, sier statsministeren til Aftenposten.
Da Høyre/Frp-regjeringen kom til makten i 2013 slo de Fiskeridepartementet sammen med næringsdepartementet, mens fornyings- og administrasjonsområdet kom inn under kommunalministerens portefølje.
Dermed er det totale antallet departementer nå 16, men det er fortsatt flere enn det Solberg antydet før hun tok over makten.I Dagsavisen i 2009 presenterte hun en Høyre-rapport som etterlyste 12 departementer.
— Vi kan godt tenkte oss å se på andre og bedre måter å gjøre dette på, men det var ikke tiden for å gjøre store strukturendringer nå, sier Solberg i dag.
Antallet statsråder varierte i Stoltenberg-regjeringens åtte leveår mellom 19 og 20, og var 20 ved avgangen i oktober 2013.
- Nå er det flere statssekretærer og politiske rådgivere enn dere hadde for ett år siden. Hvorfor har det vært nødvendig å øke antallet?
— Fordi asylområdet nå krever mer innsats. Det er først og fremst på det området det er blitt en økning. Alle som ser hva som skjer med tilstrømningen ser behovet.
- Men hvorfor var det nødvendig å øke antallet statsråder fra 18 til 19?
— Når man skulle lage en egen innvandringsminister var det unaturlig nå å slå sammen andre, slik situasjonen er, sier hun.
Høyre-utvalg ville ned i antall
Før stortingsvalget i 2009 presenterte interne partiutvalg i Høyre og Frp hver sine rapporter om hvordan regjeringsapparatet kunne slankes om de kom til makten.
Utvalgene var enige om hovedkonklusjonene:
- Antallet departementer skulle reduseres til 12-13.
- Antallet statsråder skulle reduseres til 15-16.
- Er dette er vanskeligere å gjennomføre i praksis når man kommer på innsiden?
— Det var en gruppe som laget et notat til meg. Partiet har aldri behandlet det. Det er klart du kunne hatt færre statsråder enn vi har i dag, men akkurat nå gjorde vi den endringen vi gjorde for ikke å bygge en helt ny regjering. Også er det viktig at asylområdet er sterkt. Det har jeg også sagt før: At når det er store reformer eller endringer på et område, så er det kanskje naturlig å ha en egen statsråd på det området, sier Solberg.
Få med deg dette intervjuet med den nye innvandringsministeren:
Listhaug om innvandrere: Vil ha skattebetalere og ikke sosialklienter
Eksstatsråd ville ha kuttet mer
Norman, som var arbeids— og administrasjonsminister i Bondevik-regjeringen på starten av 2000-tallet, sier antallet i utgangspunktet burde vært betydelig lavere.
— Uansett om vi øker eller reduserer antall departementene med én eller to, er antall statsråder for stort til at regjeringen er et godt kollegium. Land der regjeringen står sterkt, er land med mye mindre kabinett enn Norge. Da er det ikke så viktig om det er 15 eller 19. Et godt kabinett burde ha 5–7 statsråder, mener han.
- Hva sier det om Erna Solbergs gjennomføringskraft, at hun ikke klarer å oppnå sitt eget mål?
— Jeg tror nok de forhandlingene man hadde om både regjeringsplattform og støttepartier var en stor nok oppgave i seg selv.
Norman mener Solberg har gjort noe riktig når hun nå har gitt én statsråd ansvar for hele innvandrings- og integreringsfeltet.
Høyre-mannen skulle gjerne sett flere slike tverrgående ansvarsområder.
— Dagens departementsstruktur er nok ikke ideell for å få samling om virkelig store oppgaver, sier Norman.
På spørsmål om andre slike muligheter, nevner han arbeids- og omstillingsfeltet, som i dag kan sies å være delt mellom blant annet arbeidsdepartementet, næringsdepartementet og finansdepartementet.
En faktisk stor endring, krever imidlertid stor vilje. For det er mange andre hensyn å ta:
— Den dagen man har et valgresultat, er det å få dannet en god regjering en viktigere oppgave enn antall departementer. Antallet er et av de viktigste virkemidlene en statsråd har når hun trenger å få en regjering i hop, og det viktigste blir å få en regjering på plass.
Clemet: Vil ha forvaltningskommisjon
Tidligere Høyre-statsråd Kristin Clemet har i likhet med Normann ønsket seg en reduksjon i både statsråder og departementer. At det ikke skjer mye, er hun likevel ikke veldig skuffet over.
— Jeg er ikke overrasket, og har ikke trodd at noen regjering vil klare mens de sitter i posisjon, sier Clemet til Aftenposten.
Hun skulle helst sett at en forvaltningskommisjon gikk gjennom mulighetene for bedre struktur, slik at det kunne legge grunnlag for endringer ved et fremtidig regjeringsskifte.
Seks av ti er menn
Etter utskiftningene i regjeringsapparatet denne uken er kjønnsbalansen mellom statssekretærene slik:
Frp trekker ned kvinneandelen. Dette gjelder også blant de politiske rådgiverne:
Totalt er rundt seks av ti statssekretærer og politiske rådgivere nå menn.
— Hvor fornøyd er du med kjønnsbalansen hvis du ser på sjiktet under statsrådene?
— Når det gjelder statssekretærer er balansen blitt bedre. På politiske rådgivere er balansen akkurat nå blitt litt dårligere, blant annet på grunn av permisjoner, sier hun.
- Har du lagt trykk på Frp for å få flere kvinner inn i deres statssekretær- og rådgiverkorps?
— Jeg tror Siv helt på egen hånd har sett at det har vært behov for å løfte og gi erfaring til flere kvinner. De har jobbet med det, de har hatt mange kvinner som rådgivere i stortingsgruppen. Så vi ser at det kanskje nå er flere kvinner som er modne for å forsøke seg i regjeringsapparatet.
Flere kvinner hos de rødgrønne
Totalt hadde den rødgrønne regjeringen et betydelig jevnere forhold mellom antall kvinnelige og mannlige statssekretærer og rådgivere, selv om Jens Stoltenberg på et tidspunkt fikk kritikk for at kvinneandelen var høyest blant de politiske rådgiverne, som står lavest på rangstigen i den politiske ledelsen i departementene.
Blant statsrådene er kjønnsfordelingen i Solberg-regjeringen så jevn den kan ble med 19 statsråder: ti menn og ni kvinner.
Før denne ukens utskiftninger var det ni menn og ni kvinner.
