Hva slags regjering kan vi få? Her er de ulike alternativene.

Erna Solberg eller Jonas Gahr Støre blir statsminister etter valget, men hvem kan de komme til å samarbeide med? Og hvem vil de bli avhengige av?

For å få regjeringsmakten, må Erna Solberg eller Jonas Gahr Støres alternativ få minst 85 av 169 stortingsrepresentanter på sin side.

Men et parti som bidrar til at en regjering innsettes, behøver ikke nødvendigvis bli en fast samarbeidspartner, slik KrF og Venstre har vært de siste fire årene.

Forvirret? Her er Aftenpostens guide til mulige regjeringsalternativer etter høstens valg. Redaktør Harald Stanghelle gir sin vurdering av hvor sannsynlige de ulike alternativene er.

SCENARIO 1: FORTSATT BORGERLIG FLERTALL

Hvis Høyre, Frp, KrF og Venstre beholder flertallet i Stortinget, er dette tenkelige regjeringsalternativer:

1. Høyre og Frp fortsetter i regjering

Dersom Erna Solberg og hennes samarbeidspartier vinner valget, kan hennes regjering fortsette. Hun er ikke avhengig av at KrF og Venstre aktivt stemmer for at hun skal regjere. I motsetning til land som Sverige og Tyskland har vi ikke det som kalles «investitur» i Norge: Regjeringen må ikke ha et uttrykt tillitsvotum i Stortinget. Men vi har parlamentarisme: Solbergs regjering er ferdig hvis hun får flertallet imot seg i en sak, og hun ikke kan akseptere dette.

Stanghelle: Dette er den mest sannsynlige løsningen til høyre for den politiske midtstreken, men det vil skje uten samarbeidsavtale med KrF og Venstre. KrF har allerede varslet at det ikke ønsker en ny avtale.

2. Høyre, KrF og Venstre danner regjering

Erna Solberg kan ta KrF og V på alvor og skifte ut Frp med de to sentrumspartiene. Gjør hun ikke det, men fortsetter å regjere med Frp, kan hun risikere at regjeringen hennes blir felt i Stortinget. Det kan for eksempel skyldes manglende støtte til statsbudsjettett og et påfølgende kabinettsspørsmål («Jeg går av, hvis jeg ikke får flertall») fra Erna Solberg. Det kan også skje som følge av et mistillitsforslag mot H/Frp-regjeringen. Hvis noe av dette skjer, vil en Høyre/Venstre/KrF-regjering kunne oppstå. Men Siv Jensen og co. må da velge å støtte en regjering Frp ikke er med i.

Stanghelle: Dette foretrukne «Hareide-alternativet» ligger nå i Frps hånd. I 2013 hadde Erna Solberg valget mellom Frp og sentrumspartiene. Det har hun ikke lenger. Frp vil rett og slett ikke finne seg i å bli kastet ut av Regjeringen mot sin vilje, for så å bli erstattet av KrF og Venstre. Hvis da ikke et elendig Frp-valg gjør at partiet selv ønsker det.

3. Høyre danner regjering alene

Høyre med Erna Solberg i spissen kan teoretisk sett danne regjering alene. Hvis de borgerlige partiene beholder flertallet, samtidig som sentrumspartiene og Frp går i «klinsj med hverandre» uten å si at de foretrekker en regjering fra motsatt side, kan Høyre kunne danne regjering alene.

Stanghelle: En teoretisk mulighet for å løse den gordiske samarbeidsknuten på borgerlig side. Forutsetningen er imidlertid et langt sterkere Høyre enn dagens målinger tyder på. Kåre Willoch ledet en ren Høyre-regjering i årene 1981–1983.

4. KrF bytter side og bidrar til regjering på motsatt side

Det er en teoretisk mulighet for å få en Ap-ledet regjering selv om det blir borgerlig flertall. Det forutsetter at KrF foretrekker en slik konstellasjon.

Stanghelle: Lite sannsynlig, men ikke helt utenkelig. I alle fall hvis det oppstår et stadig forsuret samarbeidsklima utover i stortingsperioden. KrF-ledelsen står i så fall overfor en vanskelig pedagogisk oppgave i møte med egne velgere.

5. De minst sannsynlige alternativene

Høyre, Frp, KrF og Venstre oppfyller Erna Solbergs drøm om å regjere sammen. Høyre, Frp og Venstre velger å regjere sammen uten KrF.

Stanghelle: De siste fire årene har avstanden mellom Frp og sentrumspartiene snarere økt enn minsket. I dag fremstår de snarere som hovedmotstandere på helt sentrale politikkområder. Det er dessuten meget lite sannsynlig at et lite Venstre går i regjering med Frp.

SCENARIO 2: DE BORGERLIGE MISTER FLERTALLET

Hvis de fire borgerlige partiene mister flertallet, kan det dannes ulike andre flertallskonstellasjoner. Ap, Sp og SV kan få flertall alene. De tre partiene kan også komme til å bli avhengig av stortingsrepresentanter fra enten MDG eller Rødt eller begge for å frata de borgerlige partiene flertallet.

Dette er tenkelige regjeringsalternativer:

1. Ap og Sp danner regjering

Jonas Gahr Støres og Trygve Slagsvold Vedums parti kan danne regjering alene. De to partiene satt i samme regjering fra 2005 til 2013 og har fortsatt et tett samarbeid i opposisjon. Selv om de eventuelt vil være avhengig av Rødt, MDG og SV for å overta makten, kan de like gjerne hente støtte fra Venstre og KrF i praktisk politikk.

Stanghelle: Sp insisterer på å gå i regjering. Det vil trolig også Ap være mest interessert i. Akkurat nå ser dette ut som det mest sannsynlige alternativet hvis Solberg-regjeringen mister flertallet. En slik konstellasjon vil også gi en Støre-regjering størst manøvreringsrom til begge sider.

2. Ap, Sp og SV danner regjering

De rødgrønne partiene driver ikke felles valgkamp i år, men kan igjen komme til å gjenoppta det rødgrønne samarbeidet som de hadde frem til 2013. Men SV har stilt ultimative krav for å regjere sammen med disse partiene.

Stanghelle: Da må disse tre partiene ha et flertall bak seg. SV sliter fortsatt med senvirkninger etter de åtte rødgrønne regjeringsårene, og regjeringslysten er liten.

3. Ap, Sp og KrF danner regjering

Ap-leder Jonas Gahr Støre har tydelig uttalt at han ønsker et Ap-sentrumsamarbeid som gjerne inkluderer KrF. Hvis den borgerlige blokken mister det flertallet KrF nå er en del av, kan KrF komme til å bytte side. Det vil kunne skje i høst eller senere i perioden. Alternativet for Knut Arild Hareides parti er opposisjonstilværelse i ytterligere fire år etter å ha sittet utenfor regjeringskontorene siden 2005.

Stanghelle: Knut Arild Hareide vil neppe gå inn i en Ap-ledet regjering rett etter valget. Det er nok ikke resten av partiet modent for, selv om partilederen kan være det. Men dette kan åpne seg som en mulighet senere i perioden hvis disse tre partiene har flertall sammen. Da kan KrF-ledelsen argumentere med at de holder SV (og Rødt) unna politisk makt.

4. Ap danner regjering alene

Hvis en Ap-ledet regjering ikke klarer å få flertall selv om den samarbeider med ett eller to andre partier, kan partiet også velge å danne regjering alene.

Stanghelle: Det er avhengig av et godt valgresultat kombinert med en kaotisk samarbeidssituasjon på rødgrønn side. En slik regjering vil ha et svakt parlamentarisk grunnlag, men stort manøvreringsrom både til venstre og høyre.

5. De minst sannsynlige alternativene

Ap, Sp, SV og KrF danner regjering. Ap, Sp, SV og Rødt eller MDG regjerer sammen.

Stanghelle: KrF har sagt tydelig nei til SV-samarbeid. Ap-lederen har sagt et like tydelig nei til å ta Rødt og/eller MDG inn i regjering.

Støttepartier kan finnes utenfor blokken

Det flertallet som slipper enten Jonas Gahr Støre eller Erna Solberg inn i regjeringskontorene, behøver ikke bli faste støttespillere. Den type samarbeidsavtale Solberg-regjeringen har hatt med KrF og Venstre, er et nytt fenomen.

Fordi ingen av de to statsministerkandidatene har en sammensveiset blokk bak seg, kan begge regjere med støtte fra ulike partier når de først har overtatt makten.

Eksempelvis vil Jonas Gahr Støre kunne være avhengig av enten MDG eller Rødt eller begge for å bli statsminister. De vil nemlig foretrekke ham fremfor en Høyre-Frp-regjering.

Men etter at Støre eventuelt har overtatt, er det minst like sannsynlig at KrF og Venstre vil bidra til å stemme for f.eks. et statsbudsjett enn Rødt eller MDG.

Harald Stanghelle forklarer hvorfor:

En mindretallsregjering kan hente støtte fra sak til sak. Arbeiderpartiet står i den økonomiske politikken mye nærmere de to sentrumspartiene enn MDG og Rødt. Gro Harlem Brundtlands mindretallsregjeringer gjorde alltid opp statsbudsjettet med sentrum, og Bondevik II-regjeringen vekslet mellom Ap og Frp for å få budsjettene gjennom. En mindretallsregjering uten en fast avtale i Stortinget er ikke låst til noen partier. Her gjelder det muliges kunst.

• Hvilket parti er du mest enig med? Ta Aftenpostens valgomat og sjekk.